Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Dommerne

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21
Se film

Les mer om BibleProject.

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Samson hevner seg på filisterne
15En tid senere, en dag i hvetehøsten, ville Samson besøke sin kone. Han hadde med seg et kje. «La meg komme inn i rommet til min kone!» sa han. Men faren hennes lot ham ikke komme inn.  2 Han sa: «Jeg trodde sikkert at du ikke likte henne lenger, så jeg ga henne til brudesvennen din. Men lillesøsteren hennes er da mye vakrere. Kan du ikke ta henne i stedet?»  3 Da sa Samson til dem: «Denne gangen er jeg fri for skyld om jeg gjør filisterne noe ondt.»
   
 4 Så gikk Samson av sted og fanget tre hundre rever. Han fikk tak i fakler, bandt revene sammen etter halene, to og to, og festet en fakkel mellom hvert halepar.  5 Så tente han faklene og slapp revene inn på filisternes åkrer. Slik brente han opp kornet, både det som var skåret og det som sto på rot, ja, til og med vinmarker og olivenhager.
   
 6 Filisterne spurte hvem som hadde gjort dette, og folk svarte: «Det er Samson, svigersønnen til mannen fra Timna. Han gjorde det fordi svigerfaren tok hans kone og ga til brudesvennen.» Da fór filisterne opp og brente både kvinnen og faren hennes inne.  7 Men Samson sa til dem: «Er det slik dere gjør, skal jeg ikke unne meg ro før jeg får hevnet meg på dere.»  8 Han slo dem sønder og sammen, og det ble et stort mannefall. Siden gikk han ned til Etam-kløften og oppholdt seg der.
   
 9 Nå kom filisterne opp og slo leir i Juda, og de spredte seg utover i Lehi. 10 Mennene i Juda spurte: «Hvorfor drar dere ut mot oss?» Filisterne svarte: «Vi er kommet for å binde Samson og gjøre mot ham som han har gjort mot oss.» 11 Da dro tre tusen judeere ned til Etam-kløften og sa til Samson: «Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hvorfor har du gjort dette mot oss?» Han svarte dem: «Som de gjorde mot meg, har jeg gjort mot dem.» 12 Da sa de: «Vi er kommet hit for å binde deg og gi deg over i hendene på filisterne.» Samson sa: «Lov meg med ed at dere ikke vil overfalle meg.» 13 «Nei», svarte de, «vi vil bare binde deg og gi deg over i deres hender. Vi skal ikke drepe deg.» Så bandt de ham med to nye reip og førte ham opp fra kløften.
   
14 Da han kom til Lehi, sprang filisterne mot ham med høye rop. Da kom Herrens ånd over ham. Da var det som reipene om armene hans var brent lintråd, båndene løste seg opp i trevler og falt ned fra hendene hans. 15 Så fant han et friskt kjevebein av et esel; det grep han og slo i hjel tusen mann med det. 16 Da sa Samson:
          «Med kjeven av et esel
          slo jeg en flokk, ja, to,
          med kjeven av et esel
          slo jeg tusen mann.»
17 Da han hadde sagt dette, slengte han kjevebeinet fra seg. Siden kalte de dette stedet Kjevebeinhaugen.
   
18 Nå ble han brennende tørst, og han ropte til Herren: «Du har gitt din tjener denne store seieren. Skal jeg nå dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne?» 19 Da åpnet Gud den hulen som er i Lehi, og det rant vann ut av den. Samson fikk drikke, livskraften vendte tilbake, og han kviknet til. Derfor kalte de kilden Roperkilden. Den er i Lehi den dag i dag.
   
20 Samson var dommer i Israel i tjue år. Dette var i filistertiden.

   
< Forrige kapittelNeste kapittel >

29. november 2022

Dagens bibelord

Åpenbaringen 21,1–5

Les i nettbibelen

1Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. ... Vis hele teksten

1Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. 4Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» 5Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.»

Dagens bibelord

Openberringa 21,1–5

Les i nettbibelen

1Og eg såg ein ny himmel og ei ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet var ikkje meir. 2Og eg såg den heilage byen, det nye Jerusalem, koma ned frå himmelen, frå Gud, gjord i stand lik ei brur som er pynta for sin brudgom. ... Vis hele teksten

1Og eg såg ein ny himmel og ei ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet var ikkje meir. 2Og eg såg den heilage byen, det nye Jerusalem, koma ned frå himmelen, frå Gud, gjord i stand lik ei brur som er pynta for sin brudgom. 3Og eg høyrde frå trona ei høg røyst som sa: «Sjå, Guds bustad er hos menneska. Han skal bu hos dei, og dei skal vera hans folk, og Gud sjølv skal vera hos dei. Han skal vera deira Gud. 4Han skal tørka kvar tåre frå auga deira, og døden skal ikkje vera meir, og ikkje sorg og ikkje skrik og ikkje pine. For det som ein gong var, er borte.» 5Han som sit på trona, sa: «Sjå, eg gjer alle ting nye!» Og han sa: «Skriv det opp! For desse orda er pålitelege og sanne.»

Dagens bibelord

Johannes' openberring 21,1–5

Les i nettbibelen

1Ja mun oidnen ođđa almmi ja ođđa eatnama. Ovddit albmi ja ovddit eanan ledje jávkan, iige áhpi lean šat. 2Mun oidnen go bassi gávpot, ođđa Jerusalem, bođii vuolás almmis Ipmila luhtte, ráhkaduvvon nugo moarsi gii lea čiŋahuvvon irgásis. ... Vis hele teksten

1Ja mun oidnen ođđa almmi ja ođđa eatnama. Ovddit albmi ja ovddit eanan ledje jávkan, iige áhpi lean šat. 2Mun oidnen go bassi gávpot, ođđa Jerusalem, bođii vuolás almmis Ipmila luhtte, ráhkaduvvon nugo moarsi gii lea čiŋahuvvon irgásis. 3Ja mun gullen truvnnus alla jiena mii celkkii: “Geahča, Ipmila goahti olbmuid gaskkas! Son ássá sin gaskkas, ja sii šaddet su álbmogin. Ipmil ieš lea sin luhtte. 4Son sihkku sin čalmmiin juohke gatnjala. Jápmin ii leat šat, ii moraš, bárgun iige váivi. Buot mii lei ovdal, lea jávkan.” 5Son gii čohkká truvnnus, celkkii: “Geahča, mun dagan buot ođasin.” Son celkkii: “Čále, dát leat luohtehahtti ja duohta sánit.”