Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Andre Samuelsbok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24

< Forrige kapittelNeste kapittel >
3Krigen mellom Sauls hus og Davids hus ble langvarig. David ble sterkere og sterkere, mens Saul ble svakere og svakere.
David får sønner i Hebron
 2 David fikk disse sønnene mens han var i Hebron: Den første var Amnon, som han fikk med Ahinoam fra Jisreel.  3 Den andre var Kilab, som han fikk med Abigajil, hun som hadde vært gift med Nabal fra Karmel. Den tredje var Absalom, sønn av Maaka, som var datter av kong Talmai i Gesjur.  4 Den fjerde var Adonja, sønn av Haggit. Den femte var Sjefatja, sønn av Abital.  5 Den sjette var Jitream, sønn av Davids kone Egla. Disse sønnene fikk David mens han bodde i Hebron.
Abner går over til David
 6 Så lenge krigen mellom Sauls hus og Davids hus varte, fikk Abner mer og mer makt i Sauls hus.
   
 7 Saul hadde hatt en medhustru som het Rispa og var datter av Ajja. Isjbosjet sa til Abner: «Hvorfor har du vært sammen med min fars medhustru?»  8 Abner ble brennende harm over det Isjbosjet sa. «Er jeg et hundehode fra Juda?» sa han. «Inntil i dag har jeg vist troskap mot din far Sauls hus, mot hans slektninger og venner. Jeg har sørget for at du ikke skulle falle i Davids hånd, og nå krever du meg til regnskap for denne kvinnens skyld.  9 Måtte Gud la det gå meg ille både nå og siden om jeg ikke gjør slik mot David som Herren med ed har lovet ham. 10 Jeg vil ta kongedømmet fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Beer-Sjeba.» 11 Isjbosjet våget ikke å svare et ord, så redd var han for Abner.
   
12 Abner sendte noen budbærere til David i sitt sted. De skulle si: «Hvem er det landet tilhører? Slutt pakt med meg, så skal jeg hjelpe deg og få hele Israel over på din side.» 13 David svarte: «Godt, jeg skal slutte pakt med deg. Bare én ting krever jeg av deg: Vis deg ikke for mine øyne uten at du har med deg Sauls datter Mikal når du kommer.»
   
14 David sendte budbærere til Isjbosjet, Sauls sønn. De skulle si: «Gi meg tilbake Mikal, min kone, som jeg vant meg til brud med hundre filisterforhuder.» 15 Isjbosjet sendte da bud og tok henne fra mannen hennes, Paltiel, sønn av Lajisj. 16 Mannen fulgte med. Han gikk gråtende bak henne helt til de kom til Bahurim. Der sa Abner til ham: «Gå hjem igjen!» Da snudde Paltiel.
   
17 Abner snakket med de eldste i Israel og sa: «Flere ganger har dere forsøkt å få David til konge. 18 Gjør nå alvor av det! For Herren har sagt om David: Gjennom min tjener David vil jeg berge mitt folk Israel fra filisterne og alle de andre fiendene deres.» 19 Abner snakket også med benjaminittene. Så dro han til Hebron for å fortelle David alt det som israelittene og alle benjaminittene hadde vedtatt.
   
20 Da Abner kom til David i Hebron med et følge på tjue mann, holdt David et gjestebud for ham og mennene som var med ham. 21 Abner sa til David: «Nå vil jeg dra av sted og samle hele Israel for deg, herre konge. Så vil de slutte pakt med deg, og du kan være konge over hele det riket du ønsker deg.» David lot Abner fare, og han dro bort i fred.
Drapet på Abner
22 På samme tid kom Davids menn og Joab tilbake fra plyndringstokt, og de hadde stort bytte med seg. Abner var ikke lenger hos David i Hebron, for David hadde latt ham fare, og han var dratt bort i fred. 23 Da Joab var vel hjemme igjen med hele hæren, kom det noen og sa til ham: «Abner, sønn av Ner, kom til kongen, og han lot ham dra bort i fred.» 24 Da gikk Joab til kongen og sa: «Hva har du gjort? Når Abner kommer til deg, lar du ham da dra sin vei? 25 Du kjenner vel Abner, sønn av Ner? Han kom hit bare for å lure deg og for å få greie på hvor du ferdes, og hva du gjør.»
   
