Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Habakkuk

1 2 3
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Den rettferdige og fienden
2Nå vil jeg stå på vakt,
          stille meg på muren og speide
          for å se hva han vil si til meg,
          hvilket svar jeg får på min anklage.
          
   
 2 Herren svarte meg:
          Skriv synet tydelig på tavler
          så det blir lett å lese!
          
   
 3 For synet venter på sin fastsatte tid,
          det vitner om enden, og det lyver ikke.
          Om det drøyer, så bare vent!
          For komme skal det, det kommer ikke for sent!
          
   
 4 Se, i ham er det en oppblåst og uærlig sjel.
          Men den rettferdige skal leve ved sin troskap.
          
   
 5 Sannelig, vinen er troløs.
          Den stolte skal ikke nå sitt mål.
          Som dødsriket sperrer han opp gapet,
          han er umettelig som døden.
          Han samler alle folkeslag hos seg,
          sanker sammen alle folk.

Ve undertrykkeren
 6 Alle disse skal stemme i en nidvise om ham, med spottord og gåter. De skal si:
        
          Ve den som skaffer seg rikdom som ikke er hans
          – hvor lenge? –
          og gjør seg rik på pantsatt gods!
          
   
 7 Långiverne dine reiser seg brått,
          de som får deg til å skjelve, våkner.
          Da skal du bli deres bytte.
          
   
 8 For du har plyndret mange folkeslag;
          nå skal resten av folkene plyndre deg
          til gjengjeld for menneskeblodet
          og volden mot landet og byen
          og alle som bor der.
          
   
 9 Ve den som skaffer seg urett vinning til sitt hus
          og legger redet sitt høyt
          for å berge seg fra ondskapens hånd!
          
   
10 Til skam for ditt hus har du planlagt
          å gjøre ende på mange folk;
          du setter ditt eget liv på spill.
          
   
11 For steinen i muren skal rope,
          og bjelken i treverket skal svare.
          
   
12 Ve den som bygger en by med blod
          og grunnlegger den med urett!
          
   
13 Se, dette kommer fra Herren over hærskarene:
          Det folkene strever for, går opp i flammer,
          folkeslagene sliter seg ut til ingen nytte.
          
   
14 Jorden skal fylles med kunnskap
          om Herrens herlighet
          slik vannet dekker havbunnen.
          
   
15 Ve den som skjenker sin neste,
          blander gift i drikken og gjør ham beruset
          for å se ham naken.
          
   
16 Du blir mett av skam og ikke av ære.
          Så drikk, du også, og vis at du har forhud!
          Begeret i Herrens høyre hånd
          skal komme til deg,
          og din ære skal skjules av skam.
          
   
17 Volden mot Libanon skal komme over deg,
          mishandlingen av dyrene skal ramme deg.
          Du utøste menneskers blod,
          øvet vold mot landet
          og byen og alle som bor der.
          
   
18 Hva hjelper et gudebilde
          som en håndverker har skåret ut,
          et støpt bilde som gir falske svar?
          Men håndverkeren stoler på sitt eget arbeid
          og lager stumme avguder.
          
   
19 Ve den som sier: «Våkn opp!» til en trestokk,
          «Stå opp!» til en målløs stein.
          Hva slags svar kan den gi?
          Visst er den kledd i gull og sølv,
          men det er ikke ånd i den.
          
   
20 Herren er i sitt hellige tempel;
          vær stille for ham, hele jorden!
< Forrige kapittelNeste kapittel >

29. november 2022

Dagens bibelord

Åpenbaringen 21,1–5

Les i nettbibelen

1Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. ... Vis hele teksten

1Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. 4Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» 5Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.»

Dagens bibelord

Openberringa 21,1–5

Les i nettbibelen

1Og eg såg ein ny himmel og ei ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet var ikkje meir. 2Og eg såg den heilage byen, det nye Jerusalem, koma ned frå himmelen, frå Gud, gjord i stand lik ei brur som er pynta for sin brudgom. ... Vis hele teksten

1Og eg såg ein ny himmel og ei ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet var ikkje meir. 2Og eg såg den heilage byen, det nye Jerusalem, koma ned frå himmelen, frå Gud, gjord i stand lik ei brur som er pynta for sin brudgom. 3Og eg høyrde frå trona ei høg røyst som sa: «Sjå, Guds bustad er hos menneska. Han skal bu hos dei, og dei skal vera hans folk, og Gud sjølv skal vera hos dei. Han skal vera deira Gud. 4Han skal tørka kvar tåre frå auga deira, og døden skal ikkje vera meir, og ikkje sorg og ikkje skrik og ikkje pine. For det som ein gong var, er borte.» 5Han som sit på trona, sa: «Sjå, eg gjer alle ting nye!» Og han sa: «Skriv det opp! For desse orda er pålitelege og sanne.»

Dagens bibelord

Johannes' openberring 21,1–5

Les i nettbibelen

1Ja mun oidnen ođđa almmi ja ođđa eatnama. Ovddit albmi ja ovddit eanan ledje jávkan, iige áhpi lean šat. 2Mun oidnen go bassi gávpot, ođđa Jerusalem, bođii vuolás almmis Ipmila luhtte, ráhkaduvvon nugo moarsi gii lea čiŋahuvvon irgásis. ... Vis hele teksten

1Ja mun oidnen ođđa almmi ja ođđa eatnama. Ovddit albmi ja ovddit eanan ledje jávkan, iige áhpi lean šat. 2Mun oidnen go bassi gávpot, ođđa Jerusalem, bođii vuolás almmis Ipmila luhtte, ráhkaduvvon nugo moarsi gii lea čiŋahuvvon irgásis. 3Ja mun gullen truvnnus alla jiena mii celkkii: “Geahča, Ipmila goahti olbmuid gaskkas! Son ássá sin gaskkas, ja sii šaddet su álbmogin. Ipmil ieš lea sin luhtte. 4Son sihkku sin čalmmiin juohke gatnjala. Jápmin ii leat šat, ii moraš, bárgun iige váivi. Buot mii lei ovdal, lea jávkan.” 5Son gii čohkká truvnnus, celkkii: “Geahča, mun dagan buot ođasin.” Son celkkii: “Čále, dát leat luohtehahtti ja duohta sánit.”