Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Andre Krønikebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Salomo forbereder byggingen av templet
2Salomo tenkte nå på å bygge et hus for Herren og en kongebolig for seg selv.  2 Han skrev derfor ut 70 000 mann til bærere, 80 000 mann til å hogge stein i fjellet og 3 600 mann til å ha oppsyn med arbeidsfolkene.  3 Så sendte Salomo bud til Hiram, kongen i Tyrus, og sa: «Gjør nå for meg det samme som du gjorde for min far David, da du sendte ham sedertre, så han kunne bygge seg et hus til å bo i.  4 Nå vil jeg bygge et hus for Herren min Gud og innvie det til ham, så vi kan brenne velluktende røkelse for hans åsyn, daglig legge fram skuebrød og bære fram brennoffer morgen og kveld på sabbatsdagene, nymånedagene og høytidene for Herren vår Gud, som det er pålagt Israel for alle tider.  5 Og det huset jeg vil bygge, skal være stort; for vår Gud er større enn alle guder.  6 Men hvem er i stand til å bygge et hus for ham? Himmelen, den høye himmel, rommer ham ikke. Og hvem er jeg? Kan jeg bygge noe hus for ham? Det måtte da være til å bære fram offer i.  7 Så send meg nå en dyktig håndverker som kan arbeide i gull og sølv, i bronse og jern, i purpurrød, karmosinrød og fiolett ull, en som skjønner seg på treskjæring. Han skal arbeide sammen med de kyndige menn som jeg har her i Juda og Jerusalem, og som min far David satte til dette.  8 Send meg også sedertre, sypress- og sandeltre fra Libanon! Jeg vet jo at dine menn forstår seg på å felle trær på Libanon; og mine folk skal arbeide sammen med dine.  9 De må skaffe meg mye tømmer; for det huset jeg vil bygge, skal være stort og prektig. 10 Til livsopphold for dine menn, tømmerhoggerne som feller trærne, vil jeg gi tjue tusen kor hvete, tjue tusen kor bygg, tjue tusen bat vin og tjue tusen bat olje.»
   
11 Hiram, kongen i Tyrus, svarte i et brev som han sendte til Salomo: «Fordi Herren elsker sitt folk, har han satt deg til konge over det.» 12 Og Hiram skrev videre: «Lovet være Herren, Israels Gud, han som skapte himmelen og jorden, fordi han har gitt kong David en vis sønn, som har slik innsikt og forstand at han kan bygge et hus for Herren og en kongebolig for seg selv. 13 Nå sender jeg deg en klok og kyndig mann, en mester som er i min tjeneste. 14 Han er sønn til en kvinne av Dans ætt, men hans far er fra Tyrus. Han skjønner seg på arbeid i gull og sølv, bronse og jern, stein og tre, i purpurrød og fiolett ull, i lin og karmosinrød ull. Han er også kyndig i all slags treskjæring og kan tenke ut og lage alle de kunstverk du setter ham til sammen med dine kunstnere og de kunstnerne som var hos din far David, min herre. 15 Nå kan du sende dine tjenere hveten og bygget, oljen og vinen som du har talt om. 16 Så skal vi hogge så mange trær på Libanon som du trenger, og føre dem i flåter på sjøen til Jaffa. Siden kan du selv sørge for å få dem opp til Jerusalem.»
   
17 Salomo lot nå alle innflytterne i Israel telle – det var etter den tellingen hans far David hadde foretatt – og det viste seg at det var 153 600 mann. 18 Av dem gjorde han 70 000 til bærere, 80 000 til steinhoggere i fjellet og 3 600 til oppsynsmenn som skulle få folk til å arbeide.
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

04. desember 2022

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? ... Vis hele teksten

1La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? 3Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. 4Og dit jeg går, vet dere veien.» 5Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» 6Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. 7Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.» 8Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: ‘Vis oss Far’? 10Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger. 11Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld. 12Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til Far. 13Og det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Faderen skal bli æret gjennom Sønnen. 14Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! 2I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk? ... Vis hele teksten

1Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! 2I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk? 3Og når eg har gått og gjort klar ein stad til dykk, kjem eg att og tek dykk til meg, så de skal vera der eg er. 4Og dit eg går, veit de vegen.» 5Tomas seier til han: «Herre, vi veit ikkje kvar du går; korleis kan vi då vita vegen?» 6Jesus seier: «Eg er vegen, sanninga og livet. Ingen kjem til Far utan gjennom meg. 7Har de kjent meg, skal de òg kjenna Far min. Frå no av kjenner de han og har sett han.» 8Filip seier til han: «Herre, syn oss Far, det er nok for oss.» 9Jesus svarar: «No har eg vore så lang ei tid saman med dykk, og du kjenner meg ikkje, Filip? Den som har sett meg, har sett Far. Korleis kan du då seia: ‘Syn oss Far’? 10Trur du ikkje at eg er i Far og Far i meg? Dei ord eg talar til dykk, har eg ikkje frå meg sjølv; det er Far som er i meg og gjer sine gjerningar. 11Tru meg: Eg er i Far og Far i meg. Om ikkje for anna, så tru det for gjerningane skuld. 12Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Den som trur på meg, skal gjera dei gjerningane som eg gjer, ja, større gjerningar enn dei, for eg går til Far. 13Og det de bed om i mitt namn, vil eg gjera, så Faderen skal bli herleggjord gjennom Sonen. 14Bed de meg om noko i mitt namn, så skal eg gjera det.

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1Allos din váibmu lehko leabuheapme. Oskot Ipmilii ja oskot munnje. 2Mu Áhči viesus leat ollu lanjat. Dajašingo mun muđui ahte manan gárvvistit didjiide saji? ... Vis hele teksten

1Allos din váibmu lehko leabuheapme. Oskot Ipmilii ja oskot munnje. 2Mu Áhči viesus leat ollu lanjat. Dajašingo mun muđui ahte manan gárvvistit didjiide saji? 3Mun manan gárvvistit didjiide saji, muhto boađán fas ruoktot ja vieččan din lusan, vai dii lehpet doppe gos mun lean. 4Ja dii gal diehtibehtet geainnu dohko gosa mun manan.” 5Tomas dajai sutnje: “Hearrá, eat mii dieđe gosa don manat. Mo mii de sáhttit diehtit geainnu?” 6Jesus vástidii: “Mun lean geaidnu, duohtavuohta ja eallin. Ii oktage boađe Áhči lusa muđui go mu bokte. 7Jos dii dovdabehtet mu, de oahppabehtet dovdat maiddái mu Áhči. Dii dovdabehtet su juo dál, diihan lehpet oaidnán su.” 8Filip dajai sutnje: “Hearrá, divtte min oaidnit Áhči, de das lea midjiide galle.” 9Jesus vástidii: “Itgo don, Filip, dovdda mu, vaikko mun lean leamaš juo ná guhká din luhtte? Gii lea oaidnán mu, dat lea oaidnán Áhči. Mo don de sáhtát dadjat: ‘Divtte min oaidnit Áhči’? 10Itgo don oskko ahte mun lean Áhči siste ja Áhčči lea mu siste? Go mun sártnun didjiide, de mun in sártno iešalddán: Áhčči lea mu siste ja dahká iežas daguid. 11Oskot munnje go mun cealkkán ahte mun lean Áhči siste ja Áhčči lea mu siste. Jos dii muđui ehpet oskko, de oskot mu daguid dihte. 12Duođaid, duođaid, mun cealkkán didjiide: Dat gii osku munnje, dahká daid daguid maid mun dagan, ja velá stuoribuidge, dasgo mun manan Áhči lusa. 13Ja maid ihkinassii dii átnubehtet mu nammii, dan mun dagan, vai Áhčči hearvásin dahkkojuvvo Bártni bokte. 14Juos dii átnubehtet juoidá mu nammii, de mun dagan dan.