Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Esekiel
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Skogen skal brenne 21Herrens ord kom til meg: 2 Menneske, vend deg i retning Teman, spå mot sør og tal profetord mot skoglandet i Negev! 3 Si til Negev-skogen: Hør Herrens ord! Så sier Herren Gud: Jeg setter fyr på deg, og ilden skal svi av hvert tre i deg, både friske og tørre. Flammene skal ikke slukne, men svi hvert ansikt fra sør til nord. 4 Alle mennesker skal se at jeg, Herren, har tent ilden, og den skal ikke slukne. 5 Da sa jeg: Å, min Herre og Gud! De sier om meg: «Nå taler han i lignelser igjen!» Sverd skal drepe 6 Herrens ord kom til meg: 7 Menneske, vend deg mot Jerusalem, spå mot helligdommene og tal profetord mot Israels land. 8 Si til Israels land: Så sier Herren: Se, jeg kommer over deg. Jeg drar sverdet fra sliren og utrydder både rettferdige og urettferdige hos deg. 9 Fordi jeg vil utrydde så vel rettferdige som urettferdige hos deg, skal sverdet mitt fare ut av sliren mot alle mennesker, fra sør til nord. 10 Alle mennesker skal kjenne at jeg, Herren, har dratt sverdet fra sliren, og det skal ikke komme tilbake dit. 11 Men du, menneske, skal stønne som om hoftene knuses. Med bitter smerte skal du stønne rett for øynene på dem. 12 Og når de sier til deg: Hvorfor stønner du, skal du svare: På grunn av en melding som kommer. Da skal hvert hjerte smelte bort, alle hender bli slappe, hver ånd bli motløs og alle knær bli som vann. Se, det kommer, det skal skje! sier Herren Gud. 13 Herrens ord kom til meg: 14 Menneske, tal profetord og si: Så sier Herren: Sverd, sverd, kvesset og slipt, 15 kvesset for å slakte, slipt for å blinke som lyn. – Eller skal vi glede oss? Min sønns herskerstav forakter du, hvert tre. – 16 Sverdet ble gitt til sliping og lagt i hånden. Det ble kvesset og slipt og gitt til den som skal drepe. 17 Skrik og hyl, du menneske! For sverdet rammer mitt folk og alle Israels fyrster. De er overgitt til sverdet sammen med mitt folk. Derfor skal du slå deg på låret. 18 For dette er prøven. Hva om du også har foraktet herskerstaven? Det skal ikke skje, sier Herren Gud. 19 Du menneske, tal profetord og slå hendene sammen! To og tre ganger skal sverdet ramme. Det er et sverd som dreper mange, et veldig drapssverd som trenger dypt inn, 20 så hjertet skal skjelve og mange skal snuble. Jeg setter et slaktesverd ved alle deres porter. Ve! Det er laget for å lyne, slipt for å slakte. 21 Bit kvast til høyre og hugg til venstre, hvor du så blir vendt! 22 Da skal også jeg slå hendene sammen og bruke opp min harme. Jeg, Herren, har talt. 23 Herrens ord kom til meg: 24 Du menneske, merk av to veier som sverdet til Babel-kongen kan følge. Begge veiene skal gå ut fra samme land. Og der veiene tar av til byer, skal du sette opp merker 25 ved veikryssene, så sverdet kan fare til Rabba i ammonittenes land og til Juda, som har Jerusalem til festningsby. 26 Ved veiskillet der de to veiene begynner, har Babel-kongen stilt seg opp for å ta varsler. Han kaster lodd med piler, søker råd hos terafer og gransker leveren av offerdyr. 27 I sin høyre hånd har han varselet for Jerusalem. Der skal han stille opp rambukker, åpne munnen til kampskrik og heve stemmen til krigsrop. Han skal stille opp rambukker mot portene, kaste opp en voll og bygge skanser. 28 I folks øyne er dette et tomt varsel, enda de har fått det stadfestet ved ed. Dette minner dem om skylden som leder til fangenskap. 