Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Esekiel
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Likklage over de siste kongene 19Du skal stemme i en likklage over fyrstene i Israel 2 og si: Hva var din mor? En løvinne blant løver. Hun lå blant ungløver, hun fostret ungene sine. 3 Hun alte opp en av ungene, en ungløve ble den. Den lærte å rive i stykker bytte, den åt opp mennesker. 4 Folkeslag fikk høre om den, og den ble fanget i deres fallgrav. Med nesekroker førte de den til Egypt. 5 Hun så at hun ventet forgjeves, håpet var ute. Da tok hun en annen unge og gjorde den til ungløve. 6 Den gikk blant løver, den ble til en ungløve. Den lærte å rive i stykker bytte, den åt opp mennesker. 7 Den ødela borgene og la byene i ruiner. Landet og alt som fantes der, stivnet av skrekk når den brølte. 8 Folk fra landene omkring satte da ut sine garn. De spredte dem ut over den, den ble fanget i fallgraven deres. 9 Med nesekroker fikk de den i bur og førte den til kongen i Babel. Der satte de den i en festning, så brølene ikke skulle høres mer over fjellene i Israel. 10 Din mor var som en vinstokk i hagen din, plantet ved vann. Den var rik på frukt og fikk mange greiner, for den fikk godt med vann. 11 Greinene ble så sterke at de kunne brukes til herskerstaver. Høyt vokste den, opp blant skyene, lett synlig fordi den var så høy og hadde så mange greiner. 12 Men den ble revet opp i harme og kastet til jorden. Østavinden tørket ut frukten. De sterke greinene ble revet av og visnet, ild fortærte dem. 13 Nå er den plantet i ørkenen, i det tørre, tørstende landet. 14 Ild gikk ut fra en grein og fortærte kvistene og frukten. Det finnes ikke lenger en sterk grein som kan være herskerstav. Dette er en likklage, og likklage er det blitt. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
28. mai 2023
19Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» ... Vis hele teksten
19Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» 20Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. 21Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» 22Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. 23Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.»
19Det var om kvelden same dagen, den første dagen i veka. Læresveinane var samla og hadde stengt dørene, for dei var redde jødane. Då kom Jesus; han stod midt imellom dei og sa: «Fred vere med dykk!» ... Vis hele teksten
19Det var om kvelden same dagen, den første dagen i veka. Læresveinane var samla og hadde stengt dørene, for dei var redde jødane. Då kom Jesus; han stod midt imellom dei og sa: «Fred vere med dykk!» 20Då han hadde sagt det, viste han dei hendene sine og sida si. Læresveinane vart glade då dei såg Herren. 21Igjen sa han til dei: «Fred vere med dykk! Som Far har sendt meg, sender eg dykk.» 22Med desse orda anda han på dei og sa: «Ta imot Den heilage ande! 23Tilgjev de nokon syndene deira, er dei tilgjevne. Held de syndene fast for nokon, er dei fasthaldne.»
19Seammá beaivvi, vahku vuosttaš beaivvi, máhttájeaddjit ledje eahkedis čoahkis lohkkaduvvon uvssaid duohken, danin go sii balle juvddálaččain. Fáhkkestaga Jesus čuoččui sin gaskkas ja celkkii: “Ráfi didjiide!” ... Vis hele teksten
19Seammá beaivvi, vahku vuosttaš beaivvi, máhttájeaddjit ledje eahkedis čoahkis lohkkaduvvon uvssaid duohken, danin go sii balle juvddálaččain. Fáhkkestaga Jesus čuoččui sin gaskkas ja celkkii: “Ráfi didjiide!” 20Go son lei cealkán dan, de son čájehii sidjiide iežas gieđaid ja erttega. Máhttájeaddjit illosedje go oidne Hearrá. 21Ohpit Jesus celkkii sidjiide: “Ráfi didjiide! Nugo Áhčči lea vuolggahan mu, nu munge vuolggahan din.” 22Go son lei cealkán dan, de son vuoiŋŋai sin guvlui ja celkkii: “Váldet Bassi Vuoiŋŋa. 23Gean suttuid dii addibehtet ándagassii, dasa dat leat ándagassii addojuvvon. Geas dii biehttalehpet ándagassii addojumi, dat ii oaččo suttuidis ándagassii.”