Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Johannes’ tredje brev

1


Hilsen
1Den eldste hilser den kjære Gaius, som jeg elsker oppriktig.  2 Min kjære, først og fremst ønsker jeg at du får være frisk og ha det godt, like godt som du har det åndelig.
   

Hjelp til misjonærene
 3 Det var en stor glede for meg da noen av brødrene kom og fortalte om din troskap mot sannheten; du lever i den.  4 Ikke noe gleder meg mer enn å høre at mine barn lever i sannheten.
   
 5 Min kjære, du er trofast i alt du gjør for brødrene, de som til og med er fremmede.  6 I menigheten her har de vitnet om din kjærlighet. Det vil være godt om du hjelper dem videre på reisen; dette er rett for Gud.  7 Det var jo for å forkynne Navnet de drog ut, og de tar ikke imot noen hjelp fra hedningene.  8 Derfor er det vi som må ta oss av dem, så vi kan være medarbeidere for sannheten.
   

Diotrefes og Demetrius
 9 Jeg har skrevet noen ord til menigheten. Men Diotrefes, som gjerne vil være den fremste der, vil ikke ha noe med oss å gjøre. 10 Når jeg kommer, skal jeg sørge for at han blir minnet om hva han har gjort! For han farer med ondsinnet sladder om oss. Men han nøyer seg ikke med det. Selv nekter han å ta imot brødrene, og når andre vil gjøre det, hindrer han dem og støter dem ut av menigheten.
   
11 Min kjære, ta ikke det onde til forbilde, men det gode! Den som gjør det gode, er av Gud. Den som gjør det onde, har ikke sett Gud.
   
12 Om Demetrius har alle bare godt å si, ja, sannheten selv vitner for ham. Det samme gjør vi, og du vet at vårt vitnesbyrd er sant.
   

Sluttord
13 Jeg har ennå mye å si deg, men vil ikke gjøre det i brev. 14 For jeg håper å besøke deg snart, så vi kan snakke sammen.
   
15 Fred være med deg! Vennene her sender deg sin hilsen. Hils selv vennene, hver enkelt av dem.
   

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.