Ve den blodige byen
1 Herrens ord kom til meg i det niende året, på den tiende dagen i den tiende måneden: 2 Menneske, skriv opp navnet på denne dagen, nettopp denne dagen! For Babels konge har rykket fram mot Jerusalem på nettopp denne dagen. 3 Fortell en lignelse til dette trassige folket. Si til dem:
Så sier Herren Gud:
Sett gryta over!
Sett den over og hell i vann!
4 Legg kjøttstykker oppi,
bare gode stykker av lår og bog,
fyll gryta med de beste knokene!
5 Ta det beste av småfeet!
Legg ved under gryta.
La den koke opp,
og la knokene stå og koke.
6 Derfor, så sier Herren Gud:
Ve den blodige byen,
gryta som har skjolder,
og som skjoldene ikke går av.
Tøm den, stykke for stykke.
Det er ikke kastet lodd om den.
7 For det fløt blod der i byen.
De lot det renne på nakne berget
og slo det ikke ut på bakken
så jorden kunne dekke det.
8 For å gi harmen fritt løp,
for å få hevn,
lot jeg blodet renne på nakne berget
så det ikke skulle dekkes til.
9 Derfor, så sier Herren Gud:
Ve den blodige byen!
Også jeg gjør bålet stort.
10 Legg på mye ved,
tenn opp ild!
Kok kjøttet tørt,
kok kraften inn,
la knokene blir brent.
11 La gryta stå tom på glørne
til den blir så varm
at kobberet gløder.
Så skal urenheten smeltes ut av den
og skjoldene bli borte.
12 Skjolder gir strev.
Men skjoldene går ikke av,
i ilden med dem!
13 Du er uren og skamløs.
Jeg renset deg,
og enda ble du ikke ren.
Nå vil jeg ikke rense deg mer
før jeg har brukt opp min harme på deg.
14 Jeg, Herren, har talt.
Det kommer, jeg setter det i verk,
jeg lar ikke være.
Jeg viser ikke medfølelse
og angrer ikke.
Etter din ferd og dine gjerninger
skal du dømmes,
sier Herren Gud.
Profetens sorg
15 Herrens ord kom til meg: 16 Menneske, se, med ett slag tar jeg fra deg det som gir øynene glede. Men sørg ikke, gråt ikke og fell ingen tårer! 17 Du skal sukke i stillhet, men du skal ikke holde sørgehøytid over de døde. Bind turbanen på deg og ta sandaler på føttene! Skjul ikke skjegget, og spis ikke brødet folk kommer med!
18 Jeg talte til folket om morgenen, og om kvelden døde min kone. Neste morgen gjorde jeg som jeg var blitt pålagt. 19 Da sa folket til meg: «Vil du ikke fortelle oss hva dette har med oss å gjøre? Hvorfor gjør du det?»
20 Jeg svarte: Herrens ord kom til meg: 21 Si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Se, jeg vil vanhellige min helligdom, deres stolte vern, det som gir øynene glede og som sjelen lengter etter. Sønnene og døtrene som dere forlot, skal falle for sverd. 22 Da skal dere gjøre som jeg har gjort: Skjul ikke skjegget, spis ikke brødet folk kommer med! 23 Bind turbanen om hodet, ta sandaler på føttene! Sørg ikke, gråt ikke! Dere skal visne bort i syndene deres og stønne til hverandre. 24 Esekiel skal være et varsel for dere. Alt han har gjort, skal dere også gjøre. Når dette skjer, skal dere kjenne at jeg er Herren Gud.
25 Og du, menneske, den dagen jeg tar fra dem deres vern, deres herlige fryd, det som gir øynene glede og som sjelen bærer på, sønnene og døtrene deres, 26 den dagen skal den som slipper unna, komme til deg og la deg få høre om det. 27 Den dagen skal munnen din åpnes foran den som slapp unna. Du skal snakke og ikke lenger være taus. Du skal være et varsel for dem, og de skal kjenne at jeg er Herren.