Josef tyder faraos drømmer
1 To år senere hendte det at farao hadde en drøm. Han syntes han stod nede ved Nilen. 2 Da steg det opp fra elven sju kuer, fine å se til og i godt hold, og de gav seg til å beite i elvegresset. 3 Etter dem kom det opp av elven sju andre kuer, som var stygge å se til og i dårlig hold. De ble stående ved siden av de andre kuene på elvebredden. 4 Og de stygge, magre kuene åt opp de sju fine og fete. Da våknet farao.
5 Men så sovnet han igjen og drømte på ny. Nå så han sju tykke og gode aks som vokste på ett og samme strå. 6 Etter dem skjøt det opp sju andre aks, som var tynne og svidd av østavinden. 7 De tynne aksene slukte de sju tykke, fulle aksene. Da våknet farao og skjønte at det var en drøm.
8 Men om morgenen hadde han slik uro i seg. Han sendte bud etter alle spåmenn og vismenn i Egypt. Og farao fortalte dem drømmene sine; men det var ingen som kunne tyde dem for ham. 9 Da tok faraos overmunnskjenk til orde og sa: «Jeg må minne om mine synder i dag. 10 Farao ble en gang harm på sine tjenere, meg og bakermesteren, og satte oss i forvaring hos sjefen for livvakten. 11 En natt drømte vi, både jeg og han, og drømmene våre hadde hver sin mening. 12 Der var vi sammen med en hebreergutt, som tjente hos sjefen for livvakten. Til ham fortalte vi drømmene våre, og han tydet dem for oss; på hver sin måte tydet han dem. 13 Og som han tydet dem for oss, slik gikk det. Jeg fikk stillingen min igjen, men bakeren ble hengt.»
14 Da sendte farao bud etter Josef, og de skyndte seg å få ham ut av fengslet. Han raket seg og skiftet klær, og så trådte han fram for farao. 15 Da sa farao til Josef: «Jeg har hatt en drøm, og det er ingen som kan tyde den. Men nå har jeg hørt om deg at bare du får høre en drøm, tyder du den med det samme.» 16 Josef svarte farao: «Jeg rår ikke for det. Bare Gud kan gi svar som spår lykke for farao.» 17 Så sa farao til Josef: «Jeg drømte at jeg stod ved Nilens bredd. 18 Da kom det opp av elven sju kuer, fete og fine å se til; og de gav seg til å beite i elvegresset. 19 Etter dem kom det opp sju andre kuer som var tynne og magre og fryktelig stygge å se til. Så stygge kuer har jeg aldri sett i hele Egypt. 20 Og de magre, stygge kuene åt opp de sju første fete kuene. 21 Men da de hadde satt dem til livs, kunne det ikke merkes på dem; de var like stygge å se til som før. Da våknet jeg. 22 Men jeg sovnet igjen, og i drømme så jeg sju fulle og gode aks som vokste på ett og samme strå. 23 Etter dem skjøt det opp sju andre aks, som var tørre og tynne og svidd av østavinden. 24 De tynne aksene slukte de sju gode aksene. Dette fortalte jeg til spåmennene, men ingen kunne forklare meg det.»
25 Da sa Josef til farao: «Faraos drømmer har en og samme mening. Det Gud vil gjøre, har han kunngjort for farao. 26 De sju gode kuene betyr sju år, og de sju gode aksene betyr også sju år. Det er en og samme drøm. 27 De sju magre, stygge kuene som kom opp etter dem, er sju år. Og det er også de sju tynne aksene som var svidd av østavinden; de er sju uår som skal komme. 28 Det var det jeg mente da jeg sa til farao: Det Gud vil gjøre, har han latt farao se. 29 Nå kommer det sju år med stor overflod i hele Egypt. 30 Men etter dem skal det komme sju uår, så all overfloden blir glemt i Egypt, og uårene skal arme ut landet. 31 Ingen skal minnes overfloden i landet på grunn av hungersnøden som følger etter; for den blir meget hard. 32 Men når farao hadde samme drømmen to ganger, kommer det av at Gud er fast bestemt på dette, og at han vil gjøre det snart. 33 Nå skulle farao se seg ut en vis og forstandig mann og sette ham over Egypt. 34 Og så skulle han innsette tilsynsmenn utover landet til å kreve inn femteparten av grøden i Egypt i de sju år det er overflod. 35 De skal samle alle matvarene i disse gode årene som kommer, og under faraos ledelse skal de lagre matkorn i byene og ta vare på det der. 36 Kornet skal tjene til forsyning for landet i de sju uår som kommer over Egypt, så folket ikke går til grunne av sult.»
Josef blir styrer i landet
37 Farao og alle hans menn syntes godt om disse ord. 38 Og farao sa til sine menn: «Tro om vi finner noen mann som har Guds Ånd slik som han?» 39 Så sa farao til Josef: «Siden Gud har latt deg få vite alt dette, er det ingen så vis og forstandig som du. 40 Du skal styre mitt hus, og det du sier, skal hele folket rette seg etter. Bare kongetronen vil jeg ha framfor deg. 41 Se, jeg setter deg over hele Egypt,» sa farao til Josef. 42 Dermed tok han sin seglring av hånden og satte den på Josefs hånd. Så kledde han ham i fine linklær og hengte et gullkjede om halsen på ham. 43 Han lot Josef kjøre i sin nest beste vogn, og de ropte «Abrek» for ham. Slik satte farao ham over hele Egypt. 44 Og han sa til Josef: «Jeg er farao. Ingen skal røre en hånd eller fot i hele Egypt uten at du vil det.» 45 Farao kalte Josef Safenat-Paneah, og han gav ham Asenat til kone. Hun var datter til Potifera, presten i On. Siden drog Josef omkring i Egypt.
46 Josef var tretti år gammel da han trådte fram for farao, kongen i Egypt. Og da nå Josef gikk bort fra farao, reiste han igjennom hele Egypt. 47 Jorden bar så det bugnet de sju årene det var overflod. 48 Og han samlet allslags grøde i de sju gode årene i Egypt og lagret den i byene. I hver by lagret han grøden fra markene der omkring. 49 Slik samlet Josef korn i haugevis, i mengder som havets sand, helt til han gav opp å holde tall på det; for det var ikke til å telle.
50 Før det første uåret kom, fikk Josef to sønner med Asenat, datter til Potifera, presten i On. 51 Den eldste kalte han Manasse. «For Gud har latt meg glemme all min møye og hele min ætt,» sa han. 52 Den andre kalte han Efraim. «For Gud har gjort meg fruktbar i det landet hvor jeg led vondt,» sa han.
53 Så var de til ende, de sju gode årene i Egypt, 54 og de sju uårene tok til å komme, slik Josef hadde sagt. Det ble hungersnød i alle land; bare i Egypt var det mat. 55 Snart begynte alt folket i Egypt å sulte og rope til farao om brød. Og farao sa til dem: «Gå til Josef! Det han sier dere, skal dere gjøre.» 56 Hungersnøden bredte seg utover hele landet. Da åpnet Josef alle lagrene og solgte korn til egypterne; for hungersnøden var hard i Egypt. 57 Og fra alle land kom det folk til Egypt og ville kjøpe korn hos Josef; for nøden ble hard over hele jorden.