Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Andre Krønikebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Prestenes og levittenes tjeneste ordnes
31Da de var ferdige med alt dette, drog alle de israelittene som var med, ut til byene i Juda. De knuste steinstøttene, hogg i stykker Asjera-pælene og rev ned offerhaugene og altrene, ikke bare i hele Juda, men også i Benjamin, Efraim og Manasse, til det ikke var noe igjen av dem. Så vendte alle israelittene hjem til sine byer, hver til sin eiendom.
   
 2 Siden ordnet Hiskia prestenes og levittenes skift slik det hadde vært før. Hver av dem fikk sin særskilte oppgave med å bære fram brennoffer og måltidsoffer, holde gudstjeneste og synge Herrens lov og pris ved portene til Herrens leir.  3 Kongen gav en del av sin eiendom til brennofrene som skulle bæres fram hver morgen og kveld, på sabbatsdagene, nymånedagene og høytidene, slik det er foreskrevet i Herrens lov.  4 Han bød også folket som bodde i Jerusalem, å gi prestene og levittene den del de skulle ha, så de kunne holde fast ved Herrens lov.
   
 5 Da dette påbudet ble kjent, kom israelittene med førstegrøde i stor mengde, av korn og most, olje og honning og alt de ellers dyrket på jorden. De bar fram rikelig tiende av alt.  6 De israelitter og judeere som bodde i Judas byer, gav også tiende av storfe og småfe og kom med hellige gaver som var viet til Herren deres Gud. De bar dem fram og la dem i haug etter haug.  7 De begynte å legge opp haugene i den tredje måneden, og i den sjuende ble de ferdige.  8 Da Hiskia og stormennene kom og fikk se haugene, priste de Herren og hans folk Israel.  9 Og da Hiskia spurte seg for hos prestene og levittene om disse haugene, 10 svarte øverstepresten Asarja som tilhørte Sadoks ætt: «Siden de begynte å komme med gaver til Herrens hus, har vi spist oss mette og fått rikelig til overs. Herren har velsignet sitt folk. Derfor har vi alt dette igjen.»
   
11 Da gav Hiskia påbud om at det skulle innredes lagerrom i Herrens hus. Og da det var gjort, 12 kom folket ærlig og redelig med avgifter, tiende og hellige gaver og la dem der. Den som hadde tilsyn med dette, var levitten Konanja og nest etter ham hans bror Sjimi. 13 Men under Konanja og hans bror Sjimi stod andre tilsynsmenn: Jehiel, Asasja, Nahat, Asael, Jerimot, Josabad, Eliel, Jismakja, Mahat og Benaja. De var oppnevnt av kong Hiskia og Asarja, som hadde overoppsyn med Guds hus. 14 Levitten Kore, sønn av Jimna, som var vokter ved østporten, hadde tilsyn med de frivillige gavene til Gud. Han skulle dele ut Herrens offergaver og de høyhellige gavene som ble viet til ham. 15 Under ham stod Eden, Minjamin, Jesjua, Sjemaja, Amarja og Sjekanja. De skulle være tillitsmenn i prestenes byer og dele ut gavene til sine brødre, både store og små, i skift for skift, 16 til alle menn og gutter som var tre år eller mer, enten de var oppført i ættelistene eller ikke, alle som dag etter dag kom til Herrens hus for å utføre den tjeneste de hadde plikt til, hver i sitt skift.
   
17 Prestene var ført opp i listene etter sine familier, men levittene fra tjueårsalderen og oppover etter de plikter de hadde i hver sine skift. 18 Alle var oppført med hele sin familie, med koner, sønner og døtre; for med troskap skulle de vie seg til det hellige. 19 For de prestene, Aron-sønnene, som bodde på markene utenfor sine byer, var det i hver by oppnevnt noen menn som skulle dele ut det som tilkom alle menn og gutter av presteætt og alle som var ført opp i levittenes lister.
   
