Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Esekiel

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Straffen for Israels avgudsdyrkelse
6Herrens ord kom til meg:  2 Menneske, vend ansiktet mot fjellene i Israel og tal profetord mot dem!  3 Du skal si: Israels fjell, hør ordet fra Herren Gud! Så sier Herren Gud til fjellene og haugene, til bekkefarene og dalene: Se, jeg lar sverd komme over dere og gjør ende på offerhaugene.  4 Altrene deres skal ødelegges og røkelsesaltrene knuses. De drepte slenger jeg ned foran avgudene deres.  5 Likene av israelittene legger jeg foran avgudene og sprer knoklene rundt altrene.  6 Overalt der dere bor, skal byene legges i ruiner og offerhaugene bli forlatt, slik at altrene deres blir lagt i ruiner og forlatt. Avgudene deres knuses og blir borte. Røkelsesaltrene hugges ned, og alt dere har laget, blir utslettet.  7 De drepte skal slenges midt iblant dere. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
   
 8 Men jeg lar en rest bli igjen. De av dere som har unnsluppet sverdet, skal leve blant folkeslagene, dere skal spres omkring i landene.  9 De som har unnsluppet, skal huske på meg ute blant folkeslagene de er bortført til. Jeg knuser de utro hjertene til dem som forlot meg, og de utro øynene til dem som fulgte avgudene. De skal avsky seg selv for det onde de har gjort, for alt som er avskyelig hos dem. 10 Og de skal kjenne at jeg er Herren. Det er ikke uten grunn jeg har talt om å gjøre dette onde mot dem.
   
11 Så sier Herren Gud: Slå hendene sammen og tramp med foten, rop ve over alt det onde og avskyelige i Israels hus. De skal bli offer for sverd og sult og pest. 12 Den som er langt borte, skal dø av pest, og den som er nær ved, skal falle for sverd. Men den som er igjen og er berget, skal dø av sult. Jeg vil tømme min harme ut over dem. 13 Da skal dere kjenne at jeg er Herren, når de drepte ligger blant avgudene rundt altrene på hver høy haug, på hver fjelltopp, under hvert frodig tre og hver løvrik eik, på hvert sted der de brente velluktende røkelse for alle avgudene sine. 14 Jeg vil strekke hånden ut mot dem, og overalt hvor de bor, vil jeg gjøre landet til en ødemark mer øde enn Dibla-ørkenen. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

03. februar 2023

Dagens bibelord

Jeremia 20,7–9

Les i nettbibelen

7Du lokket meg, Herre, og jeg lot meg lokke. Du ble for sterk for meg og vant. Jeg er til latter hele dagen, alle spotter meg. 8Hver gang jeg snakker, må jeg skrike. «Vold og ran!» roper jeg. For Herrens ord er blitt til spott og skam for meg hele dagen. ... Vis hele teksten

7Du lokket meg, Herre, og jeg lot meg lokke. Du ble for sterk for meg og vant. Jeg er til latter hele dagen, alle spotter meg. 8Hver gang jeg snakker, må jeg skrike. «Vold og ran!» roper jeg. For Herrens ord er blitt til spott og skam for meg hele dagen. 9Jeg sa: «Jeg vil ikke tenke på ham. Aldri mer skal jeg tale i hans navn.» Da var det som om det brant en ild i mitt hjerte. Den var innestengt i knoklene mine. Jeg strevde for å stå imot, men jeg greide det ikke.

Dagens bibelord

Jeremia 20,7–9

Les i nettbibelen

7Du lokka meg, Herre, og eg lét meg lokka. Du vart for sterk for meg og vann. Eg er til latter heile dagen, alle spottar meg. 8Kvar gong eg snakkar, må eg skrika. «Vald og ran!» ropar eg. For Herrens ord har dagen lang vorte meg til spott og skam. ... Vis hele teksten

7Du lokka meg, Herre, og eg lét meg lokka. Du vart for sterk for meg og vann. Eg er til latter heile dagen, alle spottar meg. 8Kvar gong eg snakkar, må eg skrika. «Vald og ran!» ropar eg. For Herrens ord har dagen lang vorte meg til spott og skam. 9Eg sa: «Eg vil ikkje tenkja på han og aldri meir tala i hans namn.» Då var det som om det brann ein eld i mitt hjarte. Han var innestengd i knoklane mine. Eg streva for å stå imot, men eg greidde det ikkje.

Dagens bibelord

Jeremia 20,7–9

Les i nettbibelen

7Hearrá, don leat fillen mu, ja mun lean diktán iežan fillehallat. Don leat šaddan munnje menddo gievran ja leat bihtán. Beaivvis beaivái mun lean olbmuid bogostahkan, buohkat hiddjidit mu. ... Vis hele teksten

7Hearrá, don leat fillen mu, ja mun lean diktán iežan fillehallat. Don leat šaddan munnje menddo gievran ja leat bihtán. Beaivvis beaivái mun lean olbmuid bogostahkan, buohkat hiddjidit mu. 8Nu dávjá go mun sártnun, de mun ferten čuorvut, gulahit veahkaválddi ja duššadeami. Hearrá sátni lea šaddan munnje hiddjádussan ja bilkádussan beaivvis beaivái. 9Muhto go mun dadjen: “Mun in áiggo jurddašit su inge šat sárdnut su nammii”, de lei dego dolla livččii buollán mu siskkildasas, dahppasan mu dávttiide. Mun lean rahčan gierdat dan, muhto in šat nagot.