Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Femte Mosebok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Vandringen i ørkenen 2Siden snudde vi og tok veien ut i ørkenen, i retning av Sivsjøen, slik som Herren hadde sagt meg. I lang tid vandret vi omkring i Se'ir-fjellene. 2 Da sa Herren til meg: 3 «Dere har vandret lenge nok omkring i disse fjellene. Vend dere nå mot nord! 4 Du skal gi folket denne befalingen: Dere skal nå dra gjennom området til brødrene deres, Esaus etterkommere, som bor i Se'ir. De kommer til å bli redde for dere, men vokt dere vel. 5 Angrip dem ikke! Jeg vil ikke gi dere så mye som en fotsbredd av landet deres, for jeg har gitt Esau Se'ir-fjellene til eiendom. 6 Maten dere skal spise og vannet dere skal drikke, må dere kjøpe av dem for penger. 7 Herren din Gud har jo velsignet deg i alt du har foretatt deg. Han har fulgt deg på vandringen gjennom den store ørkenen. I førti år har Herren din Gud vært med deg, og du har ikke manglet noe.» 8 Så dro vi videre, bort fra våre brødre, Esaus etterkommere, som bor i Se'ir. Vi tok av fra veien over Araba-sletten, fra Eilat og Esjon-Geber, og dro i en annen retning, langs veien til Moab-ørkenen. 9 Da sa Herren til meg: «Du skal ikke gå til kamp mot moabittene og ikke angripe dem. Jeg vil ikke gi deg noe av deres land, for jeg har gitt Lots etterkommere Ar til eiendom.» 10 Før i tiden bodde emittene der, et stort og tallrikt folk, høyvokste som anakittene. 11 Også de regnes som refaitter, i likhet med anakittene, men moabittene kaller dem emitter. 12 Før i tiden bodde det horitter i Se'ir. Men Esaus etterkommere drev dem bort. De utryddet dem og bosatte seg der i deres sted, slik israelittene gjorde i sitt land, det som Herren ga dem til eiendom. 13 «Bryt nå opp og gå over Sered-bekken!» Og vi gikk over Sered-bekken. 14 Tiden for vår vandring fra Kadesj-Barnea til overgangen over Sered-bekken var trettiåtte år. Da var en hel generasjon av krigere i leiren dødd ut, slik Herren hadde sverget. 15 Herren hadde vendt sin hånd mot dem, og han utryddet dem fra leiren, til siste mann. 16 Da alle krigerne i folket var døde, 17 sa Herren til meg: 18 «Du skal i dag dra gjennom Moabs områder, gjennom Ar. 19 Når du kommer bort imot ammonittenes land, skal du ikke gå til kamp mot dem og ikke utfordre dem. Jeg vil ikke gi deg noe av ammonittenes land, for det har jeg gitt Lots etterkommere til eiendom.» 20 Også dette regnes som refaitt-land. Refaitter bodde der før i tiden; ammonittene kaller dem samsummitter. 21 De var et stort og tallrikt folk og høyvokste som anakittene. Men Herren utryddet dem for ammonittene. De drev dem bort og bosatte seg der i deres sted. 22 Det samme hadde han gjort for Esaus etterkommere, som bor i Se'ir, da han utryddet horittene for dem. De drev horittene bort og bosatte seg i deres land, og der har de bodd til denne dag. 23 Likedan gikk det med avittene, som bodde i landsbyene så langt som til Gaza. Kaftorerne, som kom fra Kaftor, utryddet dem og bosatte seg der i deres sted. 24 «Bryt nå opp, dra av sted og gå over Arnon-elven! Se, jeg gir amoritten Sihon, kongen i Hesjbon, og landet hans i dine hender! Begynn å innta landet. Gå til kamp mot ham! 25 Fra i dag av vil jeg la redsel og frykt for deg komme over alle folk under himmelen. Hver den som hører om deg, skal beve og skjelve.» Seieren over kong Sihon 26 Fra Kedemot-ørkenen sendte jeg bud til Sihon, kongen i Hesjbon, med fredshilsen: 27 «La meg få dra gjennom landet ditt! Jeg skal holde meg på veien og ikke vike av til høyre eller venstre. 28 Maten jeg skal spise og vannet jeg skal drikke, kan du selge meg for penger. La meg bare gå gjennom landet til fots, 29 slik Esaus etterkommere som bor i Se'ir, og moabittene i Ar ga meg lov til, til jeg kommer over Jordan og inn i det landet som Herren vår Gud vil gi oss.» 30 Men Sihon, kongen i Hesjbon, ville ikke la oss dra gjennom landet sitt. For Herren vår Gud hadde gjort ham stivsinnet og hardhjertet for å overgi ham i dine hender, slik det nå har skjedd. 31 Herren sa til meg: «Se, nå har jeg begynt å overgi Sihon og hans land til deg. Begynn å innta landet. Legg det under deg!» 32 Sihon kom ut for å møte oss til strid ved Jahas med hele sin hær. 33 Herren vår Gud overga ham til oss, og vi slo både ham og sønnene hans og hele hæren. 34 På samme tid inntok vi også alle byene hans, slo hver by med bann og utryddet alle, både menn, kvinner og barn. Vi lot ingen overleve. 35 Bare buskapen tok vi med oss, sammen med krigsbyttet fra byene vi hadde inntatt. 36 Fra Aroer, som ligger ut mot Arnon-elven, og fra byen nede i elvedalen, helt opp til Gilead, fantes det ikke noen by med murer som var for høye for oss. Herren vår Gud overga dem alle til oss. 37 Men ammonittenes land nærmet du deg ikke, verken landet langs Jabbok-elven eller byene oppe i fjellet, alt slik Herren vår Gud hadde påbudt oss. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
02. april 2023
12Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. 13Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn, Israels konge! ... Vis hele teksten
12Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. 13Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn, Israels konge! 14Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet: 15Vær ikke redd, datter Sion! Se, din konge kommer, ridende på en eselfole. 16Dette skjønte ikke disiplene med det samme. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik. 17Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om det. 18Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet. 19Fariseerne sa da til hverandre: «Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter ham.» 20Det var noen grekere blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden. 21De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» 22Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. 23Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. 24Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.
