Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Forkynneren

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Kongens ord og menneskets svakhet
8Hvem er som den vise,
          ja, hvem kan tolke det som skjer?
          Visdom lyser opp et menneskes ansikt
          så det strenge draget mildnes.
          
   
 2 Lyd kongens befaling,
          du sverget ved Gud å være ham lydig.
          
   
 3 Vær ikke rask til å gå bort fra ham,
          og hold ikke fast ved en dårlig sak.
          For kongen gjør som han vil.
          
   
 4 Kongens ord er lov,
          hvem kan si til ham: «Hva er det du gjør?»
          
   
 5 Den som holder hans bud,
          erfarer ikke noe ondt;
          den vise kjenner i sitt hjerte
          den rette tid og vei.
          
   
 6 Hver handling har sin tid og vei,
          og det onde som venter mennesket,
          hviler tungt på ham.
          
   
 7 Han vet ikke hva som vil hende.
          For hvem kan si ham hva som skal skje?
          
   
 8 Ingen har makt over vinden
          så han kan holde den tilbake.
          Ingen er herre over sin dødsdag.
          I krig slipper ingen fri,
          lovløshet berger ikke sin mann.
          
   
 9 Alt dette så jeg
          da jeg merket meg alt som skjer under solen,
          når et menneske har makt over et annet
          og volder ham skade.
          
   
10 Videre så jeg at urettferdige
          ble lagt i graven,
          mens de som kom og gikk fra det hellige stedet,
          de som hadde gjort det rette,
          ble glemt i byen.
          Også dette er forgjeves.
          
   
11 Om dommen over den onde gjerningen
          ikke straks blir satt i verk,
          får menneskene mot til å gjøre det onde.
          
   
12 For en synder kan i mange år gjøre ondt,
          og Gud lar ham likevel leve lenge.
          Enda skulle også jeg vite
          at det går godt for dem som frykter Gud
          fordi de har ærefrykt for ham.
          
   
13 Men for den urettferdige lykkes det ikke,
          hans liv blir kort, flyktig som en skygge,
          fordi han ikke frykter Gud.
          
   
14 Det er noe meningsløst
          som hender på jorden:
          Noen rettferdige får
          hva de urettferdige fortjener,
          og noen urettferdige får
          hva de rettferdige fortjener.
          Jeg sier: Også dette er forgjeves.
          
   
15 Jeg har lovprist gleden,
          for det finnes ingen annen lykke
          for mennesket her under solen
          enn å spise og drikke og glede seg.
          Dette får følge ham i hans strev,
          i de levedager Gud gir ham under solen.
          
   
16 Jeg viet mitt hjerte til å lære visdommen å kjenne
          og betraktet menneskenes strev på jorden.
          Verken dag eller natt
          hadde jeg blund på øynene,
          
   
17 og jeg så at mennesket
          ikke kan fatte det Gud lar skje,
          alt det som hender under solen.
          Hvor mye han enn strever og gransker,
          finner han ikke ut av det.
          Selv om den vise sier at han forstår,
          fatter han det ikke.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. april 2023

Dagens bibelord

Johannes 12,12–24

Les i nettbibelen

12Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. 13Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn, Israels konge! ... Vis hele teksten

12Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. 13Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn, Israels konge! 14Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet: 15Vær ikke redd, datter Sion! Se, din konge kommer, ridende på en eselfole. 16Dette skjønte ikke disiplene med det samme. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik. 17Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om det. 18Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet. 19Fariseerne sa da til hverandre: «Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter ham.» 20Det var noen grekere blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden. 21De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» 22Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. 23Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. 24Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.

