Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Debora og Barak 4Igjen gjorde israelittene det som var ondt i Herrens øyne, nå som Ehud var død. 2 Herren ga dem i hendene på kanaaneerkongen Jabin, som regjerte i Hasor. Hærføreren hans var Sisera, som holdt til i Harosjet-Haggojim. 3 Israelittene ropte til Herren. For Jabin hadde ni hundre jernvogner, og han undertrykte israelittene med makt i tjue år. 4 På den tiden var profetkvinnen Debora, Lappidots kone, dommer i Israel. 5 Hun pleide å sitte under Debora-palmen mellom Rama og Betel i Efraim-fjellene. Israelittene dro opp til henne for å få dom i rettstvister. 6 Debora sendte bud etter Barak, Abinoams sønn, fra Kedesj i Naftali-landet og sa til ham: «Hør hva Herren, Israels Gud, befaler deg: Gå av sted og dra opp på Tabor-fjellet! Ta med deg ti tusen mann fra Naftali og Sebulon. 7 Så skal jeg få Sisera, Jabins hærfører, til å dra ut mot deg med vogner og tropper ved Kisjon-dalen. Jeg gir ham i dine hender.» 8 Barak sa til henne: «Går du med, skal jeg gå. Men går du ikke med meg, går ikke jeg.» 9 Da sa hun: «Visst skal jeg gå med deg. Men da blir det ikke du som får æren for den ferden du gjør. For Herren skal gi Sisera i hendene på en kvinne.» Så dro Debora med Barak til Kedesj. 10 Barak kalte Sebulon og Naftali sammen i Kedesj. Så dro han av sted, og bak ham marsjerte ti tusen mann. Debora dro sammen med ham. 11 Kenitten Heber hadde skilt lag med de andre kenittene, som var etterkommere av Hobab, svogeren til Moses, og hadde slått opp teltene sine ved Elon-Saanannim, ved Kedesj. 12 Sisera fikk melding om at Barak, Abinoams sønn, hadde dratt opp på Tabor-fjellet. 13 Han samlet alle vognene sine, ni hundre jernvogner, og hele den hærstyrken han hadde, og førte dem fra Harosjet-Haggojim til Kisjon-dalen. 14 Da sa Debora til Barak: «Opp! For dette er dagen da Herren vil gi Sisera i dine hender. Herren går foran deg!» Så dro Barak ned fra Tabor-fjellet, og ti tusen mann fulgte ham. 15 Da Barak gikk til angrep, slo Herren Sisera og alle stridsvognene hans og hele hæren hans med forvirring. Sisera steg ned av vognen og flyktet til fots, 16 mens Barak satte etter vognene og hæren helt til Harosjet-Haggojim. Hele hæren til Sisera falt for sverdet. Ikke en eneste ble tilbake. 17 Sisera selv flyktet til fots, til teltet som Jael, kenitten Hebers kone, hadde. For det rådde fred mellom Jabin, kongen i Hasor, og kenitten Hebers slekt. 18 Jael gikk ut og møtte Sisera. «Kom inn, herre, kom inn til meg», sa hun. «Vær ikke redd!» Han kom inn i teltet til henne, og hun dekket over ham med et teppe. 19 Han ba henne: «Gi meg litt vann å drikke, jeg er så tørst!» Hun åpnet en skinnflaske med melk, lot ham få drikke og dekket over ham igjen. 20 Så sa han til henne: «Stå i teltåpningen! Kommer det en og spør om det er noen her, skal du svare nei.» 21 Jael, Hebers kone, grep en teltplugg og tok en hammer i hånden. Så gikk hun stille inn til ham og slo pluggen gjennom tinningen på ham så den gikk ned i jorden. Han hadde ligget utmattet og sovet, og slik døde han. 22 I det samme kom Barak, som forfulgte Sisera. Jael gikk ut og møtte ham. Hun sa: «Kom, så skal jeg vise deg mannen du leter etter!» Han fulgte henne inn, og se, der lå Sisera død med teltpluggen gjennom tinningen. 23 Den dagen ydmyket Gud kanaaneerkongen Jabin foran israelittene. 24 Og israelittenes hånd lå tyngre og tyngre på kanaaneerkongen Jabin, helt til de gjorde ende på Jabin, kongen i Kanaan. |
< Forrige kapittel | Neste kapittel > |
23. mars 2023
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» ... Vis hele teksten
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn, 9som jeg grep tak i ved jordens ender og kalte fra dens ytterste grense. Jeg sa til deg: «Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.» 10Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. 11Se, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. De blir til intet og går til grunne, de som går i rette med deg. 12Du skal lete, men ikke finne noen som er i strid med deg. Til intet og ingenting blir de som er i krig med deg. 13For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Jeg hjelper deg.»
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» ... Vis hele teksten
8Men du Israel, min tenar, Jakob, som eg har valt ut, ætt av Abraham, min ven, 9som eg greip tak i ved endane av jorda og kalla frå hennar ytste grense. Eg sa til deg: «Du er min tenar, eg har valt deg ut og ikkje forkasta deg.» 10Frykt ikkje, for eg er med deg, ver ikkje redd, for eg er din Gud! Eg gjer deg sterk og hjelper deg og held deg oppe med mi rettferds høgre hand. 11Sjå, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. Dei blir til ingenting og går til grunne, dei som går i rette med deg. 12Du skal leita, men ikkje finna nokon som er i strid med deg. Til inkje og ingenting blir dei som er i krig med deg. 13For eg er Herren din Gud som har gripe di høgre hand og seier til deg: «Ver ikkje redd! Eg hjelper deg.»
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” ... Vis hele teksten
8Israel, mu bálvaleaddji, Jakob, gean mun lean válljen, don, mu ustiba Abrahama nálli, 9don gean mun vižžen eatnama ravddas, rávken dan olggumuš geažis, don geasa mun celken: “Don leat mu bálvaleaddji, mun lean válljen du, mun in du hilggo!” 10Ale bala, mun lean duinna. Ale vilppo balus, mun lean du Ipmil. Mun nanusmahtán ja veahkehan du, mun doarjjun ja gájun du olgeš gieđainan. 11Buohkat geat moaráhuvvet dutnje, šaddet heahpadii ja bilkiduvvojit. Dat geat čuožžilit du vuostá, duššet ja jávket. 12Don ozat daid geat dáistaledje du vuostá, muhto it gávnna. Dat olbmát geat sohte duinna, duššet ollásii. 13Munhan lean Hearrá, du Ipmil, mun doalan du olgeš gieđas ja cealkkán dutnje: “Ale bala, mun veahkehan du.”