Herrens tjener, et lys for folkene
1 Se, min tjener som jeg støtter,
min utvalgte som jeg har behag i.
Jeg har lagt min Ånd på ham,
han skal bringe retten ut til folkene.
2 Han skal ikke skrike og ikke rope
og ikke la sin røst bli hørt på gaten.
3 Han skal ikke bryte et knekket rør
og ikke slokke en rykende veke.
Med troskap skal han føre retten ut.
4 Han skal ikke bli utmattet
og ikke bryte sammen,
før han har utbredt retten på jorden.
Fjerne kyster venter på hans lære.
5 Så sier Herren Gud,
som skapte himmelen og spente den ut
og bredte ut jorden med alt som gror der,
han som gir livspust til menneskene på jorden,
og ånd til dem som ferdes på den:
6 Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd
og grepet din hånd.
Jeg har formet deg
og gjort deg til en pakt for folkene,
til et lys for folkeslagene.
7 Du skal åpne blindes øyne
og føre fanger ut av fengslet,
dem som sitter i mørke,
ut fra fangehullet.
8 Jeg er Herren, det er mitt navn.
Jeg gir ikke min ære til andre
og ikke min pris til gudebilder.
9 Det som ble forutsagt, er kommet,
nå kunngjør jeg nye ting.
Før de ennå spirer fram,
lar jeg dere få høre om dem.
Den nye sangen
10 Syng en ny sang for Herren,
lovsyng ham fra jordens ender,
dere som ferdes på havet,
og alt som fyller det,
fjerne kyster og dere som bor der!
11 Ødemarken og dens byer,
landsbyene der Kedar bor,
skal alle stemme i.
De som holder til på fjellet,
skal juble og rope fra fjelltoppene.
12 De skal gi Herren ære,
forkynne hans pris på de fjerne kyster.
13 Herren drar ut som en helt,
som en kriger vekker han sin stridslyst;
han lar hærropet runge
og viser sin styrke for fiendene:
14 I lange tider har jeg vært rolig,
har tidd og holdt meg tilbake.
Nå skriker jeg som en fødende kvinne,
jeg fnyser og snapper etter været.
15 Jeg vil gjøre fjell og hauger øde
og svi av alt grønt som gror på dem.
Elvene gjør jeg til tørt land,
og sumpene tørker jeg ut.
16 Jeg vil føre de blinde
på en vei de ikke kjenner,
lede dem på ukjente stier.
Mørket foran dem gjør jeg til lys
og ulendt mark til en slette.
Dette er det jeg vil gjøre,
og ingen ting skal være ugjort.
17 De som stoler på gudebilder,
må vike tilbake med skam,
de som sier til støpte bilder:
«Dere er våre guder.»
Herren har straffet sitt blinde folk
18 Hør, dere som er døve!
Løft blikket og se, dere blinde!
19 Hvem er blind som min tjener,
og døv som mitt sendebud?
Hvem er blind som min fortrolige venn
og døv som Herrens tjener?
20 Mye har du sett som du ikke gav akt på;
du har åpne ører, men du hører ikke.
21 For sin rettferds skyld ville Herren
gjøre loven stor og herlig.
22 Men folket er herjet og plyndret,
alle er lenket i fangehull,
de ligger bortgjemt i fengsler.
De ble tatt som bytte,
og ingen berget dem,
de ble plyndret,
og ingen sa: «Gi det tilbake!»
23 Hvem av dere vil høre på dette,
lytte oppmerksomt fra nå av?
24 Hvem var det som lot Jakob plyndres
og overgav Israel til ransmenn?
Det var Herren, som vi syndet imot.
De ville ikke gå på hans veier
og ikke lyde hans lov.
25 Da øste han ut over dem
sin brennende vrede og krigens redsel.
Det flammet omkring dem, men de skjønte det ikke,
det svidde dem, men de enset det ikke.