Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Når øydelegginga kjem 13Når Efraim tala, tok redsla alle, han var ein fyrste i Israel. Men han førte skuld over seg ved Baal og døydde. 2 Og no held dei fram med å synda; av sølvet sitt har dei støypt seg bilete, gudebilete etter sitt eige hovud, alt saman laga av handverkarar. Folk seier om dei: «Dei som ofrar menneske, kysser kalvar.» 3 Difor skal dei bli som morgondisen, lik dogg som tidleg blir borte, lik agner som blæs bort frå treskjeplassen, lik røyk frå ljoren. 4 Eg er Herren din Gud, heilt frå Egypt. Nokon annan gud enn meg kjenner du ikkje, det finst ingen annan frelsar enn eg. 5 Eg tok meg av deg i ørkenen, i det tørre landet. 6 Dei beitte og vart mette. Då dei var mette, vart dei hovmodige, difor gløymde dei meg. 7 Eg har vorte mot dei som ei løve, lik ein leopard lurer eg ved vegen. 8 Eg vil koma over dei som ei binne dei har teke ungane frå, og riva opp brystet på dei. Eg vil eta dei opp som ei løve; dei ville dyra skal slita dei sund. 9 Når øydelegginga kjem, Israel, kven skal hjelpa deg då? 10 Kvar er då kongen din som kan berga deg i alle byane dine, og kvar er dommarane dine? Du har jo sagt: «Gjev meg konge og hovdingar!» 11 Eg gjev deg ein konge i min vreide, og i min harme tek eg han bort. 12 Efraims skuld er samla opp, synda hans er gøymd. 13 Når fødselsriene kjem, er han eit barn utan forstand. Når tida er der, kjem han ikkje fram til livmormunnen. 14 Skal eg fria dei frå dødsrikets makt, løysa dei ut frå døden? Død, kvar er din pest? Dødsrike, kvar er di sott? Medkjensle er løynd for auga mine. 15 Ja, han skil brør frå kvarandre. Det kjem ein austavind, eit Herrens vêr som blæs opp frå ørkenen. Då blir brønnen hans tom og kjelda tørr. Han plyndrar skattkammeret for alle dyre ting. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
31. mars 2023
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. ... Vis hele teksten
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. 8Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.» 9Gå opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Løft din røst med kraft, Jerusalems gledesbud! Løft din røst, vær ikke redd! Si til byene i Juda: «Se, deres Gud!»
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. ... Vis hele teksten
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. 8Graset tørkar bort, blomen visnar, men ordet frå vår Gud står evig fast.» 9Gå opp på eit høgt fjell, du Sions gledebod! Lyft di røyst med kraft, Jerusalems gledebod! Lyft di røyst, ver ikkje redd! Sei til byane i Juda: «Sjå, dykkar Gud!»
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. ... Vis hele teksten
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. 8Rássi goiká, lieđđi goldná, muhto min Ipmila sátni bissu agálaš áigái. 9Goarkŋo alla várrái, Sion, don gii buvttát illusága! Gulat illusága alla jienain, Jerusalem! Čuorvvo, ale bala, gulat Juda gávpogiidda: Din Ipmil boahtá!