Esekiel

Esekiel får se Guds herlighet

¹ I det trettiende året, på den femte dagen i den fjerde måneden, mens jeg var blant de bortførte ved Kebar-elven, skjedde det at himmelen åpnet seg, og jeg fikk se syner fra Gud.

² Den femte dagen i måneden – det var det femte året etter at kong Jojakin var bortført – ³ kom Herrens ord til presten Esekiel, sønn av Busi, ved Kebar-elven i Kaldea. Herrens hånd kom over ham der.

⁴ Jeg hadde et syn. Se, et stormvær kom fra nord. Det var en stor sky med flammende ild. Det strålte og skinte omkring den, og inne i ilden blinket det som av skinnende metall. ⁵ Midt i ilden viste det seg likesom fire skikkelser, som så slik ut: De hadde utseende som mennesker, ⁶ men hver av dem hadde fire ansikter og fire vinger. ⁷ Bena deres var rette, føttene lignet kalveklover, og de strålte som skinnende bronse. ⁸ Skikkelsene hadde menneskehender under vingene på alle fire sider, og alle holdt ansiktene og vingene slik: ⁹ De rørte ved hverandre med vingene. De snudde seg ikke når de gikk, men hver av dem gikk rett fram. ¹⁰ Slik så ansiktene deres ut: De hadde menneskeansikt foran, og alle fire hadde løveansikt på høyre side, okseansikt på venstre side og ørneansikt bak. ¹¹ Det øverste vingeparet var utspent slik at den ene skikkelsen rørte ved den andre, og med de to andre vingene dekket de kroppen. ¹² Hver av dem gikk rett fram. De gikk dit ånden ville, og snudde seg ikke mens de gikk.

¹³ Skikkelsene så ut som brennende kull og som fakler. Ilden beveget seg fram og tilbake mellom skikkelsene. Det strålte av den, og det gikk lyn ut fra den. ¹⁴ Skikkelsene fór fram og tilbake og var som lyn å se til.

¹⁵ Mens jeg så på skikkelsene, se, da var det et hjul på jorden ved siden av alle fire. ¹⁶ Hjulene så ut som om de var laget av noe som lignet krysolitt, og alle fire var likedan å se til. Det så ut som om de var laget slik at det ene hjulet var inni det andre. ¹⁷ De gikk til alle fire sider, og de snudde seg ikke når de gikk. ¹⁸ Hjulringene var høye og skremmende, og det var fullt av øyne rundt om på alle fire hjulene. ¹⁹ Når skikkelsene gikk, gikk hjulene ved siden av dem, og når skikkelsene løftet seg fra jorden, løftet hjulene seg også. ²⁰ De gikk nettopp dit hvor ånden ville. Og hjulene løftet seg sammen med dem; for skikkelsenes ånd var i hjulene. ²¹ De gikk når skikkelsene gikk, og stanset når de stanset. Og når de løftet seg fra jorden, løftet hjulene seg sammen med dem; for skikkelsenes ånd var i hjulene.

²² Over hodene på skikkelsene var det noe som lignet en hvelving. Det var som krystall, skremmende å se til, utspent høyt over hodene på dem. ²³ Under hvelvingen rettet vingene seg ut så de berørte hverandre. Hver skikkelse hadde også to vinger som dekket kroppen. ²⁴ Når de gikk, hørte jeg lyden av vingene deres. Det var som duren av store vannmasser, som røsten av Den Allmektige, som støyen fra en leir. Men når de stanset, senket de vingene. ²⁵ Det lød et drønn over hvelvingen som var over hodet på dem. Men når de stanset, senket de vingene.

²⁶ Høyt oppe over denne hvelvingen var det noe som lignet safirstein. Det hadde form som en tronstol, og på det som hadde form som en tronstol, satt det en skikkelse; den var som et menneske å se til. ²⁷ Fra det som syntes å være hoftene på den, og oppover, så jeg noe som lignet skinnende metall, likesom ild med en ring omkring. Fra det som syntes å være hoftene, og nedover, så jeg noe som lignet ild, omgitt av en strålende glans. ²⁸ Synet av glansen omkring var som synet av regnbuen når den viser seg i skyen en regnværsdag. Slik var synet av Herrens herlighet. Da jeg så det, falt jeg ned med ansiktet mot jorden. Og jeg hørte røsten av en som talte.