Paulus’ brev til galaterne

Lov eller tro – forbannelse eller velsignelse

¹ Uforstandige galatere! Hvem er det som har forhekset dere, dere som har fått den korsfestede Jesus Kristus malt for øynene deres? ² Svar meg nå på én ting: Fikk dere Ånden på grunn av lovgjerninger, eller var det ved å høre og tro? ³ Er dere så uforstandige? Dere begynte ved Ånden; vil dere nå fullføre med menneskeverk? ⁴ Har dere opplevd alt dette til ingen nytte – hvis det da virkelig var til ingen nytte. ⁵ Han som gir dere Ånden og som gjør under blant dere, gjør han det på grunn av lovgjerninger, eller fordi dere hører budskapet og tror? ⁶ Om Abraham heter det jo: Han trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig. ⁷ Så forstår dere at det er de som tror, som er Abrahams barn. ⁸ Skriften forutså at Gud vil rettferdiggjøre hedningene ved tro, og den forkynte på forhånd dette gode budskapet til Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes. ⁹ Derfor blir de som tror, velsignet sammen med den troende Abraham. ¹⁰ Men de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse. For det står skrevet: Forbannet er den som ikke holder fast på alt det som står skrevet i lovboken og gjør etter det. ¹¹ Og når det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro, er det klart at ingen blir rettferdig for Gud ved loven. ¹² I loven kommer det ikke an på tro, der heter det: Den som holder budene, skal leve ved dem. ¹³ Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er enhver som henger på et tre. ¹⁴ Dette skjedde for at folkeslagene ved Jesus Kristus skulle få del i den velsignelse som var lovt Abraham, og for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.

Loven og løftet om barnekår

¹⁵ Brødre, jeg tar et eksempel fra dagliglivet. Ingen kan oppheve eller forandre et rettsgyldig testamente, enda det bare er opprettet av et menneske. ¹⁶ Gud gav løftene til Abraham og hans ætt. Det står ikke flertall, «til hans ætter», men entall, «til din ætt»; det er Kristus. ¹⁷ Jeg mener altså dette: En pakt som allerede er opprettet av Gud, blir ikke opphevet av loven som kom 430 år senere, slik at løftet settes ut av kraft. ¹⁸ Hvis arven avhenger av loven, da blir den ikke gitt på grunn av løftet. Men det var jo ved et løfte Gud i sin nåde gav arven til Abraham.

¹⁹ Hvorfor ble så loven gitt? Den ble gitt som et tillegg for å gjøre klart hva lovbrudd er, inntil den ætt kom som løftet gjaldt. Loven ble gitt ved engler, gjennom en mellommann. ²⁰ Men en mellommann trenges ikke hvor det bare er én, og Gud er én. ²¹ Er da loven i strid med Guds løfter? Slett ikke! Hvis det overhodet var gitt en lov som kunne gi liv, da kunne vi vinne rettferdigheten ved loven. ²² Men Skriften har lagt alt under synden, for at de som tror på Jesus Kristus, ved sin tro kan få det som var lovt. ²³ Før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. ²⁴ Slik var loven en vokter for oss helt fram til Kristus, for at vi kunne erklæres rettferdige ved troen. ²⁵ Nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren. ²⁶ For dere er alle Guds barn i kraft av troen på Kristus Jesus. ²⁷ Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. ²⁸ Her er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne. Dere er alle én, i Kristus Jesus. ²⁹ Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet.