Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Andre Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40
Se film

Vi lanserer BibleProject-filmer fortløpende fra 2021-2022. Les mer.

< Forrige kapittelNeste kapittel >
36Besalel og Oholiab skal arbeide sammen med alle kloke menn som Herren har gitt visdom og innsikt, så de forstår hvordan de skal gjøre all slags arbeid til tjenesten i helligdommen, nøyaktig slik som Herren har befalt.
   
 2 Så kalte Moses på Besalel og Oholiab og på alle de kloke mennene som Herren hadde gitt visdom i hjertet, alle som kjente seg drevet til å ta fatt på arbeidet og fullføre det.  3 Av Moses fikk de alle offergavene som israelittene hadde kommet med til arbeidet og tjenesten i helligdommen. Men morgen etter morgen fortsatte folket å komme med frivillige gaver.  4 Da kom alle de som hadde visdom til å utføre alt arbeidet på helligdommen, enhver fra sitt arbeid,  5 og sa til Moses: «Folket kommer med mer enn det som er nødvendig for å utføre det arbeidet Herren har pålagt oss.»  6 Da ga Moses beskjed om at det skulle ropes ut i leiren: «Ingen, verken mann eller kvinne, skal legge mer arbeid i offergaven til helligdommen.» Slik ble folket stanset i å komme med mer.  7 Det de hadde gitt, var nok til å få arbeidet gjort, ja, mer enn nok.
Boligen blir reist
 8 Alle som hadde visdom i hjertet til dette arbeidet, laget nå boligen av ti teltduker. De var av fint, tvinnet lin og purpurblått, purpurrødt og karmosinrødt stoff. I dukene var det vevd inn kjeruber i kunstvevning.  9 Hver duk var tjueåtte alen lang og fire alen bred. Alle dukene hadde samme mål. 10 Fem av dukene sydde de sammen, den ene til den andre, og på samme måte med de andre fem dukene. 11 Langs kanten av den duken som var ytterst på det ene sammensydde stykket, laget de purpurblå hemper, og på samme måte langs kanten av den ytterste duken på det andre stykket. 12 Femti hemper laget de på den ene teltduken og femti hemper i kanten av duken på det andre stykket. Hempene satt rett mot hverandre. 13 Og de laget femti kroker av gull. Med dem hektet de dukene sammen så boligen ble et hele.
   
14 De laget duker av geitehår til et telt over boligen. Elleve slike duker laget de. 15 Hver duk var tretti alen lang og fire alen bred. Alle de elleve dukene hadde samme mål. 16 Fem av dukene sydde de sammen for seg, og seks for seg. 17 I kanten av den duken som var ytterst på det ene sammensydde stykket, satte de femti hemper, og i kanten av det andre stykket femti hemper. 18 Og de laget femti kroker av bronse så teltet kunne festes sammen til et hele. 19 Deretter laget de et dekke over teltet av rødfargede værskinn, og over det igjen et annet dekke av fingarvet skinn.
   
20 Plankene til boligen laget de av akasietre. De sto loddrett. 21 Hver planke var ti alen lang og en og en halv alen bred. 22 På hver planke var det to tapper som var tilpasset hverandre. Slik laget de alle plankene til boligen. 23 Av plankene de laget til boligen, satte de opp tjue på sørsiden, mot sør. 24 Til de tjue plankene laget de førti sokler av sølv, to sokler under hver planke til å feste de to tappene i. 25 På den andre siden av boligen, på nordsiden, laget de også tjue planker 26 med førti sokler av sølv, to under hver planke. 27 Til baksiden av boligen, mot vest, laget de seks planker, 28 og i tillegg to planker, en til hvert hjørne av boligens bakside. 29 De var doble nederst og øverst og gikk sammen i én ring. Slik var det med dem begge; de dannet de to hjørnene. 30 Slik ble det åtte planker og seksten sokler av sølv, to sokler under hver planke.
   
31 De laget tverrstenger av akasietre, fem til plankene på den ene siden av boligen, 32 fem tverrstenger til plankene på den andre siden og fem tverrstenger til plankene på baksiden av boligen, mot vest. 33 Den midterste stangen satte de slik at den gikk tvers over, fra den ene enden til den andre, midt på plankene. 34 Plankene kledde de med gull, og ringene på dem, som var holdere for tverrstengene, laget de av gull. Tverrstengene kledde de også med gull.
   
35 De laget et forheng av purpurblått, purpurrødt og karmosinrødt stoff og fint, tvinnet lin. Det var laget i kunstvevning, med kjeruber. 36 De laget fire søyler av akasietre til å henge det på og kledde dem med gull. Hakene på dem var også av gull. Og de støpte fire sokler av sølv til dem. 37 For inngangen til teltet laget de et teppe. Det var av purpurblått, purpurrødt og karmosinrødt stoff og fint, tvinnet lin, alt i farget vev. 38 Til teppet laget de fem søyler med haker. Søylehodene og båndene kledde de med gull, men de fem soklene var av bronse.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

14. august 2022

Dagens bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.