1 Han sa til meg: «Menneske, spis det du finner, spis denne rullen! Gå så og tal til Israels hus!» 2 Da åpnet jeg munnen, og han lot meg spise rullen. 3 Han sa: «Menneske, mett din mage og fyll dine innvoller med denne rullen som jeg gir deg.» Da spiste jeg den, og den smakte søtt som honning.
4 Så sa han til meg: «Menneske, gå til Israels hus og tal mine ord til dem! 5 Det er ikke til et folk med tungt og vanskelig språk du blir sendt, men til Israels hus, 6 ikke til mange folk med så tunge og vanskelige språk at du ikke oppfatter det de sier. Om det var dem jeg sendte deg til, hadde de hørt på deg. 7 Men Israels hus vil nekte å høre på deg, for de nekter å høre på meg. For alle har harde panner og steinhjerter. 8 Se, jeg gjør ditt ansikt like hardt som deres ansikt og din panne like hard som deres panne. 9 Som diamant, ja, hardere enn flint gjør jeg pannen din. Ikke frykt dem og ikke vær redd dem, selv om de er en trassig ætt.»
10 Så sa han til meg: «Menneske, alle ordene jeg taler til deg, skal du gripe med hjertet og lytte til med ørene. 11 Gå nå til de bortførte av folket ditt, tal og si til dem: Så sier Herren Gud – enten de vil høre eller ikke.»
12 Da løftet ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en kraftig, drønnende røst: « Herrens herlighet være lovet fra hans bolig!» 13 Og jeg hørte lyden av skapningene når vingene deres støtte mot hverandre, lyden av hjulene ved siden av dem og lyden av et kraftig drønn.
14 Ånden løftet meg opp og tok tak i meg, jeg fór av sted, bitter og opprørt, og Herrens hånd var over meg med styrke. 15 Jeg kom til de bortførte i Tel-Abib, de som bodde ved Kebar-elven og holdt til der. Og der satt jeg hos dem i sju dager, helt lamslått.
Profeten som vaktmann
16 Da de sju dagene var gått, kom Herrens ord til meg: 17 Menneske, jeg setter deg til vaktmann over Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg. 18 Når jeg sier til den urettferdige: «Du skal dø» og du ikke advarer ham, ikke taler slik at han blir advart mot sin urette vei så han kan leve, da skal den urettferdige dø for sin synd. Og hans blod skal jeg kreve av din hånd. 19 Om du advarer den urettferdige og han ikke vender om fra sin urett, fra sin urette vei, da skal han dø for sin synd. Men du har berget livet.
20 Når en rettferdig vender seg bort fra sin rettferd og gjør urett, da legger jeg en snublestein i veien for ham; han skal dø. Om du ikke advarer ham, skal han miste livet for sin synd, og hans rettferd skal ikke bli husket. Og hans blod skal jeg kreve av din hånd. 21 Om du advarer den rettferdige mot å synde og han ikke synder mer, da skal han leve fordi han lot seg advare. Og du har berget livet.
Profeten skal bli stum
22 Herrens hånd kom over meg der, og han sa til meg: «Reis deg og gå ned i dalen, der vil jeg tale til deg.» 23 Jeg reiste meg og gikk ned i dalen. Se, der sto Herrens herlighet, lik den jeg hadde sett ved Kebar-elven. Og jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden. 24 Men da kom det ånd i meg, og den reiste meg opp på føttene. Han talte til meg og sa: «Gå og steng deg inne i huset ditt! 25 Du menneske, se, de skal slå tau rundt deg og binde deg fast, så du ikke kan komme ut blant folk. 26 Jeg lar tungen din henge fast ved ganen, så du blir målløs og ute av stand til å refse dem. De er jo en trassig ætt. 27 Men når jeg så taler til deg, vil jeg åpne munnen din. Da skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Den som vil høre, han får høre, men den som ikke vil, får la det være. De er jo en trassig ætt.»