Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Ester

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Se film

Les mer om BibleProject.

Neste kapittel >

Dronning Vasjti trosser kong Xerxes
1Dette hendte i Xerxes' dager, den Xerxes som hersket over 127 provinser fra India til Kusj.  2 I de dager da Xerxes satt på kongetronen i borgen Susa,  3 i det tredje regjeringsåret sitt, holdt han en fest for alle stormennene og tjenerne sine. De fremste hærførerne i Persia og Media og lederne for provinsene var hos ham.  4 I lang tid, 180 dager, viste han fram sin kongelige rikdom og prakt og sin store herlighet og glans.
   
 5 Da disse dagene var til ende, holdt kongen enda en fest for alt folket som var i borgen Susa, høy som lav. Festen varte i sju dager på den åpne plassen i hagen ved kongens slott.  6 Tepper av det fineste hvite og purpurblå stoff var festet med hvite og purpurrøde snorer til ringer av sølv i søyler av alabast. Benker av gull og sølv sto på et gulv av marmor, alabast, perlemor og mosaikksteiner.  7 Drikkene ble skjenket i gullbeger som alle var forskjellige. Og det var rikelig av kongerikets vin, på kongelig vis.  8 Drikkingen foregikk etter regelen: «Ingen tvang!» For kongen hadde bestemt at alle hovmestrene skulle la hver og en få så mye eller lite han selv ville ha.  9 Samtidig holdt dronning Vasjti fest for kvinnene i slottet til kong Xerxes.
   
10 På den sjuende dagen, da han var oppstemt av vinen, ba kong Xerxes til seg de sju evnukkene som var hans personlige tjenere, Mehuman, Bista, Harbona, Bigta, Abagta, Setar og Karkas. 11 Han befalte dem å hente dronning Vasjti fram for kongen med den kongelige kronen på hodet, så folkene og stormennene kunne få se hennes skjønnhet, for hun var svært vakker. 12 Men dronning Vasjti nektet å komme på kongens ord som evnukkene bar fram. Kongen ble svært sint, og harmen brant i ham. 13 Han vendte seg til vismennene, de som var kyndige i å tyde tidene, for på denne måten ble kongens saker lagt fram for alle som var kyndige i lov og rett. 14 De som sto ham nærmest, var Karsjena, Sjetar, Admata, Tarsis, Meres, Marsena og Memukan, de sju persiske og mediske stormennene som hadde direkte adgang til kongen og var de fremste i riket. 15 Han spurte dem: «Hva bør etter loven skje med dronning Vasjti siden hun ikke gjorde slik kong Xerxes befalte henne gjennom evnukkene?»
   
16 Memukan sa til kongen og stormennene: «Dronning Vasjti har ikke bare forbrutt seg mot kongen, men mot alle stormenn og folk i provinsene til kong Xerxes. 17 For ryktet om dronningen vil spre seg blant alle kvinner og få dem til å forakte mennene sine og si: Kong Xerxes befalte at dronning Vasjti skulle føres fram for ham, men hun kom ikke. 18 Alt i dag vil de fremste kvinnene i Persia og Media snakke slik til kongens stormenn når de får høre ryktet om dronningen. Og det blir ingen ende på forakt og sinne. 19 Dersom kongen finner det for godt, så la det gå ut et kongsord, og la det bli skrevet inn i lovene i Persia og Media, så det står urokkelig fast at Vasjti aldri mer skal vise seg for kong Xerxes, og at kongen skal gi hennes rang som dronning til en annen kvinne som er bedre enn hun. 20 Når det påbudet kongen sender ut, blir kjent i hele riket, så veldig som det er, vil alle kvinner ære ektemennene sine, høye som lave.»
   
