Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Femte Mosebok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Guds pakt med Israel i Moab 29Dette er ordene i pakten som Herren befalte Moses å slutte med israelittene i landet Moab, i tillegg til den pakten han hadde sluttet med dem ved Horeb. 2 Moses kalte hele Israel sammen og sa til dem: Dere har sett alt det Herren gjorde like for øynene på dere i Egypt, med farao og alle hans tjenere og hele hans land. 3 Med egne øyne så du de svære plagene, de store tegnene og undrene. 4 Men til denne dag har Herren ikke gitt dere et hjerte til å forstå, øyne til å se og ører til å høre. 5 Jeg førte dere i ørkenen i førti år. Klærne dere hadde på, ble ikke utslitt, heller ikke skoene du hadde på føttene. 6 Dere spiste ikke brød og drakk ikke vin eller sterk drikk, for at dere skulle kjenne at jeg er Herren deres Gud. 7 Så kom dere til dette stedet. Sihon, kongen i Hesjbon, dro ut til kamp mot oss sammen med Og, kongen i Basan, men vi slo dem. 8 Vi tok landet deres og lot rubenittene og gadittene og halvparten av Manasses stamme få det til eiendom. 9 Legg da vinn på å leve etter ordene i denne pakten, så skal dere lykkes med alt dere gjør. 10 Dere står i dag, alle sammen, for Herren deres Guds ansikt, stammehøvdingene, de eldste og tilsynsmennene, hver mann i Israel, 11 småbarna og kvinnene deres og innflytteren som holder til i leiren din, både den som hugger ved og den som bærer vann for deg. 12 Du skal nå tre inn i pakten med Herren din Gud, den som Herren din Gud slutter med deg i dag, med de forbannelser som hører pakten til. 13 Ved dette skal han i dag gjøre deg til sitt folk, og han selv vil være din Gud, som han har sagt deg, og slik han med ed lovet dine fedre, Abraham, Isak og Jakob. 14 Det er ikke bare med dere jeg slutter denne pakten, med de forbannelser som hører til, 15 men også med dem som står her sammen med oss i dag for Herren vår Guds ansikt, og med dem som ennå ikke er her sammen med oss. 16 Dere vet selv at vi bodde i Egypt, og at vi dro fram gjennom landene til de folkeslagene dere måtte dra forbi. 17 Dere så alt det motbydelige som var hos dem, gudebildene deres av stokk og stein, sølv og gull. 18 Det må ikke finnes blant dere noen mann eller kvinne, noen familie eller stamme som i dag vender sitt hjerte bort fra Herren vår Gud for å gå og dyrke disse folkeslagenes guder. Det må ikke finnes blant dere noen rot som det skyter giftplanter og malurt opp fra, 19 ingen som når han hører forbannelsesordene, velsigner seg selv i sitt hjerte og sier: «Fred skal være med meg, selv om jeg følger mitt egenrådige hjerte.» Da ødelegger han både det vannrike og det tørre landet. 20 Herren vil ikke tilgi en slik mann; Herrens harme og sjalusi skal flamme opp mot ham. Alle de forbannelser som er skrevet ned i denne boken, skal hvile over ham, og Herren skal utslette navnet hans under himmelen. 21 Herren skal skille ham ut fra alle Israels stammer og la ham rammes av ulykke, etter alle paktens forbannelser som er skrevet ned i denne lovboken. 22 Kommende slekter, barna som vokser opp etter dere, og fremmede som kommer fra fjerne land, skal se plagene som har rammet dette landet, og sykdommene som Herren har sendt over det: 23 svovel og salt, hele landet avsvidd så det ikke kan sås, bli grønt eller noe strå kan vokse der, slik det også var da Sodoma og Gomorra, Adma og Sebojim ble ødelagt, de som Herren i sin vrede og harme ødela. 24 Da skal de si og alle folkeslag spørre: «Hvorfor har Herren handlet slik med dette landet? Hvorfor er hans harme så stor?» 25 Og de skal få til svar: Fordi de sviktet den pakten som Herren, deres fedres Gud, sluttet med dem da han førte dem ut av Egypt. 26 De gikk bort og dyrket andre guder og tilba dem, guder som de ikke kjente, og som han ikke hadde gitt dem. 27 Derfor flammet Herrens harme opp mot dette landet, så han førte over det all den forbannelse som er skrevet ned i denne boken. 28 I harme, raseri og stor vrede rykket Herren dem opp av jorden deres og kastet dem bort til et annet land, og der har de vært til denne dag. 29 Det som er skjult, hører Herren vår Gud til, men det som er åpenbart, tilhører oss og våre barn til evig tid, så vi skal holde hvert ord i denne loven. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
03. juni 2023
4Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. 5Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. 6Disse ordene som jeg pålegger deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. ... Vis hele teksten
4Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. 5Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. 6Disse ordene som jeg pålegger deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. 7Du skal gjenta dem for dine barn og snakke om dem når du sitter i ditt hus og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. 8Du skal binde dem om hånden som et tegn og ha dem på pannen som et merke. 9Du skal skrive dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine.
4Høyr, Israel! Herren er vår Gud, Herren er éin. 5Du skal elska Herren din Gud av heile ditt hjarte og av heile di sjel og av all di makt. 6Desse orda som eg byd deg i dag, skal du gøyma i hjartet ditt. ... Vis hele teksten
4Høyr, Israel! Herren er vår Gud, Herren er éin. 5Du skal elska Herren din Gud av heile ditt hjarte og av heile di sjel og av all di makt. 6Desse orda som eg byd deg i dag, skal du gøyma i hjartet ditt. 7Du skal innprenta dei i borna dine og snakka om dei når du sit heime og når du går på vegen, når du legg deg og når du står opp. 8Du skal binda dei om handa di som eit teikn og bera dei på panna som eit merke. 9Du skal skriva dei på dørstolpane i huset ditt og på portane dine.
4Gula, Israel! Hearrá lea min Ipmil, Hearrá lea okta. 5Ráhkis Hearrá, Ipmilat, oppa váimmus ja oppa sielus ja oppa fámus. 6Vurke váibmosat dáid gohččumiid maid mun odne attán dutnje. ... Vis hele teksten
4Gula, Israel! Hearrá lea min Ipmil, Hearrá lea okta. 5Ráhkis Hearrá, Ipmilat, oppa váimmus ja oppa sielus ja oppa fámus. 6Vurke váibmosat dáid gohččumiid maid mun odne attán dutnje. 7Don galggat cieggadit daid mánáidasat ja sárdnut daid go čohkkát viesustat ja go váccát olgun, go velledat ja go lihkat. 8Čana daid mearkan giehtasat ja ane daid dovdomearkan gállustat. 9Čále daid iežat viesu uksastoalppuide ja iežat gávpotpoarttaide.