Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Sangen om Herrens vingård
5Jeg vil synge om min kjære venn,
          en sang om min venn og vingården hans.
          En vingård hadde min kjære venn,
          med den feteste jord.
          
   
 2 Han hakket den opp
          og plukket ut stein
          og plantet den fineste vin
          og bygde et vakttårn i midten,
          også en vinpresse hogg han ut.
          Han ventet seg gode druer,
          men druene han fikk, var beske.
          
   
 3 Og nå, dere som bor i Jerusalem,
          og dere mennesker i Juda:
          Døm mellom meg og vingården min!
          
   
 4 Hva mer kunne gjøres med vingården min
          enn det jeg alt hadde gjort?
          Hvorfor ventet jeg meg gode druer
          når druene jeg fikk, var beske?
          
   
 5 Og nå skal jeg si dere
          hva jeg vil gjøre med vingården min.
          Jeg tar bort gjerdet så den blir til beitemark,
          jeg river ned muren så den kan tråkkes ned.
          
   
 6 Jeg skal gjøre den til ødemark.
          Den skal ikke beskjæres og lukes mer,
          men torn og tistel skal gro.
          Og jeg skal nekte skyene
          å la regnet falle på den.
          
   
 7 For vingården til Herren over hærskarene,
          det er Israels hus,
          og menneskene i Juda
          er hans kjæreste hage.
          Han ventet rett, men se, det kom blod,
          rettferd, men se, det kom skrik!

Verop over de mektige
     8 Ve dem som legger hus til hus
          og føyer åker til åker
          helt til det ikke er plass igjen
          og dere er de eneste
          som er bosatt i landet!
          
   
 9 I mine ører lyder det fra Herren over hærskarene:
          Sannelig, mange hus skal bli øde,
          store og gode, men ubebodde.
          
   
10 For en vingård det tar ti dager å pløye,
          gir bare en bat igjen,
          og en homer såkorn gir en efa.
          
   
11 Ve dem som jager etter sterk drikk
          fra tidlig morgen av,
          som sitter til sent på kveld
          og blir hete av vin.
          
   
12 De har lyre, harpe, håndtromme, fløyte
          og vin på festene sine,
          men Herrens gjerning merker de ikke,
          de ser ikke hva hans hender har gjort.
          
   
13 Derfor skal folket mitt dra i eksil
          før de vet av det,
          de fremste skal sulte i hjel
          og folkemassen forgå av tørst.
          
   
14 Derfor åpner dødsriket svelget
          og sperrer opp munnen på vidt gap,
          og ned farer både de fornemme og massen,
          med sin larm og sin jubel.
          
   
15 Og mennesket er bøyd,
          hver mann er fornedret,
          de stolte må slå øynene ned.
          
   
16 Men Herren over hærskarene
          er opphøyd i dommen,
          den hellige Gud helliges ved rettferd.
          
   
17 Lam skal beite som i en utmark,
          og i rikfolks ruiner skal geiter ete.
          
   
18 Ve dem som drar skylden etter seg
          med tau av løgn
          og sleper på synd som med vognrep
          
   
19 og sier:
          «Nå må han skynde seg
          å få gjort det han skal,
          så vi får se det.
          Nå må planen til Israels Hellige
          snart gå i oppfyllelse,
          så vi kan kjenne det!»
          
   
20 Ve dem som kaller det onde godt
          og det gode ondt,
          de som gjør mørke til lys og lys til mørke,
          bittert til søtt og søtt til bittert!
          
   
21 Ve dem som er vise i egne øyne
          og kloke i egne tanker!
          
   
22 Ve dem som er helter til å drikke vin
          og djerve karer til å blande sterk drikk,
          
   
23 som frikjenner den skyldige mot bestikkelse,
          men tar retten fra den rettferdige!
          
   
24 Derfor, slik ild fortærer halm
          og høy synker sammen i flammene,
          skal roten deres råtne bort,
          blomsten deres fyke opp som støv.
          For de har forkastet loven
          til Herren over hærskarene
          og foraktet ordet fra Israels Hellige.