20 Slik gikk Hiskia fram i hele Juda. Han gjorde det som Herren hans Gud holdt for godt og rett og sant. 21 I alt han tok seg fore, enten det gjaldt tjenesten i Guds hus eller loven og budene, la han vinn på å tjene sin Gud av hele sitt hjerte, og det lyktes for ham.
   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

04. desember 2022

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? ... Vis hele teksten

1La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? 3Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. 4Og dit jeg går, vet dere veien.» 5Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» 6Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. 7Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.» 8Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: ‘Vis oss Far’? 10Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger. 11Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld. 12Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til Far. 13Og det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Faderen skal bli æret gjennom Sønnen. 14Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! 2I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk? ... Vis hele teksten

1Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! 2I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk? 3Og når eg har gått og gjort klar ein stad til dykk, kjem eg att og tek dykk til meg, så de skal vera der eg er. 4Og dit eg går, veit de vegen.» 5Tomas seier til han: «Herre, vi veit ikkje kvar du går; korleis kan vi då vita vegen?» 6Jesus seier: «Eg er vegen, sanninga og livet. Ingen kjem til Far utan gjennom meg. 7Har de kjent meg, skal de òg kjenna Far min. Frå no av kjenner de han og har sett han.» 8Filip seier til han: «Herre, syn oss Far, det er nok for oss.» 9Jesus svarar: «No har eg vore så lang ei tid saman med dykk, og du kjenner meg ikkje, Filip? Den som har sett meg, har sett Far. Korleis kan du då seia: ‘Syn oss Far’? 10Trur du ikkje at eg er i Far og Far i meg? Dei ord eg talar til dykk, har eg ikkje frå meg sjølv; det er Far som er i meg og gjer sine gjerningar. 11Tru meg: Eg er i Far og Far i meg. Om ikkje for anna, så tru det for gjerningane skuld. 12Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Den som trur på meg, skal gjera dei gjerningane som eg gjer, ja, større gjerningar enn dei, for eg går til Far. 13Og det de bed om i mitt namn, vil eg gjera, så Faderen skal bli herleggjord gjennom Sonen. 14Bed de meg om noko i mitt namn, så skal eg gjera det.

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1Allos din váibmu lehko leabuheapme. Oskot Ipmilii ja oskot munnje. 2Mu Áhči viesus leat ollu lanjat. Dajašingo mun muđui ahte manan gárvvistit didjiide saji? ... Vis hele teksten

1Allos din váibmu lehko leabuheapme. Oskot Ipmilii ja oskot munnje. 2Mu Áhči viesus leat ollu lanjat. Dajašingo mun muđui ahte manan gárvvistit didjiide saji? 3Mun manan gárvvistit didjiide saji, muhto boađán fas ruoktot ja vieččan din lusan, vai dii lehpet doppe gos mun lean. 4Ja dii gal diehtibehtet geainnu dohko gosa mun manan.” 5Tomas dajai sutnje: “Hearrá, eat mii dieđe gosa don manat. Mo mii de sáhttit diehtit geainnu?” 6Jesus vástidii: “Mun lean geaidnu, duohtavuohta ja eallin. Ii oktage boađe Áhči lusa muđui go mu bokte. 7Jos dii dovdabehtet mu, de oahppabehtet dovdat maiddái mu Áhči. Dii dovdabehtet su juo dál, diihan lehpet oaidnán su.” 8Filip dajai sutnje: “Hearrá, divtte min oaidnit Áhči, de das lea midjiide galle.” 9Jesus vástidii: “Itgo don, Filip, dovdda mu, vaikko mun lean leamaš juo ná guhká din luhtte? Gii lea oaidnán mu, dat lea oaidnán Áhči. Mo don de sáhtát dadjat: ‘Divtte min oaidnit Áhči’? 10Itgo don oskko ahte mun lean Áhči siste ja Áhčči lea mu siste? Go mun sártnun didjiide, de mun in sártno iešalddán: Áhčči lea mu siste ja dahká iežas daguid. 11Oskot munnje go mun cealkkán ahte mun lean Áhči siste ja Áhčči lea mu siste. Jos dii muđui ehpet oskko, de oskot mu daguid dihte. 12Duođaid, duođaid, mun cealkkán didjiide: Dat gii osku munnje, dahká daid daguid maid mun dagan, ja velá stuoribuidge, dasgo mun manan Áhči lusa. 13Ja maid ihkinassii dii átnubehtet mu nammii, dan mun dagan, vai Áhčči hearvásin dahkkojuvvo Bártni bokte. 14Juos dii átnubehtet juoidá mu nammii, de mun dagan dan.