Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Prestenes og levittenes rettigheter 18Levittprestene, hele Levis stamme, skal ikke ha noen arv og del med Israel. De skal leve av Herrens gaveoffer og hans eiendom. 2 Men de skal ikke ha noen arv blant brødrene sine. Herren er deres arv, slik han har lovet. 3 Dette har prestene rett til å kreve fra folket, fra dem som bærer fram slaktoffer, enten det er okse eller sau: Presten skal ha bogen, kjevene og vommen. 4 Førstegrøden av korn, ny vin og fin olje og den første ullen av småfeet skal du også gi ham. 5 For Herren din Gud har utvalgt Levi blant alle stammene dine, for at han og hans sønner til alle tider skal gjøre tjeneste i Herrens navn. 6 Om en levitt drar fra en av byene i Israel hvor han holder til, og ønsker å komme til det stedet Herren velger seg ut, 7 kan han gjøre tjeneste der i Herren sin Guds navn, slik som alle brødrene hans, levittene, de som står for Herrens ansikt. 8 De skal få like store deler å leve av, bortsett fra det enhver kan få ved å selge sin fedrearv. Falske og sanne profetord 9 Når du kommer til det landet Herren din Gud gir deg, skal du ikke ta etter alle avskyelige skikker hos folkeslagene der. 10 Hos deg må det ikke finnes noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden, ikke noen som tar varsler, ingen tegntyder, spåmann eller trollmann, 11 ingen som utfører besvergelser, spør gjenferd eller spådomsånder til råds eller søker hjelp hos de døde. 12 For Herren avskyr alle som gjør dette, og det er på grunn av dette avskyelige at Herren din Gud tar landet fra dem og gir det til deg. 13 Du skal være helhjertet i forholdet til Herren din Gud. 14 De folkeslagene som du tar landet fra, hører på tegntydere og spåmenn; men det kan Herren din Gud ikke tillate at du gjør. En profet skal stå fram 15 En profet som meg vil Herren din Gud la stå fram hos deg, en av dine landsmenn. Ham skal dere høre på. 16 Det var dette du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet: «La meg aldri mer høre Herren min Guds røst eller se denne veldige ilden; for da kommer jeg til å dø.» 17 Da sa Herren til meg: De har rett i det de sier. 18 Jeg vil la det stå fram en profet som deg, en av deres landsmenn. Jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal forkynne for dem alt det jeg pålegger ham. 19 Den som ikke hører på de ord han taler i mitt navn, vil jeg kreve til regnskap. 20 Men våger en profet å tale i mitt navn, med ord som jeg ikke har pålagt ham, eller taler han i andre guders navn, da skal den profeten dø. 21 Det kan hende at du sier i ditt hjerte: «Hvordan vet vi at et ord ikke kommer fra Herren?» 22 Hvis profeten taler i Herrens navn, men det han forkynner, ikke skjer og ordet ikke går i oppfyllelse, da er dette et ord som ikke kommer fra Herren. Profeten har talt det egenrådig. Du skal ikke være redd for ham! |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
06. juni 2023
23Før troen kom, var vi i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. 24Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli kjent rettferdige ved tro. 25Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren. ... Vis hele teksten
23Før troen kom, var vi i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. 24Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli kjent rettferdige ved tro. 25Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren. 26For dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus. 27Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. 28Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus. 29Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.
23Før trua kom, vart vi haldne i varetekt under lova; vi var innestengde heilt til den trua som skulle koma, vart openberra. 24Slik var lova vaktaren vår til Kristus kom, for at vi skulle seiast rettferdige ved tru. ... Vis hele teksten
23Før trua kom, vart vi haldne i varetekt under lova; vi var innestengde heilt til den trua som skulle koma, vart openberra. 24Slik var lova vaktaren vår til Kristus kom, for at vi skulle seiast rettferdige ved tru. 25Men no når trua er komen, er vi ikkje lenger under vaktaren. 26De er alle Guds born ved trua, i Kristus Jesus. 27For alle de som er døypte til Kristus, har kledd dykk i Kristus. 28Her er ikkje jøde eller grekar, her er ikkje slave eller fri, her er ikkje mann og kvinne. De er alle éin i Kristus Jesus. 29Og høyrer de Kristus til, då er de Abrahams ætt og arvingar etter lovnaden.
23Ovdal go osku bođii, de mii leimmet lága geahču vuolde ja dan fáŋggat dassážii go osku almmustuvvá. 24Nu láhka lei min bagadeaddji Kristusa boahtima rádjái, vai mii šattašeimmet vanhurskkisin oskku bokte. ... Vis hele teksten
23Ovdal go osku bođii, de mii leimmet lága geahču vuolde ja dan fáŋggat dassážii go osku almmustuvvá. 24Nu láhka lei min bagadeaddji Kristusa boahtima rádjái, vai mii šattašeimmet vanhurskkisin oskku bokte. 25Muhto dál go osku lea boahtán, de mii eat leat šat bagadeaddji vuolde. 26Dii lehpet buohkat Ipmila mánát, go oskubehtet Kristus Jesusii. 27Buohkat dii geat lehpet gásttašuvvon Kristusii, lehpet gárvodan Kristusa. 28Dás ii leat juvddálaš iige greikalaš, ii šlávva iige friddja, ii olmmái iige nisson, dasgo dii buohkat lehpet okta Kristus Jesusis. 29Ja jos dii gullabehtet Kristusii, de dii lehpet Abrahama nálli ja árbbolaččat lohpádusa mielde.