Dagens bibelord

Johannes 12,12–24

Les i nettbibelen

12Dagen etter fekk den store folkemengda som var komen til høgtida, høyra at Jesus var på veg inn i Jerusalem. 13Då tok dei palmegreiner og gjekk ut for å møta han, og dei ropa: Hosianna! Velsigna er han som kjem i Herrens namn, Israels konge! ... Vis hele teksten

12Dagen etter fekk den store folkemengda som var komen til høgtida, høyra at Jesus var på veg inn i Jerusalem. 13Då tok dei palmegreiner og gjekk ut for å møta han, og dei ropa: Hosianna! Velsigna er han som kjem i Herrens namn, Israels konge! 14Jesus fann seg eit ungt esel og sette seg på det, som det står skrive: 15Ver ikkje redd, dotter Sion! Sjå, kongen din kjem, ridande på ein eselfole. 16Dette skjøna ikkje læresveinane med det same. Men då Jesus var opphøgd i herlegdom, hugsa dei at dette var skrive om han, og at folket hadde helsa han på denne måten. 17Alle som hadde vore med han då han ropa Lasarus ut av grava og vekte han opp frå dei døde, vitna om det dei hadde sett. 18Difor var det òg at folket drog ut for å møta han, for dei hadde fått høyra at han hadde gjort dette teiknet. 19Men farisearane sa seg imellom: «Der ser de, det nyttar ikkje. Heile verda spring etter han.» 20No var det nokre grekarar mellom dei som var komne til Jerusalem for å tilbe under høgtida. 21Dei kom til Filip, som var frå Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi ville gjerne få sjå Jesus.» 22Filip kom og fortalde det til Andreas, og Andreas og Filip gjekk og sa det til Jesus. 23Jesus svara: «Timen er komen då Guds herlegdom skal lysa om Menneskesonen. 24Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Fell ikkje kveitekornet i jorda og døyr, blir det verande berre eitt korn. Men døyr det, gjev det stor grøde.

Dagens bibelord

Johannes 12,12–24

Les i nettbibelen

12Maŋit beaivvi Jerusalemis bekkii ahte Jesus lei boahtimin dohko. Dalle dat eatnat olbmot geat ledje boahtán basiide, 13válde pálbmaovssiid, manne su ovddal ja čurvo: “ Hosianna! Buressivdniduvvon lehkos son guhte boahtá Hearrá nammii, Israela gonagas!” ... Vis hele teksten

12Maŋit beaivvi Jerusalemis bekkii ahte Jesus lei boahtimin dohko. Dalle dat eatnat olbmot geat ledje boahtán basiide, 13válde pálbmaovssiid, manne su ovddal ja čurvo: “ Hosianna! Buressivdniduvvon lehkos son guhte boahtá Hearrá nammii, Israela gonagas!” 14Jesusii buktojuvvui ásen, ja son čohkánii dan ala, nugo lea čállojuvvon: 15Ale bala, nieida Sion! Du gonagas boahtá, son riide ásenvárssáin. 16Máhttájeaddjit eai dalle vuos dan ádden, muhto go Jesus lei hearvásmahttojuvvon, de sii muitájedje ahte ná lei čállojuvvon su birra ja ná sutnje lei maid dáhpáhuvvan. 17Dat geat ledje leamaš Jesusa mielde, muitaledje mo son rávkkai Lasarusa hávddis ja čuoččáldahtii su jábmiid luhtte. 18Dan dihte go olbmot ledje gullan makkár mearkka Jesus lei dahkan, sii vulge álbmogassii su ovddal. 19Muhto farisealaččat dadje guhtet guoibmáseaset: “Dii oaidnibehtet ahte ii ávkkut ii mihkkege. Oppa máilbmi viehká su maŋis.” 20Daid gaskkas geat ledje boahtán basiide rohkadallat Ipmila, ledje maiddái muhtun greikalaččat. 21Sii manne Filipa lusa, gii lei Betsaidas Galileas eret, ja dadje: “Hearrá, mii dáhtošeimmet oaidnit Jesusa.” 22Filip manai dadjat dan Andreasii, ja de soai manaiga Jesusa ságaide. 23Jesus celkkii sudnuide: “Boddu lea boahtán: Olbmobárdni hearvásmahttojuvvo. 24Duođaid, duođaid, mun cealkkán didjiide: Jos nisogordnečalbmi ii gahča eatnamii ja jáme, de dat báhcá dušše oktan gordnečalbmin, muhto jos dat jápmá, de dat šaddada valjis šattu.