Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Esekiel

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

De to søstrene
23Herrens ord kom til meg:  2 Menneske, det var to kvinner, døtre av en og samme mor.  3 De horet i Egypt, i sin ungdom drev de hor. Der klemte de på brystene deres, der tok de på de jomfruelige brystene.  4 Den eldste het Ohola, og søsteren het Oholiba. De ble mine, og de fødte sønner og døtre. – Navnet Ohola står for Samaria og Oholiba for Jerusalem.
   
 5 Ohola drev hor enda hun var min. Hun lengtet etter sine elskere, assyrerne, og de kom til henne.  6 De var kledd i purpur, stattholdere og stormenn, staute unge menn alle sammen, ryttere høyt til hest.  7 Hun henga seg til dem i hor, de var alle blant assyrernes fremste menn. Slik gjorde hun seg uren med alle hun lengtet etter, med alle avgudene deres.  8 Hun holdt ikke opp med horelivet fra tiden i Egypt. Der lå de med henne da hun var ung, tok på de jomfruelige brystene og tømte sitt hor ut over henne.  9 Derfor ga jeg henne over til elskerne, assyrerne, som hun lengtet etter. 10 De kledde henne naken, tok sønnene og døtrene hennes og drepte henne med sverd. Hun fikk dårlig rykte på seg blant kvinner, dom ble felt over henne.
   
11 Dette så hennes søster Oholiba. Likevel var hun verre med sin lengsel og sitt horeliv enn søsteren. 12 Hun lengtet etter assyrerne, stattholdere og stormenn som kom til henne i prektige klær, ryttere høyt til hest, staute unge menn alle sammen. 13 Jeg så at hun ble uren, begge gikk de samme vei. 14 Men hun fortsatte med horelivet sitt. Hun fikk se bilder av kaldeere, risset inn på veggen med rødt. 15 De hadde belte om livet og flagrende turbaner. Alle så ut som dyktige krigere. Slik var bildet av Babels menn, de som har Kaldea til hjemland. 16 Ved synet av mennene ble hennes lengsel vakt, og hun sendte bud etter dem i Kaldea. 17 Babels menn kom til henne på elskovsleiet og gjorde henne uren med horeriet sitt. Men da hun var blitt uren, brøt hun med dem. 18 Siden hun drev hor så åpenlyst og kledde seg naken, brøt jeg med henne, slik jeg før hadde brutt med hennes søster. 19 Men fordi hun husket sin ungdoms dager, da hun drev hor i Egypt, horet hun mer og mer. 20 Hun lengtet etter beilerne sine, med lem som esler og sprut som hester. 21 Du tenkte med lengsel på din skamløse ungdom, på det egypterne gjorde med brystene dine, de unge brystene.
   
22 Derfor, Oholiba, så sier Herren Gud: Nå egger jeg elskerne dine mot deg, dem som du brøt med. Jeg sender dem mot deg fra alle kanter: 23 Babels menn, alle kaldeerne, mennene fra Pekod, Sjoa og Koa, og alle assyrerne sammen med dem, staute unge karer, stattholdere og stormenn alle sammen, dyktige krigere og utvalgte menn, alle høyt til hest. 24 De kommer mot deg fra nord med rullende vogner og en hær av folk. Langskjold og rundskjold og hjelmer stiller de opp mot deg fra alle kanter. Jeg gir dommen over til dem, og de skal dømme deg etter sine lover. 25 Men deg gir jeg min sjalusi, så de går løs på deg i harme. Nesen og ørene skjærer de av deg, og det som er igjen til slutt, faller for sverd. Dine sønner og døtre tar de, og det som er igjen til slutt, fortæres av ilden. 26 De river klærne av deg og tar smykkene dine. 27 Slik gjør jeg slutt på det skamløse horelivet som du la deg til i Egypt. Du skal ikke kikke etter elskerne dine og ikke tenke på egypterne mer.
   
