Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Guds frelse skal vare evig
51Hør på meg,
          dere som jager etter rettferd,
          dere som søker Herren!
          Se på klippen dere er hugget ut av,
          på brønnen dere er gravd ut av.
          
   
 2 Se på Abraham, deres far,
          og på Sara, som fødte dere!
          For han var bare én da jeg kalte ham,
          men jeg velsignet ham
          og gjorde ham til mange.
          
   
 3 Herren trøster Sion,
          trøster alle ruinene hennes.
          Han gjør ørkenen hennes lik Eden,
          ødemarken lik Herrens hage.
          Jubel og glede skal være i henne,
          takkoffer med sang og spill.
          
   
 4 Lytt til meg, mitt folk,
          mitt folkeslag, vend øret til meg!
          For lov går ut fra meg,
          brått gjør jeg min rett til lys for folkene.
          
   
 5 Min rettferd er nær,
          min frelse bryter fram,
          mine armer dømmer folkene.
          Fjerne kyster håper på meg,
          de venter på min arm.
          
   
 6 Løft øynene mot himmelen
          og se på jorden her nede!
          Himmelen løser seg opp som røyk,
          jorden skal slites ut som et klesplagg,
          og de som bor der, skal dø som lus.
          Men min frelse skal vare til evig tid,
          min rettferd skal aldri knuses.
          
   
 7 Hør på meg,
          dere som kjenner rettferd,
          du folk som har min lov i hjertet!
          Vær ikke redd når mennesker spotter,
          mist ikke motet når de håner!
          
   
 8 For møll skal ete dem som klær,
          mott skal ete dem som ull.
          Men min rettferd skal vare til evig tid,
          min frelse fra slekt til slekt.

Gud skal igjen trøste Sion
     9 Våkn opp, våkn opp og kle deg i kraft,
          du Herrens arm!
          Våkn opp som i gamle dager,
          som i de eldste tider!
          Var det ikke du som felte Rahab
          og gjennomboret sjøuhyret?
          
   
10 Var det ikke du som tørket ut havet,
          vannet i det store dypet,
          og gjorde havbunnen til en vei
          der de som var løst ut, kunne gå over?
          
   
11 De som Herren har fridd ut, skal vende tilbake.
          De kommer til Sion med jubel,
          med evig glede om sin panne.
          Fryd og glede møter dem,
          sorg og sukk må flykte.
          
   
12 Jeg, jeg er den som trøster dere.
          Hvem er du som frykter
          mennesker som må dø,
          menneskebarn som visner lik gress?
          
   
13 Du har glemt Herren, som skapte deg,
          han som spente ut himmelen
          og grunnla jorden.
          Alltid, hele dagen, frykter du
          for undertrykkerens vrede
          når han prøver å ødelegge deg.
          Hvor er undertrykkerens vrede?
          
   
14 Snart skal den som er i lenker, bli løst,
          han skal ikke dø og gå i graven,
          og ikke skal han mangle brød.
          
   
15 Jeg er Herren din Gud
          som rører opp havet så bølgene bruser.
           Herren over hærskarene er hans navn.
          
   
16 Jeg har lagt mine ord i din munn
          og skjult deg i skyggen av min hånd.
          Jeg har spent ut himmelen
          og grunnlagt jorden
          og sagt til Sion: «Du er mitt folk.»

Våkn opp, Jerusalem
    17 Våkn opp, våkn opp
          og reis deg, Jerusalem,
          du som måtte drikke
          vredens beger fra Herrens hånd,
          tømme giftbegeret til bunns!
          
   
18 Det var ingen til å lede henne
          av alle de barna hun fødte,
          ingen til å ta henne i hånden
          av alle de barna hun fostret.
          
   
19 Vold og skade, sult og sverd
          – hvem trøstet deg?
          To og to har de rammet deg
          – hvem syntes synd på deg?
          
   
20 Barna dine ligger hjelpeløse
          på alle gatehjørner
          som antiloper i garnet,
          fulle av Herrens vrede,
          av trusselen fra din Gud.
          
   
21 Derfor, hør dette, du som er plaget,
          du som er full, men ikke av vin!
          
   
22 Så sier Herren, din herre og din Gud,
          som fører saken for sitt folk:
          Se, nå tar jeg ut av din hånd
          det begeret som fikk deg til å rave.
          Aldri mer skal du drikke den skålen igjen,
          min vredes beger.
          
   
23 Jeg rekker det til dem som plaget deg,
          de som sa til deg: «Legg deg ned!
          Vi skal tråkke på deg.»
          Du måtte gjøre ryggen til flat mark,
          til en gate å gå på.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

29. november 2022

Dagens bibelord

Åpenbaringen 21,1–5

Les i nettbibelen

1Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. ... Vis hele teksten

1Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. 4Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» 5Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.»

Dagens bibelord

Openberringa 21,1–5

Les i nettbibelen

1Og eg såg ein ny himmel og ei ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet var ikkje meir. 2Og eg såg den heilage byen, det nye Jerusalem, koma ned frå himmelen, frå Gud, gjord i stand lik ei brur som er pynta for sin brudgom. ... Vis hele teksten

1Og eg såg ein ny himmel og ei ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet var ikkje meir. 2Og eg såg den heilage byen, det nye Jerusalem, koma ned frå himmelen, frå Gud, gjord i stand lik ei brur som er pynta for sin brudgom. 3Og eg høyrde frå trona ei høg røyst som sa: «Sjå, Guds bustad er hos menneska. Han skal bu hos dei, og dei skal vera hans folk, og Gud sjølv skal vera hos dei. Han skal vera deira Gud. 4Han skal tørka kvar tåre frå auga deira, og døden skal ikkje vera meir, og ikkje sorg og ikkje skrik og ikkje pine. For det som ein gong var, er borte.» 5Han som sit på trona, sa: «Sjå, eg gjer alle ting nye!» Og han sa: «Skriv det opp! For desse orda er pålitelege og sanne.»

Dagens bibelord

Johannes' openberring 21,1–5

Les i nettbibelen

1Ja mun oidnen ođđa almmi ja ođđa eatnama. Ovddit albmi ja ovddit eanan ledje jávkan, iige áhpi lean šat. 2Mun oidnen go bassi gávpot, ođđa Jerusalem, bođii vuolás almmis Ipmila luhtte, ráhkaduvvon nugo moarsi gii lea čiŋahuvvon irgásis. ... Vis hele teksten

1Ja mun oidnen ođđa almmi ja ođđa eatnama. Ovddit albmi ja ovddit eanan ledje jávkan, iige áhpi lean šat. 2Mun oidnen go bassi gávpot, ođđa Jerusalem, bođii vuolás almmis Ipmila luhtte, ráhkaduvvon nugo moarsi gii lea čiŋahuvvon irgásis. 3Ja mun gullen truvnnus alla jiena mii celkkii: “Geahča, Ipmila goahti olbmuid gaskkas! Son ássá sin gaskkas, ja sii šaddet su álbmogin. Ipmil ieš lea sin luhtte. 4Son sihkku sin čalmmiin juohke gatnjala. Jápmin ii leat šat, ii moraš, bárgun iige váivi. Buot mii lei ovdal, lea jávkan.” 5Son gii čohkká truvnnus, celkkii: “Geahča, mun dagan buot ođasin.” Son celkkii: “Čále, dát leat luohtehahtti ja duohta sánit.”