Sverd skal drepe
1 Herrens ord kom til meg, og det lød så: 2 Menneske, vend deg mot Jerusalem, forkynn mot helligdommen, og tal profetord mot Israels land. 3 Du skal si til Israels land: Så sier Herren: Se, jeg kommer over deg. Jeg drar mitt sverd fra sliren og utrydder både rettferdige og ugudelige hos deg. 4 Fordi jeg vil utrydde rettferdige og ugudelige hos deg, skal mitt sverd fare ut av sliren mot hver skapning, fra sør til nord. 5 Alle som lever skal sanne at jeg, Herren, har dratt sverdet fra sliren, og det skal ikke vende tilbake til den.
6 Men du, menneske, skal stønne, mens det knaker i hoftene dine. Med bitter smerte skal du stønne like for øynene på dem. 7 Og når de spør deg hvorfor du stønner, skal du svare: Fordi det kommer en melding om noe som skal hende. Da blir hvert hjerte forskrekket, og alle hender blir slappe. Motet svikter dem alle, og knærne blir som vann. Se, det kommer, det skal skje! lyder ordet fra Herren Gud.
8 Herrens ord kom til meg, og det lød så: 9 Menneske, du skal tale profetord og si: Så sier Herren:
Et sverd, ja et sverd er kvesset og slipt, 10 kvesset for å brukes til slakting,
slipt for å blinke som lyn.
– Eller skal vi glede oss?
Min sønns stamme forakter riset. –
11 Sverdet ble gitt til sliperen,
for at han skulle ta det i hånden.
Så ble det kvesset og slipt
for å overgis til den som skulle drepe.
12 Skrik og hyl, du menneske!
For sverdet skal ramme mitt folk
og alle Israels høvdinger.
De er prisgitt sverdet sammen med mitt folk.
Derfor skal du slå deg på hoften.
13 For prøvelsen kommer.
Hvem skal den ramme
om ikke dem som forakter riset?
lyder ordet fra Herren Gud.
14 Du menneske, tal profetord
og slå dine hender sammen!
Både to og tre ganger skal sverdet svinges.
Det er et sverd som dreper mange,
et veldig sverd som gir banesår;
det truer dem på alle kanter.
15 De skal miste motet, og mange skal falle;
ved alle deres porter
setter jeg sverdet som hogger ned.
Å ve, det er laget for å lyne,
kvesset blankt for å slakte.
16 Vær kvass og hogg
til høyre og til venstre,
dit hvor eggen din er vendt.
17 Da skal også jeg slå hendene sammen
og stille min harme.
Det er jeg, Herren, som har talt.
18 Herrens ord kom til meg, og det lød så: 19 Du menneske, merk av to veier som babylonerkongens sverd kan følge. Begge veiene skal gå ut fra ett og samme land. Og der veien tar av til en by, skal du sette opp en veiviser 20 ved begynnelsen av veiene, så sverdet kan fare til Rabba i ammonittenes land og til Juda, som har Jerusalem som sin faste by.
21 Ved veiskillet, der de to veiene begynner, har babylonerkongen stilt seg opp for å ta varsler. Han kaster lodd med piler, søker råd hos husgudene og ser på leveren av offerdyr. 22 I sin høyre hånd får han loddet «Jerusalem». Der skal han stille opp stormbukker, åpne munnen og sette i et kraftig krigsrop. Han skal stille opp stormbukker mot portene, kaste opp en voll og bygge skanser.
23 Folk synes dette er en falsk spådom. De har jo fått hellige løfter. Men Herren minner dem om deres skyld, som gjør at de kommer i fangenskap. 24 Derfor sier Herren Gud: Dere minner dere selv om den skyld dere har, når deres lovbrudd blir åpenbare, så synden viser seg i alt dere gjør. Fordi dette er blitt kjent om dere, skal dere bli tatt til fange.
25 Og du, gudløse ugjerningsmann, Israels fyrste, tiden er kommet da du skal få din endelige straff. 26 Så sier Herren Gud: Bort med turbanen, av med kronen! Det skal ikke lenger være som det var. Gjør det lave høyt og det høye lavt. 27 Jeg legger alt i ruiner, bare ruiner. Det er ute med landet inntil han kommer, han som har retten til det. Ham vil jeg overgi det til.
28 Du menneske, tal profetord og si: Så sier Herren Gud om ammonittene og deres spott:
Et sverd er dratt for å slakte,
et sverd som er slipt for å tyne og lyne.
29 Mens du får falske syner
og spådommer som er løgn,
skal sverdet rettes mot halsen
på gudløse menn som må dø.
Nå er deres time kommet,
den tid da de får sin endelige straff.
30 Stikk sverdet tilbake i sliren!
På stedet der du ble til,
i landet som du stammer fra,
der vil jeg dømme deg.
31 Jeg lar min harme gå ut over deg
og blåser min vredes ild imot deg.
Jeg overgir deg til grusomme mennesker,
som er mestere til å ødelegge.
32 Du skal bli til føde for ilden,
ditt blod skal flyte midt i landet,
og ingen skal minnes deg mer.
Det er jeg, Herren, som har talt.