Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Esekiel

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Likklage over de siste kongene
19Du skal stemme i en likklage over fyrstene i Israel  2 og si:
        
          Hva var din mor?
          En løvinne blant løver.
          Hun lå blant ungløver, hun fostret ungene sine.
          
   
 3 Hun alte opp en av ungene,
          en ungløve ble den.
          Den lærte å rive i stykker bytte,
          den åt opp mennesker.
          
   
 4 Folkeslag fikk høre om den,
          og den ble fanget i deres fallgrav.
          Med nesekroker førte de den til Egypt.
          
   
 5 Hun så at hun ventet forgjeves,
          håpet var ute.
          Da tok hun en annen unge
          og gjorde den til ungløve.
          
   
 6 Den gikk blant løver,
          den ble til en ungløve.
          Den lærte å rive i stykker bytte,
          den åt opp mennesker.
          
   
 7 Den ødela borgene
          og la byene i ruiner.
          Landet og alt som fantes der,
          stivnet av skrekk når den brølte.
          
   
 8 Folk fra landene omkring
          satte da ut sine garn.
          De spredte dem ut over den,
          den ble fanget i fallgraven deres.
          
   
 9 Med nesekroker fikk de den i bur
          og førte den til kongen i Babel.
          Der satte de den i en festning,
          så brølene ikke skulle høres mer
          over fjellene i Israel.
          
   
10 Din mor var som en vinstokk i hagen din,
          plantet ved vann.
          Den var rik på frukt og fikk mange greiner,
          for den fikk godt med vann.
          
   
11 Greinene ble så sterke
          at de kunne brukes til herskerstaver.
          Høyt vokste den, opp blant skyene,
          lett synlig fordi den var så høy
          og hadde så mange greiner.
          
   
12 Men den ble revet opp i harme
          og kastet til jorden.
          Østavinden tørket ut frukten.
          De sterke greinene
          ble revet av og visnet,
          ild fortærte dem.
          
   
13 Nå er den plantet i ørkenen,
          i det tørre, tørstende landet.
          
   
14 Ild gikk ut fra en grein
          og fortærte kvistene og frukten.
          Det finnes ikke lenger en sterk grein
          som kan være herskerstav.
        
Dette er en likklage, og likklage er det blitt.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

03. juli 2022

Dagens bibelord

Matteus 9,35–38

Les i nettbibelen

35Jesus gjekk no omkring i alle byane og landsbyane. Han underviste i synagogane deira og forkynte evangeliet om riket og lækte all sjukdom og plage. ... Vis hele teksten

35Jesus gjekk no omkring i alle byane og landsbyane. Han underviste i synagogane deira og forkynte evangeliet om riket og lækte all sjukdom og plage. 36Og då han såg alt folket, fekk han inderleg medkjensle med dei, for dei var forkomne og hjelpelause, som sauer utan gjetar. 37Då sa han til læresveinane: «Grøda er stor, men arbeidsfolka er få. 38Be då han som er herre over grøda, at han må senda ut arbeidsfolk til å hausta inn grøda si.»