28 For så sier Herren Gud: Se, jeg gir deg over i hendene på dem du hater, dem du brøt med. 29 De skal vise sitt hat mot deg og ta fra deg alt du har strevd for. De lar deg ligge naken og avkledd så din nakenhet og ditt hor blir synlig, ditt skamløse horeliv. 30 Dette skal de gjøre mot deg fordi du drev hor og la deg etter andre folkeslag og gjorde deg uren med avgudene deres. 31 På din søsters vei gikk du, og hennes beger gir jeg i din hånd.
          
   
32 Så sier Herren Gud:
          Din søsters beger skal du drikke,
          det er både dypt og vidt.
          Da blir du til latter og spott,
          for begeret rommer mye.
          
   
33 Du blir drukken og full av sorg.
          Et beger med redsel og ruin
          er begeret til din søster Samaria.
          
   
34 Du må drikke det ut til siste dråpe
          og knuse det til skår,
          og brystene dine skal du kutte opp.
          For jeg har talt,
          sier Herren Gud.
        
35 Derfor sier Herren Gud: Fordi du glemte meg og vendte meg ryggen, må du også bære følgene av ditt skamløse horeliv.
   
36 Herren sa til meg: Menneske, vil du dømme Ohola og Oholiba? Da skal du fortelle dem om alt det avskyelige de har gjort. 37 De brøt ekteskapet og har blod på hendene. De brøt ekteskapet ved å dyrke avgudene sine, og barna som de hadde født meg, ga de til føde for dem. 38 Ja, enda mer har de gjort mot meg: De gjorde min helligdom uren og vanhelliget mine sabbater. 39 Når de hadde slaktet barna sine for avgudene, kom de samme dag inn i helligdommen min og vanhelliget den. Se, dette gjorde de i mitt hus! 40 De sendte til og med bud etter menn i fjerne land. Det ble sendt en budbærer til dem, og se, da kom de, disse som du hadde vasket deg for, sminket øynene og pyntet deg for med smykker. 41 Du satte deg på en prektig seng. Et bord sto dekket foran den, og der satte du fram min røkelse og min olje. 42 Der inne hørtes lyden av en sorgløs og støyende flokk. Og i tillegg til alle disse menneskene kom drikkebrødre som var hentet fra ørkenen. De kom med armbånd til kvinnene og prektige diadem til å ha på hodet. 43 Da sa jeg: «Hun er utslitt av ekteskapsbrudd. Men nå holder de sannelig horelag, ja, hun også!» 44 De gikk inn til henne. Slik man går inn til en prostituert kvinne, slik gikk de til Ohola og Oholiba, de skamløse kvinnene. 45 Men rettferdige menn skal dømme dem for brudd på loven om ekteskapet og loven mot å utøse blod. For de har brutt ekteskapet, og de har blod på hendene.
   
46 For så sier Herren Gud: Jeg samler en menneskemengde mot dem og gir dem over til angst og plyndring. 47 Mengden skal steine dem og skamhugge dem med sverd. Sønnene og døtrene deres skal de drepe, og husene skal de brenne. 48 Jeg gjør slutt på skamløsheten i landet. Alle kvinner skal ta lærdom av det, de skal ikke lenger leve skamløst som dere. 49 Jeg gir dere igjen for skamløsheten, dere må selv bære straffen for den syndige avgudsdyrkelsen. Da skal dere kjenne at jeg er Herren Gud.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

07. juni 2023

Dagens bibelord

2. Mosebok 14,15–22

Les i nettbibelen

15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre! 16Du skal løfte staven din og rekke hånden ut over havet og kløve det, så israelittene kan gå tørrskodd tvers igjennom havet. ... Vis hele teksten

15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre! 16Du skal løfte staven din og rekke hånden ut over havet og kløve det, så israelittene kan gå tørrskodd tvers igjennom havet. 17Se, jeg gjør egypterne harde, så de setter etter dem. Jeg skal vise min herlighet på farao og hele hans hær, på vognene og rytterne hans. 18Egypterne skal kjenne at jeg er Herren når jeg viser min herlighet på farao og vognene og rytterne hans.» 19Guds engel, som hadde gått foran Israels leir, byttet nå plass og gikk etter folket. Skysøylen som var foran dem, flyttet seg og stilte seg bak dem, 20så den kom mellom egypternes leir og israelittenes leir. Og skyen kom med mørke, men den lyste likevel opp natten, så de ikke kom inn på hverandre hele natten. 21Da rakte Moses hånden ut over havet, og Herren drev havet bort med en sterk østavind som blåste hele natten, så havet ble til tørt land. Vannet ble kløvd, 22og israelittene gikk tørrskodd tvers igjennom havet. Vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.

