Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Jeremia
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Jeremia og Hananja 28Det var i det samme året, i begynnelsen av regjeringstiden til Juda-kongen Sidkia, i den femte måneden i det fjerde året. I Herrens hus, for øynene på prestene og hele folket, sa Hananja, profeten fra Gibeon som var sønn av Assur, til meg: 2 «Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Jeg bryter åket til kongen av Babel. 3 Før to år er gått, fører jeg tilbake til dette stedet alt utstyr fra Herrens hus som Babel-kongen Nebukadnesar tok herfra og førte til Babel. 4 Juda-kongen Jekonja, sønn av Jojakim, og alle fra Juda som kom i eksil til Babel, skal jeg føre tilbake til dette stedet, sier Herren; for jeg bryter åket til kongen av Babel.» 5 Da svarte profeten Jeremia profeten Hananja for øynene på prestene og hele folket som sto i Herrens hus. 6 Profeten Jeremia sa: «Amen! Måtte Herren gjøre slik! Måtte Herren oppfylle ordene du profeterer, og føre utstyret fra Herrens hus og alle som er i eksil, tilbake fra Babel og til dette stedet. 7 Hør bare dette ordet som jeg sier mens du og hele folket hører på: 8 De profetene som var i gamle dager, før deg og meg, profeterte krig, ulykke og pest for mektige land og store riker. 9 Når en profet profeterer fred, må ordet til profeten gå i oppfyllelse for at en kan vite at han virkelig er en profet som Herren har sendt.» 10 Da tok profeten Hananja åket av nakken på profeten Jeremia og brøt det i stykker. 11 For øynene på hele folket sa Hananja: «Så sier Herren: Slik vil jeg, før to år er gått, bryte åket til kong Nebukadnesar av Babel, det som ligger over nakken på alle folkeslagene.» Da gikk profeten Jeremia sin vei. 12 Men etter at profeten Hananja hadde tatt åket av nakken på profeten Jeremia og brutt det i stykker, kom Herrens ord til Jeremia: 13 «Gå og si til Hananja: Så sier Herren: Du har brutt i stykker åk av tre. Men du skal lage åk av jern i stedet. 14 For så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Et åk av jern legger jeg over nakken på alle disse folkeslagene, for at de skal tjene kong Nebukadnesar av Babel og være slaver for ham. Selv de ville dyrene overgir jeg til ham.» 15 Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja: «Hør, Hananja! Herren har ikke sendt deg, men du har fått dette folket til å stole på løgn. 16 Derfor sier Herren: Se, nå sender jeg deg bort fra jorden! I år skal du dø, for du forkynte frafall fra Herren.» 17 Profeten Hananja døde samme året, i den sjuende måneden. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
31. mars 2023
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. ... Vis hele teksten
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. 8Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.» 9Gå opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Løft din røst med kraft, Jerusalems gledesbud! Løft din røst, vær ikke redd! Si til byene i Juda: «Se, deres Gud!»
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. ... Vis hele teksten
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. 8Graset tørkar bort, blomen visnar, men ordet frå vår Gud står evig fast.» 9Gå opp på eit høgt fjell, du Sions gledebod! Lyft di røyst med kraft, Jerusalems gledebod! Lyft di røyst, ver ikkje redd! Sei til byane i Juda: «Sjå, dykkar Gud!»
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. ... Vis hele teksten
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. 8Rássi goiká, lieđđi goldná, muhto min Ipmila sátni bissu agálaš áigái. 9Goarkŋo alla várrái, Sion, don gii buvttát illusága! Gulat illusága alla jienain, Jerusalem! Čuorvvo, ale bala, gulat Juda gávpogiidda: Din Ipmil boahtá!