Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Esekiel

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Vinstokken og ørnene
17Herrens ord kom til meg:  2 Menneske, si fram en gåte og fortell en lignelse for Israels hus.  3 Du skal si:
        
          Så sier Herren Gud:
          Den store ørnen med store vinger
          og lange vingefjær,
          med fyldig, fargerik fjærham,
          kom til Libanon.
          Den tok toppen av sedertreet,
          
   
 4 brøt av den øverste greinen,
          førte den til kremmerlandet
          og satte den i handelsbyen.
          
   
 5 Så tok den en plante som vokste i landet,
          og satte den i god jord
          på et sted med mye vann,
          plantet den som et piletre.
          
   
 6 Den vokste og ble til en vinstokk,
          frodig, men lav av vekst,
          så rankene bøyde seg mot ørnen
          og røttene vokste inn under den.
          Den ble til en vinstokk som fikk greiner
          og strakte ut sine kvister.
          
   
 7 Men det var en annen stor ørn
          med store vinger, med mektig fjærham.
          Og se, vinstokken strakte sine røtter
          bort mot den,
          bøyde greinene mot den,
          for at den skulle gi den mer vann
          enn jordstykket den var plantet i.
          
   
 8 I god jord, ved mye vann,
          var vinstokken plantet,
          så den kunne få greiner og bære frukt
          og bli til en prektig vinstokk.
          
   
 9 Si: Så sier Herren Gud:
          Vil den trives?
          Vil ikke røttene bli revet opp,
          vinstokken bli ribbet for frukt
          og hvert friskt skudd tørke ut?
          Når den tørker,
          trengs det ingen sterk arm
          eller mye folk
          til å rykke den opp med roten.
          
   
10 Se, nå er vinstokken plantet.
          Men vil den trives?
          Vil den ikke bare tørke bort
          når østavinden når den,
          tørke bort i jorden der den vokste?
        
11 Herrens ord kom til meg: 12 Si til den trassige ætten: Skjønner dere ikke hva dette betyr? Si nå: Babel-kongen kom til Jerusalem, tok kongen og stormennene hennes og førte dem med seg til Babel. 13 Han tok en mann av kongelig ætt og sluttet en pakt med ham, med de forbannelser som hører til. Han tok landets stormenn med seg. 14 Slik skulle riket holdes nede for at det ikke skulle reise seg igjen, men holde pakten med ham og bestå. 15 Men mannen gjorde opprør mot ham og sendte sine budbærere til Egypt for å skaffe hester og mye folk. Vil dette lykkes? Kan den slippe unna som gjør slikt? Kan han som bryter pakten, slippe fra det?
   
16 Så sant jeg lever, sier Herren Gud: I Babel, hos den kongen som gjorde ham til konge, skal han dø. Han foraktet forbannelsen og brøt pakten. 17 Farao vil ikke støtte ham i krigen med en stor hær og mye folk når fienden kaster opp en voll og bygger skanser for å utrydde mange mennesker. 18 Han foraktet forbannelsen og brøt pakten. Enda han hadde gitt sitt håndslag, gjorde han alt dette. Han skal ikke slippe unna.
   
19 Derfor sier Herren Gud: Så sant jeg lever! Fordi han foraktet forbannelsen og brøt pakten med meg, skal jeg la dem ramme hans eget hode. 20 Jeg spenner ut mitt garn over ham og fanger ham i nettet. Så fører jeg ham til Babel, der holder jeg dom over hans troløshet, for han var troløs mot meg. 21 Alle som flykter fra troppene hans, skal falle for sverd, og de som blir igjen, skal spres for alle vinder. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, har talt.
Guds løfte om ny vekst
    22 Så sier Herren Gud:
          Jeg tar selv en kvist
          av toppen på en høy seder,
          fra de øverste greinene
          river jeg et fint skudd
          og planter det på et fjell som rager høyt.
          
   
23 På Israels høye fjell planter jeg det.
          Det skal få greiner og bære frukt
          og bli til en prektig seder.
          Alle slags fugler skal bo i det,
          alt som har vinger, skal holde til
          i skyggen av greinene på det.
          
   
24 Da skal alle trærne på marken
          kjenne at jeg, Herren,
          gjør det høye treet lavt,
          og det lave gjør jeg høyt.
          Jeg lar det friske treet tørke,
          og det tørre lar jeg spire.
          Jeg, Herren, har talt og vil sette det i verk.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

14. august 2022

Dagens bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.