Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Forkynneren

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

< Forrige kapittelNeste kapittel >
5Vær ikke for snar med munnen,
          og la ikke hjertet forhaste seg
          når du vil tale et ord for Guds ansikt.
          For Gud er i himmelen og du på jorden,
          la derfor dine ord være få!
          
   
 2 Med travelhet følger tankespinn,
          med dårers tale for mange ord.
          
   
 3 Når du gir Gud et løfte,
          så drøy ikke med å oppfylle det.
          For han har ingen glede i dårer.
          Hold det du har lovet ham!
          
   
 4 Det er bedre at du ikke gir ham noe løfte,
          enn å love og ikke holde det.
          
   
 5 La ikke munnen få deg til å synde,
          og si ikke til Guds sendebud:
          «Jeg gjorde det av vanvare.»
          Hvorfor vil du gjøre Gud harm med dine ord,
          så han ødelegger det du har gjort?
          
   
 6 Midt i alle drømmer, all tomhet, alle ord:
          Ha ærefrykt for Gud!

Urett og rikdom
     7 Ser du at fattige undertrykkes,
          at rett og rettferd blir krenket i din provins,
          så undre deg ikke over dette.
          For den ene mektige beskytter den andre,
          og over dem begge står andre med makt.
          
   
 8 Framfor alt er jord en god ting,
          en konge må sørge for at marken blir dyrket.
          
   
 9 Den som er glad i penger,
          blir aldri mett på penger.
          Den som elsker rikdom,
          får aldri vinning nok.
          Også dette er forgjeves.
          
   
10 Jo større eiendom,
          jo flere som skal leve av den.
          Hvilken fordel gir det eieren
          annet enn at han får mer å se på?
          
   
11 En slave kan sove godt
          enten han har lite eller mye å spise.
          Den rikes overflod
          tar søvnen fra ham.
          
   
12 Noe bittert og vondt
          har jeg sett under solen:
          Oppspart rikdom
          kan bli til ulykke for eieren.
          
   
13 Rikdommen kan gå tapt i uheldig handel,
          og når han får en sønn,
          står han der med tomme hender.
          
   
14 For som han kom fra mors liv,
          slik skal han vende tilbake,
          like naken som han kom.
          Ingen ting har han igjen for sitt arbeid,
          ingen ting han kan ta med når han går.
          
   
15 Også dette er bittert og vondt:
          Slik som han kom, må han gå.
          Hva har han da igjen?
          Han har arbeidet for vind.
          
   
16 Alle sine dager må han spise i mørke,
          sorgfull, syk og sint.
          
   
17 Se, dette har jeg funnet:
          Det er rett og godt
          å spise og drikke og nyte det gode
          midt i alt arbeid og strev under solen
          den korte tiden Gud lar mennesket leve.
          Det er den lodd det har fått.
          
   
18 Når Gud lar et menneske få rikdom og formue
          og lar ham få nyte dette,
          så han kan ta imot sin del
          og glede seg over det han eier,
          da er dette gitt av Gud.
          
   
19 Da tenker han knapt over dagene som går,
          for Gud lar ham kjenne glede i hjertet.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

01. juli 2022

Dagens bibelord

Josva 24,19–28

Les i nettbibelen

19Josva sa til folket: «Dere makter ikke å tjene Herren, for han er en hellig Gud. Han er en nidkjær Gud, som ikke bærer over med deres lovbrudd og synder. ... Vis hele teksten

19Josva sa til folket: «Dere makter ikke å tjene Herren, for han er en hellig Gud. Han er en nidkjær Gud, som ikke bærer over med deres lovbrudd og synder. 20Hvis dere forlater Herren og dyrker fremmede guder, vil han igjen føre ulykke over dere og gjøre ende på dere, hvor mye godt han enn har gjort mot dere før.» 21Folket sa til Josva: «Nei! Herren vil vi tjene.» 22Da sa Josva til dem: «Så er dere vitner mot dere selv at dere har valgt Herren og vil tjene ham.» De svarte: «Vi er vitner!» 23Da sa Josva: «Skill dere av med de fremmede gudene som finnes hos dere, og vend deres hjerte mot Herren, Israels Gud!» 24Folket sa til Josva: « Herren vår Gud vil vi tjene, hans stemme vil vi lyde.» 25Den dagen sluttet Josva en pakt for folket og fastsatte lov og rett for dem i Sikem. 26Han skrev disse ordene opp i Guds lovbok. Så tok han en stor stein og reiste den der, under eika som står ved Herrens helligdom. 27Og Josva sa til hele folket: «Se, denne steinen skal være et vitne mot oss, for den har hørt hvert ord som Herren har sagt til oss. Den skal vitne mot dere, så dere ikke fornekter deres Gud.» 28Så lot Josva folket gå, hver til sin eiendom.