Herrens vrede
    25 Derfor flammet Herrens vrede opp mot folket hans.
          Han løftet hånden mot det
          og slo det så fjellene skalv
          og likene lå som avfall midt i gatene.
          Med alt dette har harmen hans ikke lagt seg,
          hånden er fremdeles løftet.
          
   
26 Han løfter banneret for et folk langt borte
          og plystrer det hit fra jordens ende.
          Og se, der kommer de, fort og lett.
          
   
27 Det er ingen der som er trett eller snubler,
          ingen blunder og ingen sover.
          Beltet om livet løsner ikke,
          og ingen sandalrem slites av.
          
   
28 Pilene er kvesset
          og hver bue spent,
          hestehovene er som flint
          og vognhjulene som virvelvind.
          
   
29 Med et løvebrøl kommer de,
          de brøler som en ung løve,
          knurrer og griper byttet sitt,
          bærer det bort,
          og ingen kan berge det.
          
   
30 Den dagen stiger et brøl,
          som brølet fra havet.
          Ser en ut over jorden,
          er det mørke og nød.
          Lyset mørkner av tunge skyer.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

29. november 2022

Dagens bibelord

Åpenbaringen 21,1–5

Les i nettbibelen

1Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. ... Vis hele teksten

1Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. 4Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» 5Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.»

Dagens bibelord

Openberringa 21,1–5

Les i nettbibelen

1Og eg såg ein ny himmel og ei ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet var ikkje meir. 2Og eg såg den heilage byen, det nye Jerusalem, koma ned frå himmelen, frå Gud, gjord i stand lik ei brur som er pynta for sin brudgom. ... Vis hele teksten

1Og eg såg ein ny himmel og ei ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet var ikkje meir. 2Og eg såg den heilage byen, det nye Jerusalem, koma ned frå himmelen, frå Gud, gjord i stand lik ei brur som er pynta for sin brudgom. 3Og eg høyrde frå trona ei høg røyst som sa: «Sjå, Guds bustad er hos menneska. Han skal bu hos dei, og dei skal vera hans folk, og Gud sjølv skal vera hos dei. Han skal vera deira Gud. 4Han skal tørka kvar tåre frå auga deira, og døden skal ikkje vera meir, og ikkje sorg og ikkje skrik og ikkje pine. For det som ein gong var, er borte.» 5Han som sit på trona, sa: «Sjå, eg gjer alle ting nye!» Og han sa: «Skriv det opp! For desse orda er pålitelege og sanne.»

Dagens bibelord

Johannes' openberring 21,1–5

Les i nettbibelen

1Ja mun oidnen ođđa almmi ja ođđa eatnama. Ovddit albmi ja ovddit eanan ledje jávkan, iige áhpi lean šat. 2Mun oidnen go bassi gávpot, ođđa Jerusalem, bođii vuolás almmis Ipmila luhtte, ráhkaduvvon nugo moarsi gii lea čiŋahuvvon irgásis. ... Vis hele teksten

1Ja mun oidnen ođđa almmi ja ođđa eatnama. Ovddit albmi ja ovddit eanan ledje jávkan, iige áhpi lean šat. 2Mun oidnen go bassi gávpot, ođđa Jerusalem, bođii vuolás almmis Ipmila luhtte, ráhkaduvvon nugo moarsi gii lea čiŋahuvvon irgásis. 3Ja mun gullen truvnnus alla jiena mii celkkii: “Geahča, Ipmila goahti olbmuid gaskkas! Son ássá sin gaskkas, ja sii šaddet su álbmogin. Ipmil ieš lea sin luhtte. 4Son sihkku sin čalmmiin juohke gatnjala. Jápmin ii leat šat, ii moraš, bárgun iige váivi. Buot mii lei ovdal, lea jávkan.” 5Son gii čohkká truvnnus, celkkii: “Geahča, mun dagan buot ođasin.” Son celkkii: “Čále, dát leat luohtehahtti ja duohta sánit.”