Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Jeremia
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Jerusalem blir erobret 39I det niende året Sidkia var konge i Juda, i den tiende måneden, kom kong Nebukadnesar av Babel til Jerusalem med hele sin hær og omringet byen. 2 I Sidkias ellevte år, på den niende dagen i den fjerde måneden, brøt de gjennom bymuren. 3 Da kom alle Babel-kongens embetsmenn og tok sete i Midtporten: Nergal Sar-eser av Samgar-nebu, Sar-sekim Rab-saris, Nergal Sar-eser Rab-mag og alle de andre embetsmennene til kongen av Babel. 4 Juda-kongen Sidkia og alle krigerne hans flyktet da de fikk se dem. De forlot byen om natten gjennom kongens hage ved porten mellom de to murene. Han tok veien mot Araba-sletten. 5 Men kaldeernes hær satte etter dem og nådde Sidkia igjen på slettene ved Jeriko. De tok ham til fange og førte ham opp til Ribla i Hamat-landet, til Babel-kongen Nebukadnesar, som felte dommen over ham. 6 I Ribla drepte kongen av Babel sønnene til Sidkia rett for øynene på ham. Kongen av Babel drepte også alle stormennene i Juda. 7 Så stakk han ut øynene på Sidkia og bandt ham med bronselenker for å føre ham til Babel. 8 Kaldeerne brente ned både kongens slott og husene til folket, og Jerusalems murer rev de ned. 9 De som var igjen i byen, overløperne som hadde gått over til babylonerkongen, og de som ellers var tilbake i folket, ble ført til Babel i eksil av Nebusaradan, sjefen for livvakten. 10 Bare en del av de fattigste i folket, de som ikke hadde noen eiendom, lot livvaktsjefen Nebusaradan bli tilbake i Juda, og samtidig ga han dem vinmarker og åkrer. Jeremia blir satt fri 11 Kong Nebukadnesar av Babel ga livvaktsjefen Nebusaradan denne ordren om Jeremia: 12 «Ta ham og hold øye med ham. Du skal ikke gjøre ham noe vondt, men det han selv ber om, skal du gjøre med ham.» 13 Livvaktsjefen Nebusaradan, Nebusjasban Rab-saris, Nergal Sar-eser Rab-mag og alle Babel-kongens stormenn 14 sendte bud om at Jeremia skulle tas ut av vaktgården. De overga ham til Gedalja, sønn av Ahikam, Sjafans sønn, som skulle ta ham hjem til seg. Så fikk han bo blant folket. Guds løfte til Ebed-Melek 15 Herrens ord kom til Jeremia mens han satt fengslet i vaktgården: 16 Gå og si til Ebed-Melek fra Kusj: Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Se, nå oppfyller jeg mitt ord om denne byen, til det onde og ikke til det gode. Det skal skje rett for øynene på deg den dagen. 17 Men jeg vil berge deg på den dagen, sier Herren. Du skal ikke falle i hendene på dem som du frykter for. 18 Jeg lar deg slippe unna. Du skal ikke falle for sverd, men få livet som krigsbytte fordi du stolte på meg, sier Herren. |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
31. mars 2023
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. ... Vis hele teksten
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. 8Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.» 9Gå opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Løft din røst med kraft, Jerusalems gledesbud! Løft din røst, vær ikke redd! Si til byene i Juda: «Se, deres Gud!»
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. ... Vis hele teksten
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. 8Graset tørkar bort, blomen visnar, men ordet frå vår Gud står evig fast.» 9Gå opp på eit høgt fjell, du Sions gledebod! Lyft di røyst med kraft, Jerusalems gledebod! Lyft di røyst, ver ikkje redd! Sei til byane i Juda: «Sjå, dykkar Gud!»
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. ... Vis hele teksten
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. 8Rássi goiká, lieđđi goldná, muhto min Ipmila sátni bissu agálaš áigái. 9Goarkŋo alla várrái, Sion, don gii buvttát illusága! Gulat illusága alla jienain, Jerusalem! Čuorvvo, ale bala, gulat Juda gávpogiidda: Din Ipmil boahtá!