Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Femte Mosebok

Kapittel 6
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34

Forrige kapittelNeste kapittel

Hør, Israel
6Dette er de budene, forskriftene og lovene som Herren deres Gud har pålagt meg å lære dere, for at dere skal leve etter dem i det landet dere går inn i og skal legge under dere.  2 Du skal frykte Herren din Gud så lenge du lever, og holde alle hans bud og forskrifter som jeg gir deg, både du og din sønn og din sønnesønn, og du skal få et langt liv.  3 Hør da, Israel! Legg vinn på å leve etter dem! Da skal det gå deg vel. Dere skal bli tallrike, slik som Herren, dine fedres Gud, har lovet deg, i et land som flyter av melk og honning.
   
 4 Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én.  5 Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt.  6 Disse ordene som jeg pålegger deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte.  7 Du skal gjenta dem for dine barn og snakke om dem når du sitter i ditt hus og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp.  8 Du skal binde dem om hånden som et tegn og ha dem på pannen som et merke.  9 Du skal skrive dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine.
   
10 Nå vil Herren din Gud føre deg inn i det landet som han med ed lovet dine fedre, Abraham, Isak og Jakob, å gi deg, med store og vakre byer som du ikke har bygd, 11 velfylte hus som du ikke har fylt, utgravde brønner som du ikke har gravd, vinmarker og oliventrær som du ikke har plantet. Når du så har spist og er blitt mett, 12 vokt deg da så du ikke glemmer Herren, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset.
Herren din Gud skal du frykte og tjene
13 Herren din Gud skal du frykte, ham skal du tjene, og ved hans navn skal du sverge. 14 Dere skal ikke følge andre guder, slike guder som nabofolkene deres følger. 15 For Herren din Gud, som er hos deg, er en nidkjær Gud. Hans harme kunne flamme opp mot deg og utrydde deg fra jorden.
   
16 Dere skal ikke sette Herren deres Gud på prøve, slik som dere gjorde ved Massa. 17 Legg vinn på å holde Herren deres Guds lover, de bud og forskrifter som han har pålagt deg. 18 Du skal gjøre det som er rett og godt i Herrens øyne, så det kan gå deg vel. Da skal du få komme og innta det gode landet som Herren med ed lovet dine fedre. 19 Herren vil drive ut alle fiendene dine for deg, slik som han har sagt.
   
20 Når din sønn i morgen spør deg: «Hva betyr disse budene, forskriftene og reglene som Herren vår Gud har gitt dere?» 21 skal du svare: «Vi var slaver hos farao i Egypt, men Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd. 22 Herren gjorde store tegn og under for våre øyne og brakte ulykke over Egypt og farao og hele hans hus. 23 Men oss førte han ut derfra slik at han kunne lede oss inn i og gi oss det landet som han med ed hadde lovet våre fedre. 24 Herren påla oss å holde alle disse forskriftene og frykte Herren vår Gud, slik at det kunne gå oss vel alle dager, og at han kunne la oss leve, som han har gjort til denne dag. 25 Og det skal være vår rettferdighet, at vi for Herren vår Guds ansikt trofast følger alle disse budene, slik han har befalt oss.»
5 Mos 6,4 viser til 5 Mos 4,35, Mark 12,29, 1 Kor 8,6, Gal 3,20
Note : Hør, Israel: innledningen til den bekjennelsen som jødene fremsier i sin morgen- og kveldsbønn.
5 Mos 6,16 viser til 2 Mos 17,1-7, Matt 4,7
Note : Massa: >2 Mos 17,7.
Forrige kapittelNeste kapittel

28. februar 2021

Dagens Bibelord

Lukas 7,36–50

Les i nettbibelen

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. ... Vis hele teksten

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. 37No var det ei kvinne der i byen som levde eit syndefullt liv. Då ho fekk vita at Jesus låg til bords hos farisearen, kom ho dit med ei alabastkrukke med dyr salve. 38Ho vart ståande bak Jesus, nede ved føtene, og gret. Så tok ho til å fukta føtene hans med tårene og tørka dei med håret sitt. Ho kyste føtene hans og smurde dei med salven. 39Då farisearen som hadde bede han heim, såg det, tenkte han med seg: «Var denne mannen ein profet, visste han kva slag kvinne det er som tek i han, at ho lever eit syndefullt liv.» 40Då tok Jesus til orde og sa til farisearen: «Simon, eg har noko å seia deg.» «Tal, meister», svara han. 41Jesus sa: «To menn stod i skuld til ein som lånte ut pengar. Den eine var skuldig fem hundre denarar, den andre femti. 42Men då dei ikkje hadde noko å betala med, ettergav han dei begge skulda. Kven av dei vil halda mest av han?» 43«Den han ettergav mest, tenkjer eg», svara Simon. «Du har rett», sa Jesus. 44Så vende han seg til kvinna og sa til Simon: «Ser du denne kvinna? Eg kom inn i ditt hus; du gav meg ikkje vatn til føtene mine, men ho fukta dei med tårer og tørka dei med håret sitt. 45Du helsa meg ikkje velkomen med eit kyss, men ho har ikkje halde opp med å kyssa føtene mine heilt frå eg kom inn. 46Du salva ikkje hovudet mitt med olje, men ho smurde føtene mine med velluktande salve. 47Difor seier eg deg: Dei mange syndene hennar er tilgjevne, difor har ho vist stor kjærleik. Men den som får tilgjeve lite, elskar lite.» 48Så sa han til kvinna: «Syndene dine er tilgjevne.» 49Då tok dei andre gjestene til å tenkja med seg: «Kven er han, som jamvel tilgjev synder?» 50Men Jesus sa til kvinna: «Trua di har frelst deg. Gå i fred!»