Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Andre Krønikebok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Kong Ussia i Juda 26Hele folket i Juda tok Ussia, som da var seksten år gammel, til konge etter hans far Amasja. 2 Det var han som vant byen Eilat tilbake til Juda og befestet den, etter at kongen var gått til hvile hos sine fedre. 3 Ussia var seksten år da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i femtito år. Hans mor het Jekolja og var fra Jerusalem. 4 Ussia gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik hans far Amasja hadde gjort. 5 Han søkte Gud så lenge Sakarja levde, han som forsto seg på gudssyner. Og så lenge han søkte Herren, ga Gud ham fremgang. 6 Ussia dro ut og gikk til krig mot filisterne. Han rev ned bymurene i Gat, Jabne og Asjdod. Siden bygde han byer ved Asjdod og andre steder hos filisterne. 7 Gud hjalp ham mot filisterne, mot de araberne som bodde i Gur-Baal, og mot me'unittene. 8 Ammonittene kom med gaver til Ussia, og ryktet om ham nådde helt til Egypt; for han var blitt svært mektig. 9 Ussia bygde tårn i Jerusalem, på Hjørneporten og Dalporten og på murvinkelen. Slik forsterket han dem. 10 Han bygde også tårn i ørkenen og hogg ut mange brønner, for han hadde stor buskap både i lavlandet og på høysletten. Dessuten hadde han bønder og vindyrkere i fjellene og i hagene; for han hadde hjerte for jorden. 11 Ussia hadde en stridsdyktig hær, som dro ut i krig i avdelinger som var mønstret og talt av skriveren Je'uel og tilsynsmannen Maaseja, under ledelse av Hananja, en av kongens stormenn. 12 Familieoverhodene som var tapre krigere, utgjorde i alt 2600. 13 Under dem sto en hær på 307 500 mann. Med kraft og styrke hjalp de kongen i krig mot fienden. 14 Hele denne hæren utrustet Ussia med skjold og spyd, hjelmer og brynjer, buer og slyngesteiner. 15 I Jerusalem fikk han utviklet nye og sinnrike krigsmaskiner. De skulle stå på tårnene og hjørnene av muren og brukes til å skyte ut piler og store steiner. Slik ble kongens navn kjent vidt omkring, for han fikk hjelp på underfullt vis så han fikk stor makt. 16 Men da han hadde fått stor makt, ble hjertet hans ødelagt av hovmod. Han var troløs mot Herren sin Gud. Han gikk inn i Herrens tempel for å brenne røkelse på røkelsesalteret. 17 Men presten Asarja gikk inn etter ham sammen med Herrens prester, åtti modige menn. 18 De stilte seg i veien for kong Ussia og sa til ham: «Du har ikke lov til å brenne røkelse for Herren, Ussia. Det kan bare prestene gjøre, Arons sønner som er helliget til det. Gå ut av helligdommen! For du har vært troløs, og det gir deg ingen ære hos Herren din Gud.» 19 Da ble Ussia sint der han sto med en røkelsesskål i hånden, klar til å brenne røkelse. Men da han ble sint på prestene, brøt det ut hudsykdom på pannen hans. Dette skjedde foran prestene ved røkelsesalteret i Herrens hus. 20 Da øverstepresten Asarja og alle de andre prestene vendte seg mot ham, så de at han hadde en hudsykdom i pannen. De skyndte seg å jage ham bort derfra. Selv var han også snar til å komme seg ut, for Herren hadde rørt ved ham. 21 Siden led kong Ussia av denne hudsykdommen til sin dødsdag. Han måtte bo i et hus for seg selv fordi han var rammet av hudsykdom, og han var utestengt fra Herrens hus. Hans sønn Jotam styrte kongeborgen og folket i landet. 22 Det som ellers er å fortelle om Ussia fra først til sist, har profeten Jesaja, sønn av Amos, skrevet opp. 23 Ussia gikk til hvile hos sine fedre. Han ble gravlagt ute på kongenes gravplass. For de sa: «Han var angrepet av hudsykdom.» Hans sønn Jotam ble konge etter ham. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
24. mars 2023
46Da sa Maria: 47og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. 48For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. ... Vis hele teksten
46Da sa Maria: 47og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. 48For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. 50Fra slekt til slekt varer hans miskunn over dem som frykter ham. 51Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet. 52Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave. 53Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg. 54Han tok seg av Israel, sin tjener, og husket på sin miskunn 55slik han lovet våre fedre, Abraham og hans ætt, til evig tid.» 56Maria ble hos Elisabet i omkring tre måneder. Så vendte hun hjem.
46Då sa Maria: 47og mi ånd frydar seg i Gud, min frelsar. 48For han har sett til si tenestekvinne i hennar fattigdom. Og sjå, frå no av skal alle slekter prisa meg sæl, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; heilagt er hans namn. ... Vis hele teksten
46Då sa Maria: 47og mi ånd frydar seg i Gud, min frelsar. 48For han har sett til si tenestekvinne i hennar fattigdom. Og sjå, frå no av skal alle slekter prisa meg sæl, 49for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; heilagt er hans namn. 50Frå slekt til slekt varer hans miskunn over dei som ottast han. 51Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spreidde dei som bar hovmodstankar i hjartet. 52Han støytte stormenn ned frå trona og lyfte opp dei låge. 53Han metta dei svoltne med gode gåver, men sende dei rike tomhendte frå seg. 54Han tok seg av Israel, sin tenar, og kom i hug si miskunn 55slik han lova våre fedrar, Abraham og hans ætt, til evig tid.» 56Maria vart verande hos Elisabet i om lag tre månader; så reiste ho heim att.
46Dalle Maria celkkii: Mu siellu máidnu Hearrá, 47ja mu vuoigŋa ávvuda Ipmila, mu beasti, dihte. 48Dasgo son lea geahččan vuollegis bálvaleaddjásis. Dás maŋás buot buolvvat máidnot mu ávdugassan, 49dasgo Veagalaš lea dahkan munnje stuorra daguid, bassi lea su namma. ... Vis hele teksten
46Dalle Maria celkkii: Mu siellu máidnu Hearrá, 47ja mu vuoigŋa ávvuda Ipmila, mu beasti, dihte. 48Dasgo son lea geahččan vuollegis bálvaleaddjásis. Dás maŋás buot buolvvat máidnot mu ávdugassan, 49dasgo Veagalaš lea dahkan munnje stuorra daguid, bassi lea su namma. 50Buolvvas bulvii su váibmoláđisvuohta bistá sidjiide geat ballet sus. 51Son dahká veagalaš daguid gieđainis, son biđge sin geain leat čeavlás jurdagat váimmus. 52Son norddasta ráđđejeddjiid sin truvnnuin ja alida vuollegaččaid. 53Son biebmá nealguid buriid attáldagaiguin, muhto riggáid son vuolggaha eret guoros gieđaid. 54Son veahkeha bálvaleaddjis Israela ja muitá iežas árpmu, 55nugo lohpidii min áhčiide, Abrahamii ja su sohkii, agálaš áigái. 56Maria orui Elisabeta luhtte lahka golbma mánu ja máhcai dasto ruoktot.