Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Esekiel

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Varsler om Jerusalems fall
4Du menneske, ta en teglstein og legg den foran deg! På den skal du risse inn en by – Jerusalem.  2 Så skal du beleire byen, bygge skanser og kaste opp en voll omkring den. La hærer slå leir rundt byen og still opp rambukker mot den på alle kanter!  3 Ta deg en jernplate, sett den opp som en jernvegg mellom deg og byen, og vend ansiktet mot den. Slik skal byen bli beleiret og du gå til angrep på den. Dette skal være et tegn for Israels hus.
   
 4 Legg deg så på din venstre side og legg Israels skyld over på den. Like mange dager som du ligger slik, skal du bære israelittenes skyld.  5 Like mange år som de har syndet, like mange dager lar jeg deg få, tre hundre og nitti dager. Så lenge skal du bære Israels skyld.  6 Når du er ferdig med disse dagene, skal du legge deg igjen, nå på høyre side, og bære Judas skyld. I førti dager, én dag for hvert år, lar jeg deg bære den.
   
 7 Vend så ansiktet mot det beleirede Jerusalem! Med bar arm skal du profetere mot byen!  8 Se, jeg binder deg fast med tau så du ikke kan snu deg fra side til side før du er ferdig med de dagene du skal beleire byen.  9 Ta nå hvete og bygg, bønner og linser, hirse og spelt, legg det opp i et trau og bak brød av det! Så mange dager som du ligger på siden, i tre hundre og nitti dager, skal du spise av dette. 10 Maten du spiser, skal veie tjue sjekel om dagen. Dette får du å spise på et døgn. 11 Også vannet du drikker, skal være etter mål, en sjettedels hin får du å drikke på et døgn. 12 Byggkaker skal du spise. Dem skal du steke på menneskemøkk, rett for øynene på folk. 13 Og Herren sa: Slik skal israelittene spise urent brød blant de folkeslagene jeg driver dem bort til.
   
14 Jeg svarte: «Nei, min Herre og Gud, jeg har aldri gjort meg uren. Fra ungdommen av og til nå har jeg aldri spist av selvdøde eller ihjelrevne dyr. Og urent offerkjøtt er aldri kommet inn i min munn.» 15 Da sa han til meg: «Se, i stedet for menneskemøkk lar jeg deg bruke kumøkk til å steke brødet ditt på.»
   
16 Så sa han til meg: «Menneske, se, nå bryter jeg i stykker brødstaven i Jerusalem. Med uro skal de spise brød etter tilmålt vekt, og med skrekk skal de drikke vann etter mål. 17 Når de slipper opp for brød og vann, skal hver og en bli slått av redsel og forgå på grunn av sin skyld.»

   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

14. august 2022

Dagens bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.