12Dagen etter fekk den store folkemengda som var komen til høgtida, høyra at Jesus var på veg inn i Jerusalem. 13Då tok dei palmegreiner og gjekk ut for å møta han, og dei ropa: Hosianna! Velsigna er han som kjem i Herrens namn, Israels konge! ... Vis hele teksten
12Dagen etter fekk den store folkemengda som var komen til høgtida, høyra at Jesus var på veg inn i Jerusalem. 13Då tok dei palmegreiner og gjekk ut for å møta han, og dei ropa: Hosianna! Velsigna er han som kjem i Herrens namn, Israels konge! 14Jesus fann seg eit ungt esel og sette seg på det, som det står skrive: 15Ver ikkje redd, dotter Sion! Sjå, kongen din kjem, ridande på ein eselfole. 16Dette skjøna ikkje læresveinane med det same. Men då Jesus var opphøgd i herlegdom, hugsa dei at dette var skrive om han, og at folket hadde helsa han på denne måten. 17Alle som hadde vore med han då han ropa Lasarus ut av grava og vekte han opp frå dei døde, vitna om det dei hadde sett. 18Difor var det òg at folket drog ut for å møta han, for dei hadde fått høyra at han hadde gjort dette teiknet. 19Men farisearane sa seg imellom: «Der ser de, det nyttar ikkje. Heile verda spring etter han.» 20No var det nokre grekarar mellom dei som var komne til Jerusalem for å tilbe under høgtida. 21Dei kom til Filip, som var frå Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi ville gjerne få sjå Jesus.» 22Filip kom og fortalde det til Andreas, og Andreas og Filip gjekk og sa det til Jesus. 23Jesus svara: «Timen er komen då Guds herlegdom skal lysa om Menneskesonen. 24Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Fell ikkje kveitekornet i jorda og døyr, blir det verande berre eitt korn. Men døyr det, gjev det stor grøde.
12Maŋit beaivvi Jerusalemis bekkii ahte Jesus lei boahtimin dohko. Dalle dat eatnat olbmot geat ledje boahtán basiide, 13válde pálbmaovssiid, manne su ovddal ja čurvo: “ Hosianna! Buressivdniduvvon lehkos son guhte boahtá Hearrá nammii, Israela gonagas!” ... Vis hele teksten
12Maŋit beaivvi Jerusalemis bekkii ahte Jesus lei boahtimin dohko. Dalle dat eatnat olbmot geat ledje boahtán basiide, 13válde pálbmaovssiid, manne su ovddal ja čurvo: “ Hosianna! Buressivdniduvvon lehkos son guhte boahtá Hearrá nammii, Israela gonagas!” 14Jesusii buktojuvvui ásen, ja son čohkánii dan ala, nugo lea čállojuvvon: 15Ale bala, nieida Sion! Du gonagas boahtá, son riide ásenvárssáin. 16Máhttájeaddjit eai dalle vuos dan ádden, muhto go Jesus lei hearvásmahttojuvvon, de sii muitájedje ahte ná lei čállojuvvon su birra ja ná sutnje lei maid dáhpáhuvvan. 17Dat geat ledje leamaš Jesusa mielde, muitaledje mo son rávkkai Lasarusa hávddis ja čuoččáldahtii su jábmiid luhtte. 18Dan dihte go olbmot ledje gullan makkár mearkka Jesus lei dahkan, sii vulge álbmogassii su ovddal. 19Muhto farisealaččat dadje guhtet guoibmáseaset: “Dii oaidnibehtet ahte ii ávkkut ii mihkkege. Oppa máilbmi viehká su maŋis.” 20Daid gaskkas geat ledje boahtán basiide rohkadallat Ipmila, ledje maiddái muhtun greikalaččat. 21Sii manne Filipa lusa, gii lei Betsaidas Galileas eret, ja dadje: “Hearrá, mii dáhtošeimmet oaidnit Jesusa.” 22Filip manai dadjat dan Andreasii, ja de soai manaiga Jesusa ságaide. 23Jesus celkkii sudnuide: “Boddu lea boahtán: Olbmobárdni hearvásmahttojuvvo. 24Duođaid, duođaid, mun cealkkán didjiide: Jos nisogordnečalbmi ii gahča eatnamii ja jáme, de dat báhcá dušše oktan gordnečalbmin, muhto jos dat jápmá, de dat šaddada valjis šattu.