Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Andre Samuelsbok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Drapet på Isjbosjet 4Da Sauls sønn fikk høre at Abner var død i Hebron, mistet han motet, og hele Israel ble grepet av redsel. 2 Sauls sønn hadde to menn i sin tjeneste som var ledere for plyndringsflokker. Den ene het Baana og den andre Rekab. De var sønner av Rimmon fra Beerot og hørte til Benjamins stamme. For også Beerot ble regnet til Benjamin. 3 Folket i Beerot hadde flyktet til Gittajim, og der har de bodd som innflyttere til denne dag. 4 Sauls sønn Jonatan hadde en sønn som hadde en skade i føttene. Han var fem år gammel da ulykkesmeldingen om Saul og Jonatan kom fra Jisreel. Fostermoren tok ham med seg og flyktet i all hast, men under flukten falt han ned og ble halt. Han het Mefibosjet. 5 Da dro Rekab og Baana, sønnene til Rimmon fra Beerot, av sted. De kom til Isjbosjets hus mens dagen var på det varmeste og han lå og hvilte middag. 6 Kvinnen som voktet døren, hadde sittet og siktet hvete. Men hun hadde falt i søvn, så Rekab og hans bror Baana slapp usett forbi. 7 De kom inn i huset der Isjbosjet lå på sengen i soverommet sitt, og de slo ham i hjel og hogg hodet av ham. De tok hodet med seg, og så gikk de hele natten over Araba-sletten. 8 De kom med hodet hans til David i Hebron og sa til kongen: «Se, her er hodet til Isjbosjet, sønn av din fiende Saul, som sto deg etter livet. I dag har Herren gitt deg hevn over Saul og hans slekt, herre konge.» 9 Men David svarte Rekab og hans bror Baana, sønnene til Rimmon fra Beerot: «Så sant Herren lever, han som har fridd meg ut av all nød: 10 Den mannen som kom til meg og meldte at Saul var død, trodde selv at han kom med et gledesbud. Men jeg grep ham og drepte ham i Siklag. Det var lønnen jeg ga ham for gledesbudet! 11 Hva nå, når lovløse har drept en uskyldig mann i hans eget hus og hans egen seng? Skulle jeg ikke da kreve hans blod av deres hånd og utrydde dere fra jorden?» 12 Så ga David noen unge menn ordre om å drepe Rimmon-sønnene. De hogg hendene og føttene av dem og hengte dem opp ved Hebron-dammen. Men Isjbosjets hode tok de og gravla i Abners grav i Hebron. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
31. mars 2023
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. ... Vis hele teksten
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. 8Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.» 9Gå opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Løft din røst med kraft, Jerusalems gledesbud! Løft din røst, vær ikke redd! Si til byene i Juda: «Se, deres Gud!»
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. ... Vis hele teksten
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. 8Graset tørkar bort, blomen visnar, men ordet frå vår Gud står evig fast.» 9Gå opp på eit høgt fjell, du Sions gledebod! Lyft di røyst med kraft, Jerusalems gledebod! Lyft di røyst, ver ikkje redd! Sei til byane i Juda: «Sjå, dykkar Gud!»
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. ... Vis hele teksten
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. 8Rássi goiká, lieđđi goldná, muhto min Ipmila sátni bissu agálaš áigái. 9Goarkŋo alla várrái, Sion, don gii buvttát illusága! Gulat illusága alla jienain, Jerusalem! Čuorvvo, ale bala, gulat Juda gávpogiidda: Din Ipmil boahtá!