Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Andre Mosebok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40| < Forrige kapittel |
Telthelligdommen blir reist og innviet 40Herren sa til Moses: 2 Den første dagen i den første måneden skal du reise boligen, telthelligdommen. 3 Der skal du sette kisten med vitnesbyrdet og henge forhenget foran den. 4 Du skal sette inn bordet og ordne det som hører til. Så skal du bære inn lysestaken og sette opp lampene på den. 5 Foran kisten med vitnesbyrdet skal du sette det gullkledde røkelsesalteret, og du skal henge opp teppet foran inngangen til boligen. 6 Brennofferalteret skal du sette foran inngangen til boligen, til telthelligdommen. 7 Vaskefatet skal du sette mellom telthelligdommen og alteret og ha vann i det. 8 Du skal sette opp forgården helt rundt og henge opp teppet foran porten til forgården. 9 Så skal du ta salvingsoljen og salve boligen og alt som er i den, og du skal hellige den og alt utstyret, så det blir hellig. 10 Du skal salve brennofferalteret og alt som hører til det, og du skal hellige alteret, så det blir høyhellig. 11 Du skal også salve vaskefatet og understellet og hellige det. 12 Så skal du føre Aron og sønnene hans fram til inngangen i telthelligdommen og vaske dem med vann. 13 Du skal kle Aron i de hellige klærne, salve ham og hellige ham til å være prest for meg. 14 Du skal også føre sønnene hans fram, og du skal kle dem i kjortler. 15 Du skal salve dem, slik du salvet deres far, så de kan være prester for meg. Denne salvingen skal gi dem retten til prestedømmet, i slekt etter slekt, for alle tider. 16 Moses gjorde i ett og alt som Herren hadde befalt ham. 17 Den første måneden i det andre året, på den første dagen i måneden, ble boligen reist. 18 Det var Moses som reiste den. Han satte soklene på plass og reiste plankene, la inn tverrstengene og reiste søylene. 19 Han bredte teltet ut over boligen, og ovenpå det la han dekket, slik Herren hadde befalt Moses. 20 Så tok Moses vitnesbyrdet og la det i paktkisten, satte bærestengene i og la soningsstedet som lokk på kisten. 21 Han satte kisten inn i boligen og hengte opp forhengsteppet slik at det dekket for kisten med vitnesbyrdet, slik Herren hadde befalt Moses. 22 Han satte bordet inn i telthelligdommen, på nordsiden av boligen, utenfor forhenget. 23 På det la han brødene til rette for Herrens ansikt, slik Herren hadde befalt Moses. 24 Lysestaken satte han i telthelligdommen rett overfor bordet, på sørsiden av boligen. 25 Han satte opp lampene for Herrens ansikt, slik Herren hadde befalt Moses. 26 Det gullkledde alteret satte han også i telthelligdommen, foran forhenget. 27 Han brente velluktende røkelse på det, slik Herren hadde befalt Moses. 28 Så hengte han opp teppet foran inngangen til boligen. 29 Brennofferalteret satte han ved inngangen til boligen, til telthelligdommen, og han ofret brennoffer og grødeoffer på det, slik Herren hadde befalt Moses. 30 Vaskefatet satte han mellom telthelligdommen og alteret, og han helte vann i det til å vaske seg med. 31 I det vasket Moses og Aron og sønnene hans hendene og føttene. 32 De vasket seg når de skulle gå inn i telthelligdommen, og når de skulle tre fram for alteret, slik Herren hadde befalt Moses. 33 Så reiste han forgården rundt boligen og alteret og hengte opp teppet foran porten til forgården. Slik fullførte Moses arbeidet. Herrens herlighet fyller boligen 34 Så dekket skyen telthelligdommen, og Herrens herlighet fylte boligen. 35 Moses kunne ikke gå inn i telthelligdommen, fordi skyen hadde tatt bolig over den og Herrens herlighet fylte boligen. 36 Hver gang skyen løftet seg fra boligen, brøt israelittene opp og dro videre på sine vandringer. 37 Men når skyen ikke løftet seg, brøt de ikke opp før den dagen den løftet seg igjen. 38 For Herrens sky lå over boligen om dagen, og om natten lyste den som ild for øynene på hele Israels hus, så lenge vandringen varte. |
| < Forrige kapittel |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
02. april 2023
12Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. 13Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn, Israels konge! ... Vis hele teksten
12Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. 13Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn, Israels konge! 14Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet: 15Vær ikke redd, datter Sion! Se, din konge kommer, ridende på en eselfole. 16Dette skjønte ikke disiplene med det samme. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik. 17Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om det. 18Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet. 19Fariseerne sa da til hverandre: «Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter ham.» 20Det var noen grekere blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden. 21De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» 22Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. 23Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. 24Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.