Dagens bibelord

2. Mosebok 14,15–22

Les i nettbibelen

15Herren sa til Moses: «Kvifor ropar du til meg? Sei til israelittane at dei skal dra vidare! 16Du skal lyfta staven din og retta handa ut over havet og kløyva det, så israelittane kan gå tørrskodde tvers igjennom havet. ... Vis hele teksten

15Herren sa til Moses: «Kvifor ropar du til meg? Sei til israelittane at dei skal dra vidare! 16Du skal lyfta staven din og retta handa ut over havet og kløyva det, så israelittane kan gå tørrskodde tvers igjennom havet. 17Sjå, eg gjer hjartet til egyptarane ubøyeleg, så dei set etter dei. Eg skal visa min herlegdom på farao og heile hans hær, på vognene og ryttarane hans. 18Egyptarane skal kjenna at eg er Herren når eg viser min herlegdom på farao og vognene og ryttarane hans.» 19Guds engel, som hadde gått føre Israels leir, bytte no plass og gjekk etter folket. Skysøyla som var framfor dei, flytte seg og stilte seg bak dei, 20så ho kom mellom leiren til egyptarane og leiren til israelittane. Og skya kom med mørker, men lyste likevel opp natta, så dei ikkje kom innpå kvarandre heile natta. 21Då rette Moses handa ut over havet, og Herren dreiv havet bort med ein sterk austavind, som bles heile natta, så havet vart til tørt land. Vatnet vart kløyvd, 22og israelittane gjekk tørrskodde tvers igjennom havet. Vatnet stod som ein mur til høgre og venstre for dei.

Dagens bibelord

2. Mosebok 14,15–22

Les i nettbibelen

15Hearrá celkkii Mosesii: “Manne don čuorvvut munnje? Gohčo israellaččaid vuolgit johtui. 16Bajit iežat soappi, geige gieđa meara badjel ja ludde dan, vai israellaččat besset mannat meara rastá goikása mielde. ... Vis hele teksten

15Hearrá celkkii Mosesii: “Manne don čuorvvut munnje? Gohčo israellaččaid vuolgit johtui. 16Bajit iežat soappi, geige gieđa meara badjel ja ludde dan, vai israellaččat besset mannat meara rastá goikása mielde. 17Mun buoššudan egyptalaččaid váimmu, nu ahte sii vulget doarridit din. Mun čájehan iežan fámu go duššadan farao ja oppa su soahteveaga, buot su soahtevovnnaid ja vovdnaolbmáid. 18Egyptalaččat ipmirdit ahte mun lean Hearrá, go mun čájehan iežan fámu go duššadan farao, su soahtevovnnaid ja vovdnaolbmáid.” 19Ipmila eŋgel gii lei mannan israellaččaid ovddabealde, sirddii ja manai sin maŋis. Balvabázzi sirddii sin ovddabealde ja manai sin maŋis, 20nu ahte dat bođii egyptalaččaid veaga ja israellaččaid veaga gaskii. Balvva mielde šattai seavdnjat, muhto israellaččaide dat čuvgii ija, nu ahte geažos ijas veagat eai lahkanan nubbi nubbái. 21De Moses bajidii gieđa meara badjel, ja Hearrá ájii meara eret garra nuortabiekkain mii bosui geažos ija, ja mearra šattai goikeeanamin. Čáhči juohkásii guovtti beallái, 22ja israellaččat rasttildedje meara goikása mielde, ja čáhci lei seaidnin goappašiid bealde.