Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Kongebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Salomos embetsmenn
4Salomo var nå konge over hele Israel.  2 Dette var hans øverste embetsmenn: Asarja, sønn av Sadok, var prest;  3 Elihoref og Ahia, sønner av Sjisja, var riksskrivere; Josjafat, sønn av Ahilud, var kansler;  4 Benaja, sønn av Jojada, var hærfører; Sadok og Abjatar var prester;  5 Asarja, sønn av Natan, var oppsynsmann over fogdene; Sabud, sønn av presten Natan, var kongens venn;  6 Ahisjar var borgherre; Adoniram, sønn av Abda, var oppsynsmann over dem som gjorde pliktarbeid.
   
 7 Salomo hadde tolv fogder over hele Israel. De skulle sørge for matforsyningene til kongen og hans hoff. Hver sin måned i året skulle de sørge for det.  8 Dette er navnene deres: Ben-Hur, i fjellandet Efraim;  9 Ben-Deker, i Makas, Sjaalvim, Bet-Sjemesj, Elon og Bet-Hanan; 10 Ben-Hesed, i Arubbot – han hadde Soko og hele Hefer-landet; 11 Ben-Abinadab hadde hele Dor-høylandet – han var gift med Tafat, datter av Salomo; 12 Baana, sønn av Ahilud, hadde Taanak, Megiddo og hele Bet-Sjean, som ligger ved Saretan, nedenfor Jisreel, fra Bet-Sjean til Abel-Mehola og bortenfor Jokmeam; 13 Ben-Geber i Ramot i Gilead – han hadde teltbyene til Ja'ir, sønn av Manasse, i Gilead, og Argob-området i Basan, seksti store byer med murer og bronsebommer; 14 Ahinadab, sønn av Iddo, hadde Mahanajim; 15 Ahimaas hadde Naftali – også han var gift med en av Salomos døtre, Basmat; 16 Baana, sønn av Husjai, i Asjer og Alot; 17 Josjafat, sønn av Paruah, i Jissakar; 18 Sjimi, sønn av Ela, i Benjamin; 19 Geber, sønn av Uri, i Gilead-landet, det landet som hadde tilhørt amorittkongen Sihon og Basan-kongen Og. Dessuten var det en fogd i Juda.
Salomos makt og visdom
20 Folket i Juda og Israel var tallrikt som sanden ved havet. De spiste og drakk og var glade. 21 Salomo hersket over alle kongerikene fra Eufrat til filisterlandet og helt til grensen mot Egypt. De betalte skatt og sto under ham så lenge han levde.
   
22 Til matlaging hos Salomo gikk det hver dag med tretti kor fint mel og seksti kor grovt mel, 23 ti gjødde okser, tjue okser på beite og hundre sauer og i tillegg hjorter, gaseller, dådyr og gjødde gjess. 24 For han hersket over alt land vest for Eufrat, fra Tifsah til Gaza, over alle kongene vest for Eufrat, og han hadde fred på alle kanter rundt omkring. 25 I Juda og Israel, fra Dan til Beer-Sjeba, satt hver mann trygt under sin vinstokk og sitt fikentre så lenge Salomo levde. 26 Salomo hadde førti tusen stallplasser til sine vognhester og tolv tusen ryttere.
   
27 De tolv fogdene sørget hver sin måned for matforsyningene til kong Salomo og alle som spiste ved hans bord. De lot det ikke skorte på noe. 28 De skulle også etter tur gi bygg og halm til hestene og trekkdyrene der de befant seg.
   
29 Gud ga Salomo visdom, særdeles stor innsikt og en forstand som favnet like vidt som sanden ved havets bredd. 30 Salomos visdom overgikk all visdom i Østen og Egypt. 31 Han var visere enn noe annet menneske, visere enn Etan av Esrah-ætten og Mahols sønner Heman, Kalkol og Darda. Hans navn var kjent blant alle folkeslagene rundt omkring. 32 Salomo formet tre tusen ordspråk, og tallet på hans sanger var ett tusen og fem. 33 Han diktet om trærne, fra sederen på Libanon til isopen som vokser ut av muren, og han talte om fe og fugler, krypdyr og fisker. 34 De kom fra alle folkeslag for å høre Salomos visdom, fra alle kongene på jorden som hadde hørt om hans visdom.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

13. august 2022

Dagens bibelord

1. Mosebok 25,21–34

Les i nettbibelen

21Isak ba til Herren for sin kone, for hun var barnløs. Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans kone, ble med barn. 22Men da barna sloss med hverandre inne i henne, sa hun: «Hvorfor hender det meg noe slikt?» Og hun gikk for å søke råd hos Herren. ... Vis hele teksten

21Isak ba til Herren for sin kone, for hun var barnløs. Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans kone, ble med barn. 22Men da barna sloss med hverandre inne i henne, sa hun: «Hvorfor hender det meg noe slikt?» Og hun gikk for å søke råd hos Herren. 23Herren sa til henne: «To folkeslag er i ditt morsliv, to folk skal skilles før de blir født. Det ene blir sterkere enn det andre, den eldste skal tjene den yngste.» 24Da tiden kom og hun skulle føde, var det tvillinger i morslivet hennes. 25Den første som kom, var rød og hårete som en fell over hele kroppen. De kalte ham Esau. 26Så kom broren; han holdt Esau i hælen med hånden. Derfor kalte de ham Jakob. Isak var seksti år gammel da de ble født. 27Guttene vokste opp, og Esau ble en dyktig jeger, en mann som holdt til ute på marken. Jakob ble en rolig mann som holdt seg ved teltene. 28Isak elsket Esau, for Isak spiste gjerne kjøtt av vilt; men Rebekka elsket Jakob. 29En gang Jakob holdt på å koke suppe, kom Esau hjem fra marken. Han var sliten. 30Esau sa til Jakob: «Skynd deg, gi meg noe å spise av det røde, det røde du har der, for jeg er sliten!» Derfor kalte de ham Edom. 31Men Jakob sa: «Først må du selge meg førstefødselsretten din!» 32Esau svarte: «Se, jeg holder på å dø! Hva skal jeg med førstefødselsretten?» 33«Sverg på det først!» sa Jakob. Så sverget han og solgte førstefødselsretten sin til Jakob. 34Da ga Jakob ham brød og linsesuppe. Han spiste og drakk, reiste seg og gikk. Slik viste Esau forakt for førstefødselsretten.