12Dagen etter fekk den store folkemengda som var komen til høgtida, høyra at Jesus var på veg inn i Jerusalem. 13Då tok dei palmegreiner og gjekk ut for å møta han, og dei ropa: Hosianna! Velsigna er han som kjem i Herrens namn, Israels konge! ... Vis hele teksten
12Dagen etter fekk den store folkemengda som var komen til høgtida, høyra at Jesus var på veg inn i Jerusalem. 13Då tok dei palmegreiner og gjekk ut for å møta han, og dei ropa: Hosianna! Velsigna er han som kjem i Herrens namn, Israels konge! 14Jesus fann seg eit ungt esel og sette seg på det, som det står skrive: 15Ver ikkje redd, dotter Sion! Sjå, kongen din kjem, ridande på ein eselfole. 16Dette skjøna ikkje læresveinane med det same. Men då Jesus var opphøgd i herlegdom, hugsa dei at dette var skrive om han, og at folket hadde helsa han på denne måten. 17Alle som hadde vore med han då han ropa Lasarus ut av grava og vekte han opp frå dei døde, vitna om det dei hadde sett. 18Difor var det òg at folket drog ut for å møta han, for dei hadde fått høyra at han hadde gjort dette teiknet. 19Men farisearane sa seg imellom: «Der ser de, det nyttar ikkje. Heile verda spring etter han.» 20No var det nokre grekarar mellom dei som var komne til Jerusalem for å tilbe under høgtida. 21Dei kom til Filip, som var frå Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi ville gjerne få sjå Jesus.» 22Filip kom og fortalde det til Andreas, og Andreas og Filip gjekk og sa det til Jesus. 23Jesus svara: «Timen er komen då Guds herlegdom skal lysa om Menneskesonen. 24Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Fell ikkje kveitekornet i jorda og døyr, blir det verande berre eitt korn. Men døyr det, gjev det stor grøde.
12Maŋit beaivvi Jerusalemis bekkii ahte Jesus lei boahtimin dohko. Dalle dat eatnat olbmot geat ledje boahtán basiide, 13válde pálbmaovssiid, manne su ovddal ja čurvo: “ Hosianna! Buressivdniduvvon lehkos son guhte boahtá Hearrá nammii, Israela gonagas!” ... Vis hele teksten
12Maŋit beaivvi Jerusalemis bekkii ahte Jesus lei boahtimin dohko. Dalle dat eatnat olbmot geat ledje boahtán basiide, 13válde pálbmaovssiid, manne su ovddal ja čurvo: “ Hosianna! Buressivdniduvvon lehkos son guhte boahtá Hearrá nammii, Israela gonagas!” 14Jesusii buktojuvvui ásen, ja son čohkánii dan ala, nugo lea čállojuvvon: 15Ale bala, nieida Sion! Du gonagas boahtá, son riide ásenvárssáin. 16Máhttájeaddjit eai dalle vuos dan ádden, muhto go Jesus lei hearvásmahttojuvvon, de sii muitájedje ahte ná lei čállojuvvon su birra ja ná sutnje lei maid dáhpáhuvvan. 17Dat geat ledje leamaš Jesusa mielde, muitaledje mo son rávkkai Lasarusa hávddis ja čuoččáldahtii su jábmiid luhtte. 18Dan dihte go olbmot ledje gullan makkár mearkka Jesus lei dahkan, sii vulge álbmogassii su ovddal. 19Muhto farisealaččat dadje guhtet guoibmáseaset: “Dii oaidnibehtet ahte ii ávkkut ii mihkkege. Oppa máilbmi viehká su maŋis.” 20Daid gaskkas geat ledje boahtán basiide rohkadallat Ipmila, ledje maiddái muhtun greikalaččat. 21Sii manne Filipa lusa, gii lei Betsaidas Galileas eret, ja dadje: “Hearrá, mii dáhtošeimmet oaidnit Jesusa.” 22Filip manai dadjat dan Andreasii, ja de soai manaiga Jesusa ságaide. 23Jesus celkkii sudnuide: “Boddu lea boahtán: Olbmobárdni hearvásmahttojuvvo. 24Duođaid, duođaid, mun cealkkán didjiide: Jos nisogordnečalbmi ii gahča eatnamii ja jáme, de dat báhcá dušše oktan gordnečalbmin, muhto jos dat jápmá, de dat šaddada valjis šattu.