Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Dommerne
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Dommerne Tola og Ja'ir 10Etter Abimelek sto Tola fram som Israels redningsmann. Han var sønn av Pua, som var sønn av Dodo av Jissakars stamme og bodde i Sjamir i Efraim-fjellene. 2 Han var dommer i Israel i tjuetre år. Så døde han og ble gravlagt i Sjamir. 3 Etter ham sto Ja'ir fra Gilead fram. Han var dommer i Israel i tjueto år. 4 Han hadde tretti sønner; de red på tretti esler og hadde tretti byer, som den dag i dag kalles Ja'irs teltbyer. De ligger i Gilead-landet. 5 Så døde Ja'ir og ble gravlagt i Kamon. Ammonittene undertrykker Israel 6 Igjen gjorde israelittene det som var ondt i Herrens øyne. De dyrket Baal-gudene og Astarte-bildene, de dyrket gudene til folkene i Aram, Sidon og Moab, og de dyrket ammonittenes og filisternes guder. De forlot Herren, de tjente ikke ham. 7 Da flammet Herrens vrede opp mot israelittene, og han ga dem i hendene på filisterne og ammonittene. 8 Dette året knuste de israelittene. I atten år undertrykte de alle israelittene som bodde på østsiden av Jordan, i amorittenes land i Gilead. 9 Ammonittene satte også over Jordan og gikk til krig mot Juda, Benjamin og Efraims hus. Og israelittene kom i stor nød. 10 Da ropte israelittene til Herren og sa: «Vi har syndet mot deg. Vi har vendt oss bort fra vår Gud og dyrket Baal-gudene.» 11 Herren sa til israelittene: «Har jeg ikke frelst dere fra egypterne, amorittene, ammonittene og filisterne? 12 Da sidonerne, amalekittene og midjanittene plaget dere, ropte dere til meg, og jeg berget dere ut av hendene på dem. 13 Men dere forlot meg og dyrket andre guder. Derfor vil jeg ikke berge dere mer. 14 Gå og rop til de gudene dere har valgt dere! La dem frelse dere nå i nødens stund.» 15 Da sa israelittene til Herren: «Vi har syndet. Gjør med oss som du synes er best, bare du vil hjelpe oss denne gangen!» 16 De fjernet de fremmede gudene som de hadde hos seg, og tjente Herren. Da holdt han ikke ut å se på Israels nød. 17 Ammonittene samlet seg til strid og slo leir i Gilead. Israelittene marsjerte opp og slo leir i Mispa. 18 Folket og høvdingene i Gilead sa til hverandre: «Hvem vil gå først i striden mot ammonittene? Han skal være høvding over alle som bor i Gilead.» |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
23. mars 2023
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» ... Vis hele teksten
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» 10Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11Se, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. De blir til intet og går til grunne, de som går i rette med deg. 12Du skal lete, men ikke finne noen som er i strid med deg. Til intet og ingenting blir de som er i krig med deg. 13For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Jeg hjelper deg.»
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» ... Vis hele teksten
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» 10Frykt ikkje, for eg er med deg, ver ikkje redd, for eg er din Gud! Eg gjer deg sterk og hjelper deg og held deg oppe med mi rettferds høgre hand. 11Sjå, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. Dei blir til ingenting og går til grunne, dei som går i rette med deg. 12Du skal leita, men ikkje finna nokon som er i strid med deg. Til inkje og ingenting blir dei som er i krig med deg. 13For eg er Herren din Gud som har gripe di høgre hand og seier til deg: «Ver ikkje redd! Eg hjelper deg.»
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” ... Vis hele teksten
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” 10Ale bala, mun lean duinna. Ale vilppo balus, mun lean du Ipmil. Mun nanusmahtán ja veahkehan du, mun doarjjun ja gájun du olgeš gieđainan. 11Buohkat geat moaráhuvvet dutnje, šaddet heahpadii ja bilkiduvvojit. Dat geat čuožžilit du vuostá, duššet ja jávket. 12Don ozat daid geat dáistaledje du vuostá, muhto it gávnna. Dat olbmát geat sohte duinna, duššet ollásii. 13Munhan lean Hearrá, du Ipmil, mun doalan du olgeš gieđas ja cealkkán dutnje: “Ale bala, mun veahkehan du.”