21 Kongen og stormennene syntes godt om dette forslaget, og kongen gjorde som Memukan sa. 22 Han sendte brev til alle provinsene sine, til hver enkelt provins med den skriften de brukte der, og til hvert enkelt folk på det språket de snakket, om at hver mann skulle være herre i sitt eget hus og snakke språket til sitt eget folk.
Neste kapittel >

04. desember 2022

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? ... Vis hele teksten

1La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! 2I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? 3Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. 4Og dit jeg går, vet dere veien.» 5Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» 6Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. 7Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.» 8Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: ‘Vis oss Far’? 10Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger. 11Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld. 12Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til Far. 13Og det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Faderen skal bli æret gjennom Sønnen. 14Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! 2I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk? ... Vis hele teksten

1Lat ikkje hjartet dykkar uroast! Tru på Gud og tru på meg! 2I huset til Far min er det mange rom. Var det ikkje slik, hadde eg då sagt dykk at eg går og vil gjera klar ein stad til dykk? 3Og når eg har gått og gjort klar ein stad til dykk, kjem eg att og tek dykk til meg, så de skal vera der eg er. 4Og dit eg går, veit de vegen.» 5Tomas seier til han: «Herre, vi veit ikkje kvar du går; korleis kan vi då vita vegen?» 6Jesus seier: «Eg er vegen, sanninga og livet. Ingen kjem til Far utan gjennom meg. 7Har de kjent meg, skal de òg kjenna Far min. Frå no av kjenner de han og har sett han.» 8Filip seier til han: «Herre, syn oss Far, det er nok for oss.» 9Jesus svarar: «No har eg vore så lang ei tid saman med dykk, og du kjenner meg ikkje, Filip? Den som har sett meg, har sett Far. Korleis kan du då seia: ‘Syn oss Far’? 10Trur du ikkje at eg er i Far og Far i meg? Dei ord eg talar til dykk, har eg ikkje frå meg sjølv; det er Far som er i meg og gjer sine gjerningar. 11Tru meg: Eg er i Far og Far i meg. Om ikkje for anna, så tru det for gjerningane skuld. 12Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Den som trur på meg, skal gjera dei gjerningane som eg gjer, ja, større gjerningar enn dei, for eg går til Far. 13Og det de bed om i mitt namn, vil eg gjera, så Faderen skal bli herleggjord gjennom Sonen. 14Bed de meg om noko i mitt namn, så skal eg gjera det.

Dagens bibelord

Johannes 14,1–14

Les i nettbibelen

1Allos din váibmu lehko leabuheapme. Oskot Ipmilii ja oskot munnje. 2Mu Áhči viesus leat ollu lanjat. Dajašingo mun muđui ahte manan gárvvistit didjiide saji? ... Vis hele teksten

1Allos din váibmu lehko leabuheapme. Oskot Ipmilii ja oskot munnje. 2Mu Áhči viesus leat ollu lanjat. Dajašingo mun muđui ahte manan gárvvistit didjiide saji? 3Mun manan gárvvistit didjiide saji, muhto boađán fas ruoktot ja vieččan din lusan, vai dii lehpet doppe gos mun lean. 4Ja dii gal diehtibehtet geainnu dohko gosa mun manan.” 5Tomas dajai sutnje: “Hearrá, eat mii dieđe gosa don manat. Mo mii de sáhttit diehtit geainnu?” 6Jesus vástidii: “Mun lean geaidnu, duohtavuohta ja eallin. Ii oktage boađe Áhči lusa muđui go mu bokte. 7Jos dii dovdabehtet mu, de oahppabehtet dovdat maiddái mu Áhči. Dii dovdabehtet su juo dál, diihan lehpet oaidnán su.” 8Filip dajai sutnje: “Hearrá, divtte min oaidnit Áhči, de das lea midjiide galle.” 9Jesus vástidii: “Itgo don, Filip, dovdda mu, vaikko mun lean leamaš juo ná guhká din luhtte? Gii lea oaidnán mu, dat lea oaidnán Áhči. Mo don de sáhtát dadjat: ‘Divtte min oaidnit Áhči’? 10Itgo don oskko ahte mun lean Áhči siste ja Áhčči lea mu siste? Go mun sártnun didjiide, de mun in sártno iešalddán: Áhčči lea mu siste ja dahká iežas daguid. 11Oskot munnje go mun cealkkán ahte mun lean Áhči siste ja Áhčči lea mu siste. Jos dii muđui ehpet oskko, de oskot mu daguid dihte. 12Duođaid, duođaid, mun cealkkán didjiide: Dat gii osku munnje, dahká daid daguid maid mun dagan, ja velá stuoribuidge, dasgo mun manan Áhči lusa. 13Ja maid ihkinassii dii átnubehtet mu nammii, dan mun dagan, vai Áhčči hearvásin dahkkojuvvo Bártni bokte. 14Juos dii átnubehtet juoidá mu nammii, de mun dagan dan.