Likklage over de siste kongene
1 Du skal stemme i en likklage over fyrstene i Israel 2 og si:
Hva var din mor?
En løvinne blant løver.
Hun lå blant ungløver, hun fostret ungene sine.
3 Hun alte opp en av ungene,
en ungløve ble den.
Den lærte å rive i stykker bytte,
den åt opp mennesker.
4 Folkeslag fikk høre om den,
og den ble fanget i deres fallgrav.
Med nesekroker førte de den til Egypt.
5 Hun så at hun ventet forgjeves,
håpet var ute.
Da tok hun en annen unge
og gjorde den til ungløve.
6 Den gikk blant løver,
den ble til en ungløve.
Den lærte å rive i stykker bytte,
den åt opp mennesker.
7 Den ødela borgene
og la byene i ruiner.
Landet og alt som fantes der,
stivnet av skrekk når den brølte.
8 Folk fra landene omkring
satte da ut sine garn.
De spredte dem ut over den,
den ble fanget i fallgraven deres.
9 Med nesekroker fikk de den i bur
og førte den til kongen i Babel.
Der satte de den i en festning,
så brølene ikke skulle høres mer
over fjellene i Israel.
10 Din mor var som en vinstokk i hagen din,
plantet ved vann.
Den var rik på frukt og fikk mange greiner,
for den fikk godt med vann.
11 Greinene ble så sterke
at de kunne brukes til herskerstaver.
Høyt vokste den, opp blant skyene,
lett synlig fordi den var så høy
og hadde så mange greiner.
12 Men den ble revet opp i harme
og kastet til jorden.
Østavinden tørket ut frukten.
De sterke greinene
ble revet av og visnet,
ild fortærte dem.
13 Nå er den plantet i ørkenen,
i det tørre, tørstende landet.
14 Ild gikk ut fra en grein
og fortærte kvistene og frukten.
Det finnes ikke lenger en sterk grein
som kan være herskerstav.
Dette er en likklage, og likklage er det blitt.