26 Da Joab kom ut igjen fra David, sendte han budbærere etter Abner og fikk ham til å snu ved Sira-brønnen. Men det visste ikke David. 27 Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i byporten for å snakke uforstyrret med ham. Der stakk han Abner i magen og drepte ham for å hevne sin bror Asael.
   
28 Siden fikk David høre om dette. Han sa: «Jeg og mitt kongedømme er for alltid uten skyld for Herren i drapet på Abner, sønn av Ner. 29 Måtte hans blod strømme over Joabs hode og hele hans fars hus. Måtte det i Joabs slekt alltid være noen som lider av utflod eller hudsykdom, menn som sitter og spinner, som faller for sverd eller mangler mat.» 30 Joab og hans bror Abisjai drepte Abner fordi han hadde slått i hjel deres bror Asael i slaget ved Gibeon.
   
31 Så sa David til Joab og alle som var hos ham: «Flerr klærne, ta på dere sekkestrie og hold sørgehøytid over Abner!» Kong David gikk selv bak båren. 32 De gravla Abner i Hebron. Kongen gråt høyt ved graven hans, og hele folket gråt med. 33 Kongen stemte i en likklage over Abner:
          Måtte Abner dø slik en dåre dør?
          
   
34 Dine hender var ikke bundet,
          dine føtter ikke lagt i lenker.
          Du falt som en faller for ugjerningsmenn.
Da gråt folket enda en gang.
   
35 Siden kom de alle for å få David til å spise mens det ennå var dag. Men han sverget: «Måtte Gud la det gå meg ille både nå og siden om jeg smaker brød eller noe annet før solen er gått ned!» 36 Alle merket seg dette og syntes godt om det. Alt det kongen gjorde, likte de godt. 37 Den dagen skjønte alle, ja, hele Israel, at det ikke var kongen som sto bak drapet på Abner, sønn av Ner. 38 Kongen sa til mennene sine: «Dere skjønner vel at i dag er det falt en høvding og stormann i Israel. 39 Ennå er jeg for svak, selv om jeg er salvet til konge. Og disse mennene, Seruja-sønnene, er for sterke for meg. Måtte Herren gjengjelde ugjerningsmannen for det onde han har gjort!»
< Forrige kapittelNeste kapittel >

01. juli 2022

Dagens bibelord

Josva 24,19–28

Les i nettbibelen

19Josva sa til folket: «Dere makter ikke å tjene Herren, for han er en hellig Gud. Han er en nidkjær Gud, som ikke bærer over med deres lovbrudd og synder. ... Vis hele teksten

19Josva sa til folket: «Dere makter ikke å tjene Herren, for han er en hellig Gud. Han er en nidkjær Gud, som ikke bærer over med deres lovbrudd og synder. 20Hvis dere forlater Herren og dyrker fremmede guder, vil han igjen føre ulykke over dere og gjøre ende på dere, hvor mye godt han enn har gjort mot dere før.» 21Folket sa til Josva: «Nei! Herren vil vi tjene.» 22Da sa Josva til dem: «Så er dere vitner mot dere selv at dere har valgt Herren og vil tjene ham.» De svarte: «Vi er vitner!» 23Da sa Josva: «Skill dere av med de fremmede gudene som finnes hos dere, og vend deres hjerte mot Herren, Israels Gud!» 24Folket sa til Josva: « Herren vår Gud vil vi tjene, hans stemme vil vi lyde.» 25Den dagen sluttet Josva en pakt for folket og fastsatte lov og rett for dem i Sikem. 26Han skrev disse ordene opp i Guds lovbok. Så tok han en stor stein og reiste den der, under eika som står ved Herrens helligdom. 27Og Josva sa til hele folket: «Se, denne steinen skal være et vitne mot oss, for den har hørt hvert ord som Herren har sagt til oss. Den skal vitne mot dere, så dere ikke fornekter deres Gud.» 28Så lot Josva folket gå, hver til sin eiendom.