Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Jeremia
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Jeremia blir i landet 40Dette ordet kom til Jeremia fra Herren etter at livvaktsjefen Nebusaradan hadde sluppet ham fri i Rama. Han hadde hentet ham mens han var lenket blant alle fangene fra Jerusalem og Juda som skulle føres i eksil til Babel. 2 Da livvaktsjefen hentet Jeremia, sa han til ham: « Herren din Gud har varslet den ulykken som kom over dette stedet, 3 og Herren har sendt den og gjort som han hadde sagt. For dere syndet mot Herren og ville ikke adlyde ham. Derfor har dette hendt dere. 4 Se, i dag løser jeg deg fra lenkene som hendene dine er bundet med. Hvis du vil, kan du bli med meg til Babel, og der skal jeg holde øye med deg. Men hvis du ikke vil bli med meg til Babel, så la være. Se, hele landet ligger åpent for deg, og du kan gå hvor du synes det er godt og riktig.» 5 Jeremia gikk fremdeles ingen steder. «Så gå tilbake til Gedalja, sønn av Ahikam, Sjafans sønn, som kongen av Babel har satt til å styre byene i Juda. Du kan bo hos ham blant folket der eller gå hvor du synes det er riktig.» Så ga livvaktsjefen ham niste og gaver og lot ham gå. 6 Jeremia dro til Gedalja, sønn av Ahikam, i Mispa og ble boende hos ham, blant folket som var igjen i landet. Gedalja som tilsynsmann i Juda 7 Nå fikk alle hærførerne og soldatene omkring i landet høre at kongen av Babel hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, til å styre landet. Han hadde satt ham over menn, kvinner og barn og over de fattigste i landet som ikke var ført i eksil til Babel. 8 Da kom hærførerne til Gedalja i Mispa med sine menn: Ismael, sønn av Netanja, Johanan og Jonatan, Kareahs sønner, Seraja, sønn av Tanhumet, sønnene til Efai fra Netofa og Jesanja, sønn av en mann fra Maaka. 9 Gedalja, sønn av Ahikam, Sjafans sønn, avla ed til dem og mennene deres og sa: «Vær ikke redde for å tjene kaldeerne! Bli i landet og tjen kongen av Babel, så skal det gå dere vel. 10 Jeg blir boende i Mispa for å stå til ansvar for kaldeerne når de kommer til oss. Men dere skal høste vindruer, frukt og oliven og samle det i kar, og dere kan bo i de byene dere har tatt.» 11 Også alle judeerne som var i Moab, Ammon, Edom og alle andre land, fikk høre at kongen av Babel hadde latt en rest bli igjen i Juda, og at han hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, Sjafans sønn, til å styre dem. 12 Alle disse judeerne forlot da de stedene de var drevet bort til, og dro tilbake til Juda. De kom til Gedalja i Mispa, og de høstet inn vindruer og frukt i store mengder. Drapet på Gedalja 13 Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne ute i landet kom til Gedalja i Mispa 14 og sa til ham: «Vet du at ammonittkongen Baalis har sendt Ismael, sønn av Netanja, for å drepe deg?» Men Gedalja, sønn av Ahikam, trodde dem ikke. 15 I hemmelighet sa Johanan, sønn av Kareah, til Gedalja i Mispa: «La meg gå og drepe Ismael, sønn av Netanja, uten at noen får vite det. Hvorfor skal han ta livet av deg, så alle judeerne som har samlet seg om deg, blir spredt og det som er igjen av Juda, går til grunne?» 16 Men Gedalja, sønn av Ahikam, sa til Johanan, sønn av Kareah: «Ikke gjør dette, for det du sier om Ismael, er løgn.» |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
31. mars 2023
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. ... Vis hele teksten
6En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken. 7Gresset tørker bort, blomsten visner når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. 8Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.» 9Gå opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Løft din røst med kraft, Jerusalems gledesbud! Løft din røst, vær ikke redd! Si til byene i Juda: «Se, deres Gud!»
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. ... Vis hele teksten
6Ei røyst seier: «Rop ut!» Eg seier: «Kva skal eg ropa?» «Alle menneske er gras, all deira truskap er som blomen på marka. 7Graset tørkar bort, blomen visnar når Herrens ande blæs på han. Sanneleg, folket er gras. 8Graset tørkar bort, blomen visnar, men ordet frå vår Gud står evig fast.» 9Gå opp på eit høgt fjell, du Sions gledebod! Lyft di røyst med kraft, Jerusalems gledebod! Lyft di røyst, ver ikkje redd! Sei til byane i Juda: «Sjå, dykkar Gud!»
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. ... Vis hele teksten
6Jietna dadjá: Sártno! Mun jearan: “Maid mun galggan sárdnut?” – Olmmoš lea dego rássi, nohkavaš nugo gietti lieđđi. 7Rássi goiká, lieđđi goldná go Hearrá vuoiŋŋahat bossu dasa. Duođaid, álbmot lea rássi. 8Rássi goiká, lieđđi goldná, muhto min Ipmila sátni bissu agálaš áigái. 9Goarkŋo alla várrái, Sion, don gii buvttát illusága! Gulat illusága alla jienain, Jerusalem! Čuorvvo, ale bala, gulat Juda gávpogiidda: Din Ipmil boahtá!