Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Dommerne
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
| 3Dette er de folkeslagene som Herren lot være igjen. – Han ville bruke dem til å sette Israel på prøve, de av Israel som ikke hadde vært med på alle krigene om Kanaan.
2 Dette gjorde han for at de kommende slektene av israelitter skulle lære å føre krig, men bare de som ikke hadde vært med før. –
3 Det var høvdingene for de fem filisterbyene, alle kanaaneerne, sidonerne og hevittene som bodde i Libanon-fjellene, fra Baal-Hermon-fjellet til Lebo-Hamat.
4 Gjennom dem ble Israel satt på prøve, så det kunne vise seg om de ville lyde budene som Herren hadde gitt fedrene deres gjennom Moses. 5 Israelittene bodde midt iblant kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, hevittene og jebusittene. 6 De tok døtrene deres til koner og ga selv sine døtre til sønnene deres, og de dyrket deres guder. Otniel 7 Israelittene gjorde det som var ondt i Herrens øyne; de glemte Herren sin Gud og dyrket Baal-gudene og Asjera-gudinnene. 8 Da flammet Herrens vrede opp mot israelittene, og han ga dem i hendene på Kusjan-Risjatajim, kongen i Aram-Naharajim. Israelittene måtte tjene Kusjan-Risjatajim i åtte år. 9 Da ropte israelittene til Herren, og Herren lot en redningsmann stå fram i Israel, og han frelste dem. Det var Otniel, sønn av Kalebs yngste bror Kenas. 10 Herrens ånd kom over ham, og han ble dommer i Israel. Han dro ut i strid, og Herren overga Arams konge Kusjan-Risjatajim, i hans hender. Han fikk makten over Kusjan-Risjatajim, 11 og landet hadde fred i førti år. Så døde Otniel, sønn av Kenas. Ehud 12 Israelittene gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne. Da ga Herren Moab-kongen Eglon makt over dem fordi de hadde gjort det som var ondt i Herrens øyne. 13 Han fikk med seg ammonittene og amalekittene og dro ut og slo Israel, og de inntok Palmebyen. 14 Israelittene måtte tjene Moab-kongen Eglon i atten år. 15 Da ropte israelittene til Herren, og Herren lot en redningsmann stå fram, benjaminitten Ehud, Geras sønn, en venstrehendt mann. Israelittene sendte ham med en gave til Eglon, kongen i Moab. 16 Ehud laget seg et tveegget sverd som var en gomed langt, og spente det på seg under klærne, ved sin høyre hofte. 17 Så brakte han gaven fram for Eglon, kongen i Moab. Eglon var en svært tykk mann. 18 Da Ehud hadde overbrakt gaven, sendte han av gårde folkene som hadde båret den. 19 Selv snudde han ved Pesilim, som er ved Gilgal, dro tilbake og sa: «Jeg har et hemmelig budskap til deg, konge.» Da sa kongen: «Stille!» Så gikk de ut, alle som sto til tjeneste for ham. 20 Da Ehud kom inn til kongen, satt han alene i det svale takkammeret sitt. Ehud sa til ham: «Jeg har et budskap fra Gud til deg.» Kongen reiste seg fra stolen. 21 Ehud rakte ut venstre hånd, grep sverdet fra høyre hofte og støtte det inn i magen på ham 22 så skjeftet fulgte med sverdbladet inn. Fettet lukket seg omkring bladet, for han trakk ikke sverdet ut av magen på ham, og mageinnholdet veltet ut. 23 Ehud gikk ut i forhallen, lukket dørene til takkammeret etter seg og låste. 24 Da han hadde gått, kom kongens tjenere. De fikk se at dørene til takkammeret var låst, og tenkte: «Han har vel et nødvendig ærend i det svale kammerset.» 25 De ventet lenge. Men da han aldri åpnet dørene, tok de nøkkelen og låste opp. Og der lå herren deres døende på gulvet. 26 Men Ehud slapp unna mens de andre sto ubesluttsomme; han var allerede kommet forbi Pesilim og flyktet videre mot Se'ir. 27 Da han kom fram, blåste han i bukkehornet i Efraim-fjellene. Israelittene dro ned med ham fra fjellet, og han gikk foran dem. 28 «Følg etter meg», sa han til dem, «for Herren har gitt fienden deres, moabittene, i hendene på dere!» De dro ned etter ham og inntok vadestedene over Jordan til Moab. De lot ikke en eneste slippe over. 29 Den gangen hogg de ned ti tusen moabitter, alle kraftige og modige menn; ikke én kom seg unna. 30 Moab måtte bøye seg under Israels hånd den dagen, og så hadde landet fred i åtti år. 31 Etter Ehud fulgte Sjamgar, Anats sønn. Han felte seks hundre mann av filisterne med en piggstav til å drive okser med. Også han berget Israel. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
23. mars 2023
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» ... Vis hele teksten
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» 10Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11Se, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. De blir til intet og går til grunne, de som går i rette med deg. 12Du skal lete, men ikke finne noen som er i strid med deg. Til intet og ingenting blir de som er i krig med deg. 13For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Jeg hjelper deg.»
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» ... Vis hele teksten
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» 10Frykt ikkje, for eg er med deg, ver ikkje redd, for eg er din Gud! Eg gjer deg sterk og hjelper deg og held deg oppe med mi rettferds høgre hand. 11Sjå, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. Dei blir til ingenting og går til grunne, dei som går i rette med deg. 12Du skal leita, men ikkje finna nokon som er i strid med deg. Til inkje og ingenting blir dei som er i krig med deg. 13For eg er Herren din Gud som har gripe di høgre hand og seier til deg: «Ver ikkje redd! Eg hjelper deg.»
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” ... Vis hele teksten
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” 10Ale bala, mun lean duinna. Ale vilppo balus, mun lean du Ipmil. Mun nanusmahtán ja veahkehan du, mun doarjjun ja gájun du olgeš gieđainan. 11Buohkat geat moaráhuvvet dutnje, šaddet heahpadii ja bilkiduvvojit. Dat geat čuožžilit du vuostá, duššet ja jávket. 12Don ozat daid geat dáistaledje du vuostá, muhto it gávnna. Dat olbmát geat sohte duinna, duššet ollásii. 13Munhan lean Hearrá, du Ipmil, mun doalan du olgeš gieđas ja cealkkán dutnje: “Ale bala, mun veahkehan du.”