Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Hosea

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Israel skal bli til skamme
10Israel var ein frodig vinstokk
          som bar mykje frukt.
          Jo meir frukt,
          dess fleire altar.
          Jo betre land,
          dess betre steinstøtter.
          
   
 2 Sleipt er hjartet deira,
          no må dei ta på seg skulda.
          Han skal bryta ned altara deira
          og slå sund steinstøttene.
          
   
 3 No må dei seia:
          «Vi har ingen konge,
          for vi har ikkje frykta Herren.
          Og kongen, kva kan han gjera for oss?»
          
   
 4 Dei har tala tomme ord,
          svore falskt og gjort pakter.
          Retten blømer
          som giftplanter i plogfòrene.
          
   
 5 Dei som bur i Samaria,
          er redde kalven i Bet-Aven.
          Folket hans sørgjer over han,
          og avgudsprestane klagar,
          for hans herlegdom er bortført.
          
   
 6 Han skal òg førast til Assur
          som gåve til storkongen.
          Skam skal Efraim få,
          Israel skal bli til skamme
          på grunn av planane sine.
          
   
 7 Samaria skal gå til grunne,
          kongen skal bli som ein kvist på vatnet.
          
   
 8 Avens offerhaugar skal utslettast,
          Israels synd.
          Torn og tistel skal veksa
          opp over altara deira.
          Dei skal seia til fjella: Løyn oss!
          og til haugane: Fall over oss!
          
   
 9 Frå Gibeas dagar har du synda, Israel.
          Der har dei vorte ståande.
          Skulle ikkje krigen nå dei i Gibea?
          Eg vil koma over ugjerningsmennene
          
   
10 for å tukta dei.
          Folkeslag skal samla seg mot dei
          når dei blir tukta for si doble skuld.
          
   
11 Efraim var ei tamd kvige
          som gjerne ville treskja,
          og eg sparte den vakre nakken hennar.
          No vil eg spenna Efraim for,
          Juda skal pløya og Jakob harva.
          
   
12 Så med rettferd,
          haust med kjærleik,
          bryt dykk nybrot!
          For no er det tid for å søkja Herren,
          inntil han kjem
          og lèt rettferd regna over dykk.
          
   
13 De har pløgd ned urett
          og hausta vondskap
          og ete frukta av løgn.
          For du stola på din eigen veg
          og på alle krigarane dine.
          
   
14 Difor skal krigslarm reisa seg i folket ditt,
          og alle borgene dine skal øydeleggjast,
          slik Sjalman øydela Bet-Arbel
          på stridens dag, då mor og born vart knuste.
          
   
15 Slik vil eg gjera med dykk i Betel
          fordi vondskapen dykkar er stor.
          Når dagen gryr,
          er det ute med Israels konge.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

07. juni 2023

Dagens bibelord

2. Mosebok 14,15–22

Les i nettbibelen

15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre! 16Du skal løfte staven din og rekke hånden ut over havet og kløve det, så israelittene kan gå tørrskodd tvers igjennom havet. ... Vis hele teksten

15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre! 16Du skal løfte staven din og rekke hånden ut over havet og kløve det, så israelittene kan gå tørrskodd tvers igjennom havet. 17Se, jeg gjør egypterne harde, så de setter etter dem. Jeg skal vise min herlighet på farao og hele hans hær, på vognene og rytterne hans. 18Egypterne skal kjenne at jeg er Herren når jeg viser min herlighet på farao og vognene og rytterne hans.» 19Guds engel, som hadde gått foran Israels leir, byttet nå plass og gikk etter folket. Skysøylen som var foran dem, flyttet seg og stilte seg bak dem, 20så den kom mellom egypternes leir og israelittenes leir. Og skyen kom med mørke, men den lyste likevel opp natten, så de ikke kom inn på hverandre hele natten. 21Da rakte Moses hånden ut over havet, og Herren drev havet bort med en sterk østavind som blåste hele natten, så havet ble til tørt land. Vannet ble kløvd, 22og israelittene gikk tørrskodd tvers igjennom havet. Vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem.

Dagens bibelord

2. Mosebok 14,15–22

Les i nettbibelen

15Herren sa til Moses: «Kvifor ropar du til meg? Sei til israelittane at dei skal dra vidare! 16Du skal lyfta staven din og retta handa ut over havet og kløyva det, så israelittane kan gå tørrskodde tvers igjennom havet. ... Vis hele teksten

15Herren sa til Moses: «Kvifor ropar du til meg? Sei til israelittane at dei skal dra vidare! 16Du skal lyfta staven din og retta handa ut over havet og kløyva det, så israelittane kan gå tørrskodde tvers igjennom havet. 17Sjå, eg gjer hjartet til egyptarane ubøyeleg, så dei set etter dei. Eg skal visa min herlegdom på farao og heile hans hær, på vognene og ryttarane hans. 18Egyptarane skal kjenna at eg er Herren når eg viser min herlegdom på farao og vognene og ryttarane hans.» 19Guds engel, som hadde gått føre Israels leir, bytte no plass og gjekk etter folket. Skysøyla som var framfor dei, flytte seg og stilte seg bak dei, 20så ho kom mellom leiren til egyptarane og leiren til israelittane. Og skya kom med mørker, men lyste likevel opp natta, så dei ikkje kom innpå kvarandre heile natta. 21Då rette Moses handa ut over havet, og Herren dreiv havet bort med ein sterk austavind, som bles heile natta, så havet vart til tørt land. Vatnet vart kløyvd, 22og israelittane gjekk tørrskodde tvers igjennom havet. Vatnet stod som ein mur til høgre og venstre for dei.

Dagens bibelord

2. Mosebok 14,15–22

Les i nettbibelen

15Hearrá celkkii Mosesii: “Manne don čuorvvut munnje? Gohčo israellaččaid vuolgit johtui. 16Bajit iežat soappi, geige gieđa meara badjel ja ludde dan, vai israellaččat besset mannat meara rastá goikása mielde. ... Vis hele teksten

15Hearrá celkkii Mosesii: “Manne don čuorvvut munnje? Gohčo israellaččaid vuolgit johtui. 16Bajit iežat soappi, geige gieđa meara badjel ja ludde dan, vai israellaččat besset mannat meara rastá goikása mielde. 17Mun buoššudan egyptalaččaid váimmu, nu ahte sii vulget doarridit din. Mun čájehan iežan fámu go duššadan farao ja oppa su soahteveaga, buot su soahtevovnnaid ja vovdnaolbmáid. 18Egyptalaččat ipmirdit ahte mun lean Hearrá, go mun čájehan iežan fámu go duššadan farao, su soahtevovnnaid ja vovdnaolbmáid.” 19Ipmila eŋgel gii lei mannan israellaččaid ovddabealde, sirddii ja manai sin maŋis. Balvabázzi sirddii sin ovddabealde ja manai sin maŋis, 20nu ahte dat bođii egyptalaččaid veaga ja israellaččaid veaga gaskii. Balvva mielde šattai seavdnjat, muhto israellaččaide dat čuvgii ija, nu ahte geažos ijas veagat eai lahkanan nubbi nubbái. 21De Moses bajidii gieđa meara badjel, ja Hearrá ájii meara eret garra nuortabiekkain mii bosui geažos ija, ja mearra šattai goikeeanamin. Čáhči juohkásii guovtti beallái, 22ja israellaččat rasttildedje meara goikása mielde, ja čáhci lei seaidnin goappašiid bealde.