Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Åket til kongen av Babel
27I begynnelsen av regjeringstiden til Juda-kongen Jojakim, sønn av Josjia, kom dette ordet til Jeremia fra Herren:
   
 2 Dette sa Herren til meg: Lag deg reip og åk og legg over nakken.  3 Send dem til kongene i Edom, Moab, Ammon, Tyros og Sidon med de sendemennene som er kommet til Juda-kongen Sidkia i Jerusalem,  4 og pålegg dem å si til herrene sine: Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Dette skal dere si til herrene deres:  5 Det er jeg som har laget jorden og menneskene og dyrene som lever på jorden, med min store kraft og utstrakte arm. Jeg kan gi det til den jeg synes er den rette.  6 Nå overgir jeg alle disse landene til kong Nebukadnesar av Babel, min tjener. Selv de ville dyrene gir jeg ham for at de skal tjene ham.  7 Alle folkeslag skal være slaver for ham og for sønnen og sønnesønnen hans, helt til tiden kommer også for hans eget land. Da skal mange folkeslag og store konger gjøre ham til slave.  8 Dersom et folkeslag eller kongerike ikke vil tjene kong Nebukadnesar av Babel og ikke vil bøye nakken under åket til kongen av Babel, da skal jeg straffe det folket med sverd og sult og pest, sier Herren, helt til jeg får gjort ende på dem ved hans hånd.
   
 9 Dere skal ikke høre på profetene, spåmennene, drømmerne, tegntyderne og trollmennene deres når de sier: «Dere skal ikke bli slaver for kongen av Babel.» 10 De profeterer løgn for å få dere vekk fra deres egen jord. Jeg skal drive dere bort, og dere skal gå til grunne. 11 Men det folkeslaget som bøyer nakken under åket til kongen av Babel og tjener ham, lar jeg få bli i ro på sin egen jord, sier Herren. Det skal få dyrke den og bo der.
   
12 Til Juda-kongen Sidkia sa jeg det samme: Bøy nakken under åket til kongen av Babel og tjen ham og folket hans, så skal dere få leve. 13 Hvorfor vil du og folket ditt dø for sverd og sult og pest, det som Herren har truet hvert folkeslag med som ikke vil tjene kongen av Babel? 14 Hør ikke på profetene som sier til dere: «Dere skal ikke bli slaver for kongen av Babel.» For de profeterer løgn for dere. 15 Og jeg har ikke sendt dem, sier Herren. De profeterer løgn i mitt navn, så jeg skal drive dere bort og dere skal gå til grunne sammen med profetene som profeterte for dere.
   
16 Til prestene og til hele dette folket sa jeg: Så sier Herren: Hør ikke på profetene når de profeterer for dere og sier: «Se, utstyret fra Herrens hus skal nå snart føres tilbake fra Babel.» For de profeterer løgn. 17 Hør ikke på dem, tjen kongen av Babel, så skal dere få leve. Hvorfor skal denne byen bli til en ruin? 18 Men om de nå er profeter, om Herrens ord er hos dem, så la dem be inderlig til Herren over hærskarene om at det utstyret som ennå er igjen i Herrens hus, i Juda-kongens slott og i Jerusalem, ikke må komme til Babel.
   
19 For så sier Herren over hærskarene om søylene, bronsehavet, vognstativene og de andre tingene som er igjen i denne byen, 20 og som kong Nebukadnesar av Babel ikke tok med seg da han førte Juda-kongen Jekonja, sønn av Jojakim, i eksil fra Jerusalem til Babel sammen med alle stormennene i Juda og Jerusalem, 21 for så sier Herren over hærskarene, Israels Gud, om de tingene som er igjen i Herrens hus, i Juda-kongens slott og i Jerusalem: 22 Til Babel skal de føres, og der skal de være helt til den dagen jeg tar meg av dem, sier Herren. Da skal jeg hente dem og føre dem tilbake til dette stedet.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

03. februar 2023

Dagens bibelord

Jeremia 20,7–9

Les i nettbibelen

7Du lokket meg, Herre, og jeg lot meg lokke. Du ble for sterk for meg og vant. Jeg er til latter hele dagen, alle spotter meg. 8Hver gang jeg snakker, må jeg skrike. «Vold og ran!» roper jeg. For Herrens ord er blitt til spott og skam for meg hele dagen. ... Vis hele teksten

7Du lokket meg, Herre, og jeg lot meg lokke. Du ble for sterk for meg og vant. Jeg er til latter hele dagen, alle spotter meg. 8Hver gang jeg snakker, må jeg skrike. «Vold og ran!» roper jeg. For Herrens ord er blitt til spott og skam for meg hele dagen. 9Jeg sa: «Jeg vil ikke tenke på ham. Aldri mer skal jeg tale i hans navn.» Da var det som om det brant en ild i mitt hjerte. Den var innestengt i knoklene mine. Jeg strevde for å stå imot, men jeg greide det ikke.

Dagens bibelord

Jeremia 20,7–9

Les i nettbibelen

7Du lokka meg, Herre, og eg lét meg lokka. Du vart for sterk for meg og vann. Eg er til latter heile dagen, alle spottar meg. 8Kvar gong eg snakkar, må eg skrika. «Vald og ran!» ropar eg. For Herrens ord har dagen lang vorte meg til spott og skam. ... Vis hele teksten

7Du lokka meg, Herre, og eg lét meg lokka. Du vart for sterk for meg og vann. Eg er til latter heile dagen, alle spottar meg. 8Kvar gong eg snakkar, må eg skrika. «Vald og ran!» ropar eg. For Herrens ord har dagen lang vorte meg til spott og skam. 9Eg sa: «Eg vil ikkje tenkja på han og aldri meir tala i hans namn.» Då var det som om det brann ein eld i mitt hjarte. Han var innestengd i knoklane mine. Eg streva for å stå imot, men eg greidde det ikkje.

Dagens bibelord

Jeremia 20,7–9

Les i nettbibelen

7Hearrá, don leat fillen mu, ja mun lean diktán iežan fillehallat. Don leat šaddan munnje menddo gievran ja leat bihtán. Beaivvis beaivái mun lean olbmuid bogostahkan, buohkat hiddjidit mu. ... Vis hele teksten

7Hearrá, don leat fillen mu, ja mun lean diktán iežan fillehallat. Don leat šaddan munnje menddo gievran ja leat bihtán. Beaivvis beaivái mun lean olbmuid bogostahkan, buohkat hiddjidit mu. 8Nu dávjá go mun sártnun, de mun ferten čuorvut, gulahit veahkaválddi ja duššadeami. Hearrá sátni lea šaddan munnje hiddjádussan ja bilkádussan beaivvis beaivái. 9Muhto go mun dadjen: “Mun in áiggo jurddašit su inge šat sárdnut su nammii”, de lei dego dolla livččii buollán mu siskkildasas, dahppasan mu dávttiide. Mun lean rahčan gierdat dan, muhto in šat nagot.