Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Habakkuk

1 2 3

Neste kapittel >
1Budskapet som profeten Habakkuk fikk se.
Retten når ikke ut
     2 Hvor lenge, Herre, skal jeg rope
          uten at du hører,
          skrike til deg om vold
          uten at du frelser?
          
   
 3 Hvorfor lar du meg se urett?
          Hvordan kan du se på ulykke?
          Herjing og vold like ved meg,
          det blir strid,
          det kommer trette.
          
   
 4 Derfor er loven kraftløs,
          og retten når aldri ut.
          For den urettferdige omringer den rettferdige,
          derfor blir retten fordreid.

Kaldeerne
     5 Se på folkeslagene, se dere om,
          forvirr dere selv og vær forvirret!
          For i deres dager gjør jeg en gjerning,
          dere ville ikke tro det om det ble fortalt!
          
   
 6 Se, jeg reiser opp kaldeerne,
          det brutale og raske folkeslaget
          som farer vidt omkring på jorden
          for å innta boliger som ikke tilhører dem.
          
   
 7 Skremmende og fryktelige er de,
          deres rett og heder kommer fra dem selv.
          
   
 8 Raskere enn leoparder er hestene deres,
          villere enn ulver i ødemarken.
          Rytterne deres jager av sted,
          rytterne kommer fra det fjerne,
          de flyr som ørnen på jakt etter føde.
          
   
 9 Alle kommer for å gjøre voldsverk,
          de rykker fram i flokk,
          de samler fanger som sand.
          
   
10 De gjør narr av konger
          og gjør fyrster til latter.
          De ler av hver festning,
          kaster opp en jordvoll og inntar den.
          
   
11 Så drar de videre og blir borte som vinden.
          De fører skyld over seg.
          Deres styrke er deres gud.

Profeten klager over urett
    12 Er ikke du fra gammel tid,
           Herre, min hellige Gud,
          du som aldri dør!
           Herre, du har satt dem til å dømme,
          vår klippe, du har gitt dem fullmakt til å straffe.
          
   
13 Øynene er for rene til å se det onde,
          ulykke orker du ikke å se på.
          Så hvordan kan du se på de troløse
          og tie når den urettferdige sluker
          den som er mer rettferdig enn han selv?
          
   
14 Du gjør mennesket lik fisken i havet,
          lik kryp uten hersker.
          
   
15 De drar dem alle opp med krok,
          haler dem inn med not
          og samler dem i garnet.
          Derfor gleder de seg og jubler.
          
   
16 Derfor ofrer de til noten
          og tenner offerild for garnet.
          For fra dem får de rik fangst
          og fet mat.
          
   
17 Skal de da alltid få tømme noten
          og uten medlidenhet gjøre ende på folkeslag?
Neste kapittel >

30. september 2022

Dagens bibelord

1. Korintar 15,35–45

Les i nettbibelen

35Men no kunne nokon seia: «Korleis står dei døde opp? Kva slag kropp har dei?» 36Å, uvituge menneske! Det du sår, gjev ikkje nytt liv utan at det døyr. 37Og det du sår, er ikkje det akset som veks opp, men eit nake korn, anten det er av kveite eller av anna såkorn. ... Vis hele teksten

35Men no kunne nokon seia: «Korleis står dei døde opp? Kva slag kropp har dei?» 36Å, uvituge menneske! Det du sår, gjev ikkje nytt liv utan at det døyr. 37Og det du sår, er ikkje det akset som veks opp, men eit nake korn, anten det er av kveite eller av anna såkorn. 38Men Gud lèt det få den skapnad som han har vilja, kvart slag korn sin eigen skapnad. 39Ikkje alt kjøt er av same slag. Det er eitt slag kjøt i menneske, eitt i fe, eitt i fugl, eitt i fisk. 40Og det finst himmelske kroppar og jordiske kroppar; ein glans har dei himmelske, ein annan dei jordiske. 41Ein glans har sola, ein annan har månen og ein annan stjernene. Den eine stjerna lyser med klårare glans enn den andre. 42Slik er det òg med oppstoda frå dei døde. Det som blir sådd, er forgjengeleg. Men det som står opp, er uforgjengeleg. 43Det blir sådd i vanære, det står opp i herlegdom. Det blir sådd i vanmakt, det står opp i kraft. 44Det blir sådd ein kropp som hadde sjel, det står opp ein åndeleg kropp.Så visst som det finst ein kropp med sjel, finst det òg ein åndeleg kropp. 45Slik står det skrive: Det første mennesket, Adam, vart til ei levande sjel. Den siste Adam vart ei ånd som gjev liv.