De ti bud
1 Moses kalte hele Israel sammen og sa til dem: Hør, Israel, de forskrifter og bud som jeg kunngjør dere i dag. Lær dem og legg vinn på å leve etter dem.
2 Herren vår Gud sluttet pakt med oss ved Horeb. 3 Det var ikke med våre fedre han sluttet denne pakten, men med oss, alle vi som er i live og er her i dag. 4 Ansikt til ansikt talte Herren med dere ut av ilden på fjellet. 5 Jeg stod den gang mellom Herren og dere og kunngjorde Herrens ord for dere. Dere var jo redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Han sa:
6 Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, av trellehuset.
7 Du skal ikke ha andre guder enn meg.
8 Du skal ikke lage deg noe gudebilde, ikke noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. 9 Du skal ikke bøye deg og tilbe dem og ikke dyrke dem. For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud. Jeg lar straffen for fedrenes synd komme over barn i tredje og fjerde ledd, når de hater meg, 10 men jeg viser miskunn i tusen ledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.
11 Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn; for Herren lar ikke den som misbruker hans navn, være skyldfri.
12 Du skal gi akt på hviledagen og holde den hellig, slik Herren din Gud har befalt deg! 13 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, 14 men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken din tjener eller din tjenestekvinne, verken oksen eller eselet eller noe annet av dyrene dine, eller innflytteren i byene dine. Tjeneren og tjenestekvinnen skal få hvile, de som du. 15 Husk at du selv var trell i Egypt da Herren din Gud førte deg ut derfra med sterk hånd og utstrakt arm. Derfor har Herren din Gud befalt deg å holde sabbatsdagen.
16 Du skal hedre din far og din mor, som Herren din Gud har befalt deg, så du kan leve lenge, og det kan gå deg vel i det landet Herren din Gud gir deg.
17 Du skal ikke slå i hjel.
18 Du skal ikke bryte ekteskapet.
19 Du skal ikke stjele.
20 Du skal ikke vitne falskt mot din neste.
21 Du skal ikke begjære din nestes hustru. Du skal ikke begjære din nestes hus eller jord, hans tjener eller tjenestekvinne, hans okse eller esel eller noe annet som hører din neste til.
22 Disse ordene talte Herren oppe på fjellet med høy røst til dere, hele menigheten, ut av ilden, skyen og mørket. Mer sa han ikke. Han skrev budene på to steintavler, som han gav meg.
Moses som mellommann mellom Gud og folket
23 Da dere hørte røsten ut av mørket, mens fjellet stod i lys lue, kom dere til meg, alle stammehøvdingene og de eldste blant dere, 24 og sa: «Se, Herren vår Gud har latt oss se sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst ut av ilden. I dag har vi sett at Gud kan tale med mennesker uten at de dør. 25 Hvorfor skal vi da dø nå? Denne store ilden vil fortære oss. Hører vi enda lenger på røsten av Herren vår Gud, må vi dø. 26 Finnes det noe menneske på jorden som har hørt den levende Gud tale ut av ilden, slik som vi, og enda blitt i live? 27 Gå du borttil og hør hva Herren vår Gud sier! Så kan du fortelle oss alt det han sier til deg, og vi skal høre det og leve etter det.»
28 Da Herren hørte de ord dere talte til meg, sa han til meg: «Jeg har hørt hva dette folket sa til deg. De har rett i alt de sier. 29 Bare de vil ha det samme sinnelag, så de frykter meg og holder alle mine bud så lenge de lever! Da vil det alltid gå godt for dem og deres barn. 30 Gå og si til dem: Vend tilbake til teltene! 31 Men du skal bli stående her hos meg. Jeg vil kunngjøre deg alle de bud, forskrifter og dommer som du skal lære dem, for at de skal leve etter dem i det landet jeg lar dem vinne.»
32 Så legg da vinn på å gjøre det som Herren deres Gud har pålagt dere. Vik ikke av til høyre eller venstre! 33 Følg alltid den veien som Herren deres Gud har befalt dere å gå! Da skal dere få leve; det skal gå dere vel, og dere får bo lenge i det landet dere inntar.