Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Herren kaller Jesaja til profet 6I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og opphøyd trone, og kanten på kappen hans fylte tempelet. 2 Serafer sto overfor ham. Hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de. 3 De ropte til hverandre: «Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot. Hele jorden er full av hans herlighet.» 4 Røsten som ropte, fikk boltene i dørtersklene til å riste, og huset ble fylt av røyk. 5 Da sa jeg: «Ve meg! Det er ute med meg. For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor i et folk med urene lepper, og mine øyne har sett kongen, Herren over hærskarene.» 6 Da fløy en av serafene bort til meg. I hånden hadde han en glo som han hadde tatt med en tang fra alteret. 7 Med den rørte han ved munnen min og sa: «Se, denne har rørt ved leppene dine. Din skyld er tatt bort, og din synd er sonet.» 8 Da hørte jeg Herrens røst. Han sa: «Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?» Jeg sa: «Jeg! Send meg!» 9 Han sa: «Gå og si til dette folket: Dere skal høre og høre, men ikke forstå, se og se, men ikke skjønne! 10 Gjør dette folkets hjerte fett, gjør ørene tunge og kleb øynene igjen, så de ikke kan se med øynene, ikke høre med ørene, ikke forstå med hjertet og ikke vende om og bli helbredet!» 11 Da sa jeg: «Hvor lenge, Herre?» Han sa: «Til byene ligger øde og folketomme og det ikke er mennesker i husene og landet ligger som en ødemark.» 12 Og Herren skal sende menneskene langt bort, øde og forlatt skal landet bli. 13 Er ennå en tiendedel tilbake, skal også den brennes opp som når en eik eller terebinte blir felt og bare en stubbe står igjen. Den stubben er en hellig ætt. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
22. mars 2023
20Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. ... Vis hele teksten
20Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. 21Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» 22Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten: 23Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel– det betyr: Gud med oss. 24Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok henne hjem til seg som sin kone 25og levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus.
20Då han hadde tenkt ut dette, synte ein engel frå Herren seg for han i ein draum og sa: «Josef, Davids son! Ver ikkje redd å ta Maria heim til deg som kona di. For barnet som er avla i henne, er av Den heilage ande. ... Vis hele teksten
20Då han hadde tenkt ut dette, synte ein engel frå Herren seg for han i ein draum og sa: «Josef, Davids son! Ver ikkje redd å ta Maria heim til deg som kona di. For barnet som er avla i henne, er av Den heilage ande. 21Ho skal føda ein son, og du skal gje han namnet Jesus, for han skal frelsa folket sitt frå syndene deira.» 22Alt dette hende så det skulle oppfyllast, det Herren har tala gjennom profeten: 23Sjå, møya skal bli med barn og føda ein son, og dei skal gje han namnet Immanuel– det tyder: Gud med oss. 24Då Josef vakna frå søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde bode han og tok Maria heim til seg som kona si 25og levde ikkje saman med henne før ho hadde fødd son sin. Og han gav han namnet Jesus.
20Muhto go Josef lei mearridan dahkat nu, de Hearrá eŋgel almmustuvai sutnje niegus ja celkkii: “Josef, Davida bárdni, ale bala váldimis Maria áhkkán, dasgo mánná mii lea su siste, lea sahkanan Bassi Vuoiŋŋas. ... Vis hele teksten
20Muhto go Josef lei mearridan dahkat nu, de Hearrá eŋgel almmustuvai sutnje niegus ja celkkii: “Josef, Davida bárdni, ale bala váldimis Maria áhkkán, dasgo mánná mii lea su siste, lea sahkanan Bassi Vuoiŋŋas. 21Son riegádahttá bártni, ja don galggat bidjat bárdnái namman Jesus, dasgo son beastá iežas álbmoga sin suttuin.” 22Buot dát dáhpáhuvai vai ollašuvvá dat maid Hearrá lei cealkán profehta bokte: 23Geahča, nieida šaddá máná vuostá ja riegádahttá bártni, ja sutnje biddjojuvvo namman Immanuel – dat mearkkaša: Ipmil lea minguin. 24Go Josef gohccái nahkáriin, de son dagai nugo Hearrá eŋgel lei gohččon, ja válddii Maria áhkkán. 25Son ii eallán suinna ovdal go Maria lei riegádahttán bártni. Josef bijai bárdnái namman Jesus.