29 Derfor, så sier Herren Gud: Dere minner dere selv om skylden dere har, når lovbruddene deres blir åpenbare så synden viser seg i alt dere gjør. Fordi dere er minnet om det, skal dere tas til fange. 30 Og du, din ugudelige forbryter, Israels fyrste! Dagen er kommet, tiden for din endelige straff. 31 Så sier Herren Gud: Bort med turbanen, av med kronen, ikke noe skal bli som det var! Gjør det lave høyt og det høye lavt! 32 Ruin, ruin, ruin gjør jeg det til. Heller ikke dette skjer før han kommer, han som jeg har overlatt dommen til. 33 Du menneske, tal profetord og si: Så sier Herren Gud om ammonittene og deres spott: Sverd! Sverd! Trukket for å slakte, slipt for å sluke og lyne. 34 Mens du får tomme syner og varsler som er løgn, skal det rettes mot halsen på ugudelige forbrytere. Dagen er kommet, tiden for deres endelige straff. 35 Stikk sverdet i sliren! På stedet der du ble skapt, i landet som du stammer fra, vil jeg dømme deg. 36 Jeg øser ut min harme over deg og blåser min vredes ild mot deg. Jeg overgir deg til illsinte mennesker, til mestre i ødeleggelse. 37 Du skal bli til føde for ilden, ditt blod skal flyte i landet, og ingen skal minnes deg mer. For jeg, Herren, har talt. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
28. mai 2023
19Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» ... Vis hele teksten
19Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» 20Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. 21Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» 22Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. 23Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.»
19Det var om kvelden same dagen, den første dagen i veka. Læresveinane var samla og hadde stengt dørene, for dei var redde jødane. Då kom Jesus; han stod midt imellom dei og sa: «Fred vere med dykk!» ... Vis hele teksten
19Det var om kvelden same dagen, den første dagen i veka. Læresveinane var samla og hadde stengt dørene, for dei var redde jødane. Då kom Jesus; han stod midt imellom dei og sa: «Fred vere med dykk!» 20Då han hadde sagt det, viste han dei hendene sine og sida si. Læresveinane vart glade då dei såg Herren. 21Igjen sa han til dei: «Fred vere med dykk! Som Far har sendt meg, sender eg dykk.» 22Med desse orda anda han på dei og sa: «Ta imot Den heilage ande! 23Tilgjev de nokon syndene deira, er dei tilgjevne. Held de syndene fast for nokon, er dei fasthaldne.»
19Seammá beaivvi, vahku vuosttaš beaivvi, máhttájeaddjit ledje eahkedis čoahkis lohkkaduvvon uvssaid duohken, danin go sii balle juvddálaččain. Fáhkkestaga Jesus čuoččui sin gaskkas ja celkkii: “Ráfi didjiide!” ... Vis hele teksten
19Seammá beaivvi, vahku vuosttaš beaivvi, máhttájeaddjit ledje eahkedis čoahkis lohkkaduvvon uvssaid duohken, danin go sii balle juvddálaččain. Fáhkkestaga Jesus čuoččui sin gaskkas ja celkkii: “Ráfi didjiide!” 20Go son lei cealkán dan, de son čájehii sidjiide iežas gieđaid ja erttega. Máhttájeaddjit illosedje go oidne Hearrá. 21Ohpit Jesus celkkii sidjiide: “Ráfi didjiide! Nugo Áhčči lea vuolggahan mu, nu munge vuolggahan din.” 22Go son lei cealkán dan, de son vuoiŋŋai sin guvlui ja celkkii: “Váldet Bassi Vuoiŋŋa. 23Gean suttuid dii addibehtet ándagassii, dasa dat leat ándagassii addojuvvon. Geas dii biehttalehpet ándagassii addojumi, dat ii oaččo suttuidis ándagassii.”