Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Forkynneren

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Alle går samme vei
9Ja, alt dette la jeg meg på hjertet
          for å prøve om de rettferdige og vise
          og det de gjør, er i Guds hånd.
        
          Ingen mennesker kan vite hva som ligger foran dem,
          om det er kjærlighet eller hat.
          
   
 2 En og samme ende får de alle,
          den rettferdige og den urettferdige,
          den gode, den som er ren, og den som er uren,
          den som bærer fram offer, og den som ikke gjør det.
          Det går med den gode som med synderen,
          med den som sverger,
          som med den som er redd for å sverge.
          
   
 3 Dette er det onde med alt som skjer under solen,
          at det går alle på samme vis;
          menneskenes hjerte er fullt av det onde,
          uforstand har de i sinnet så lenge de lever,
          og siden går de til de døde.
          
   
 4 For den som hører med blant de levende,
          er én ting sikkert:
          Det er bedre å være en levende hund
          enn en død løve.
          
   
 5 De levende vet at de skal dø,
          men de døde vet ingen ting.
          De har ingen lønn i vente,
          for minnet om dem er glemt.
          
   
 6 Det er for lenge siden slutt med deres kjærlighet,
          med både hatet og misunnelsen deres.
          Aldri mer skal de få del
          i alt det som skjer under solen.
          
   
 7 Så gå og spis ditt brød med glede,
          og drikk din vin med glede i hjertet!
          For Gud har allerede godtatt det du gjør.
          
   
 8 Ha alltid hvite festklær på,
          la oljen flyte over ditt hode!
          
   
 9 Nyt livet med kvinnen du elsker,
          alle dine flyktige levedager,
          de som Gud gir deg under solen,
          ja, alle dine flyktige dager.
          For dette er din lodd i livet,
          midt i ditt strev og ditt arbeid under solen.
          
   
10 Alt dine hender kan gjøre,
          gjør det med den kraften du har.
          For i dødsriket, dit du går,
          er det verken gjerning eller tanke,
          verken kunnskap eller visdom.
          
   
11 Videre så jeg under solen:
          Det er ikke de raske som vinner løpet,
          ikke de tapre som seirer i krig,
          ikke de vise som får brød,
          ikke de forstandige som blir rike,
          ikke de dyktige som finner velvilje,
          for tiden og uhellet rammer dem alle.
          
   
12 Ja, mennesket vet ikke når tiden er inne.
          Slik fisken fanges i det onde garnet,
          slik fuglen går i snaren,
          slik blir menneskene fanget av ulykkens tid,
          brått faller den over dem.

Den fattige vismannen
    13 Jeg så også noe annet
          om visdommen under solen,
          og det har overveldet meg:
          
   
14 Det var en liten by,
          få innbyggere hadde den.
          En mektig konge kom imot den,
          omringet byen
          og bygde store voller mot den.
          
   
15 I byen fantes en mann
          som var fattig, men vis.
          Det var han som berget byen med sin visdom.
          Likevel var det ingen som husket
          denne fattige mannen.
          
   
16 Da sa jeg:
          Visdom er bedre enn styrke;
          men den fattiges visdom blir foraktet,
          hans ord blir ikke lagt merke til.

Ordtak om visdom og dårskap
    17 Lavmælte ord fra den vise
          høres bedre enn en herskers rop blant dårer.
          
   
18 Visdom er bedre enn krigsvåpen,
          men én som trår feil, kan ødelegge mye godt.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

29. november 2022

Dagens bibelord

Åpenbaringen 21,1–5

Les i nettbibelen

1Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. ... Vis hele teksten

1Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. 4Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» 5Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.»

Dagens bibelord

Openberringa 21,1–5

Les i nettbibelen

1Og eg såg ein ny himmel og ei ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet var ikkje meir. 2Og eg såg den heilage byen, det nye Jerusalem, koma ned frå himmelen, frå Gud, gjord i stand lik ei brur som er pynta for sin brudgom. ... Vis hele teksten

1Og eg såg ein ny himmel og ei ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet var ikkje meir. 2Og eg såg den heilage byen, det nye Jerusalem, koma ned frå himmelen, frå Gud, gjord i stand lik ei brur som er pynta for sin brudgom. 3Og eg høyrde frå trona ei høg røyst som sa: «Sjå, Guds bustad er hos menneska. Han skal bu hos dei, og dei skal vera hans folk, og Gud sjølv skal vera hos dei. Han skal vera deira Gud. 4Han skal tørka kvar tåre frå auga deira, og døden skal ikkje vera meir, og ikkje sorg og ikkje skrik og ikkje pine. For det som ein gong var, er borte.» 5Han som sit på trona, sa: «Sjå, eg gjer alle ting nye!» Og han sa: «Skriv det opp! For desse orda er pålitelege og sanne.»

Dagens bibelord

Johannes' openberring 21,1–5

Les i nettbibelen

1Ja mun oidnen ođđa almmi ja ođđa eatnama. Ovddit albmi ja ovddit eanan ledje jávkan, iige áhpi lean šat. 2Mun oidnen go bassi gávpot, ođđa Jerusalem, bođii vuolás almmis Ipmila luhtte, ráhkaduvvon nugo moarsi gii lea čiŋahuvvon irgásis. ... Vis hele teksten

1Ja mun oidnen ođđa almmi ja ođđa eatnama. Ovddit albmi ja ovddit eanan ledje jávkan, iige áhpi lean šat. 2Mun oidnen go bassi gávpot, ođđa Jerusalem, bođii vuolás almmis Ipmila luhtte, ráhkaduvvon nugo moarsi gii lea čiŋahuvvon irgásis. 3Ja mun gullen truvnnus alla jiena mii celkkii: “Geahča, Ipmila goahti olbmuid gaskkas! Son ássá sin gaskkas, ja sii šaddet su álbmogin. Ipmil ieš lea sin luhtte. 4Son sihkku sin čalmmiin juohke gatnjala. Jápmin ii leat šat, ii moraš, bárgun iige váivi. Buot mii lei ovdal, lea jávkan.” 5Son gii čohkká truvnnus, celkkii: “Geahča, mun dagan buot ođasin.” Son celkkii: “Čále, dát leat luohtehahtti ja duohta sánit.”