Enden kommer
1 Herrens ord kom til meg, og det lød så: 2 Du menneske skal si: Så sier Herren Gud til Israels land: Enden kommer! Enden kommer for landet, helt til de ytterste grenser. 3 Nå kommer enden for deg, når jeg lar min vrede gå ut over deg. Jeg dømmer deg for din ferd og gir deg igjen for all din styggedom. 4 Jeg vil ikke ha medlidenhet med deg og ikke skåne deg. Du skal få igjen for din ferd, og din styggedom skal komme over deg selv. Da skal dere sanne at jeg er Herren.
5 Så sier Herren Gud: Se, ulykke følger på ulykke. 6 Enden kommer, ja, den kommer. Se, enden kommer for deg! 7 Nå er det din tur, du som bor i landet. Tiden er kommet, dagen er nær! Forvirring rår, og ingen gledesrop lyder over fjell. 8 Nå om en liten stund lar jeg min harme gå ut over deg og fullbyrder vredesdommen over deg. Jeg dømmer deg for din ferd og gir deg igjen for all din styggedom. 9 Jeg vil ikke ha medlidenhet med deg og ikke skåne deg. Du skal få igjen for din ferd, og din styggedom skal komme over deg selv. Da skal dere få sanne at det er jeg, Herren, som slår.
10 Se, dagen er kommet! Nå kommer turen til deg. Riset blomstrer, frekkheten gror. 11 Voldsferd reiser seg og blir til et ris for de gudløse. Det blir ingenting igjen av dem, ingenting av deres støyende flokk og ingenting av deres rikdom. Det er ingen herlighet hos dem. 12 Tiden er kommet, dagen er nær! Den som kjøper, skal ikke være glad, og den som selger, skal ikke sørge. For harmen går ut over hele den støyende flokken i byen. 13 Selgeren får ikke vende tilbake til det han har solgt, selv om han blir i live. For spådommen om hele flokken skal ikke tas tilbake. På grunn av sin synd kan ingen trygge sitt liv.
14 De blåser i horn og gjør alt klart; men ingen drar ut i strid. For min harme går ut over hele flokken. 15 Ute rammer sverdet, inne rår sykdom og sult. Den som er ute på marken, må dø for sverd, og den som er i byen, fortæres av sykdom og sult. 16 Om noen slipper unna og kommer seg til fjells, som duer i dalene, skal de alle dø, enhver for sin egen synd. 17 Alle hender blir slappe, og alle knær blir som vann. 18 De binder sørgeplagg om seg, de skjelver over hele kroppen. Alle ansikter rødmer av skam, og alle hoder blir raket snaue. 19 De kaster sitt sølv i gatene, og gullet regner de for skrap. Verken sølvet eller gullet berger dem på Herrens vredesdag. Med det kan de ikke stille sin sult og ikke fylle sin mage. Men det har fått dem til å falle i synd. 20 De ble stolte av sine praktfulle smykker, og de laget seg avskyelige gudebilder av dem. Derfor gjør jeg alt til skrap for dem. 21 Jeg gir det som rov i fremmedes hender, som bytte til de gudløse på jorden; og de skal vanære det. 22 Jeg vender ansiktet bort fra dem. Da skal min helligdom bli vanhelliget. Røvere skal bryte inn og vanhellige den.
23 Gjør lenkene ferdige! For landet er fullt av drapssaker, og byen er full av voldsverk. 24 Jeg lar de verste folkeslag komme og ta deres hus i eie. Jeg gjør ende på de sterkes stolthet, og helligdommene deres skal vanæres. 25 Redselen kommer, de søker redning, men finner den ikke. 26 Den ene ulykken skal følge den andre, rykte på rykte skal oppstå. De skal prøve å få syner hos profeten; det blir slutt på rettledning fra presten og på råd fra de eldste. 27 Da skal kongen sørge, høvdingen skal kle seg i skrekk, og alminnelige folk skal ryste på hånden av redsel. Jeg vil gå fram mot dem som de selv har gått fram, og dømme dem slik som de selv har dømt. Da skal de sanne at jeg er Herren.