Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Evangeliet etter Johannes

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21

Neste kapittel >

Ordet ble menneske
1I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.  2 Han var i begynnelsen hos Gud.  3 Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til.  4 I ham var liv, og livet var menneskenes lys.  5 Og lyset skinner i mørket, men mørket tok ikke imot det.
   
 6 En mann stod fram, utsendt av Gud. Johannes var hans navn.  7 Han kom for å vitne; han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham.  8 Det var ikke han som var lyset, men han skulle vitne om lyset.
   
 9 Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. 10 Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. 11 Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham. 12 Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn. 13 De er ikke født av kjøtt og blod, ikke ved menneskers vilje og ikke ved manns vilje, men av Gud.
   
14 Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. 15 Johannes vitner om ham og roper ut: «Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet foran meg, for han var til før meg.»
   
16 Av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde. 17 For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus. 18 Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er.
   

Døperens vitnesbyrd
19 Dette er det vitnesbyrd Johannes gav da jødene sendte noen prester og levitter til ham fra Jerusalem for å spørre: «Hvem er du?» 20 Da svarte han rett ut og bekjente åpent: «Jeg er ikke Messias.» 21 «Hvem er du da,» spurte de, «er du Elia?» «Nei, det er jeg ikke,» svarte han. De spurte: «Er du profeten?» «Nei,» sa han. 22 «Si oss da hvem du er,» sa de, «så vi kan ha et svar å gi dem som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?» 23 Han sa: «Jeg er en røst som roper i ødemarken: Gjør veien rett for Herren, som profeten Jesaja har sagt.» 24 Noen av de utsendte var fariseere, 25 og de spurte: «Hvorfor døper du da, når du ikke er Messias eller Elia og heller ikke profeten?» 26 Johannes svarte: «Jeg døper med vann. Men midt iblant dere står en dere ikke kjenner, 27 han som kommer etter meg, han som jeg ikke er verdig til å løse sandalremmen for.» 28 Dette hendte i Betania på den andre siden av Jordan, der Johannes døpte.
   
29 Dagen etter ser han Jesus komme, og han sier: «Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd. 30 Om ham var det jeg sa: Etter meg kommer en mann som er kommet foran meg, for han var til før meg. 31 Jeg visste heller ikke hvem han var, men for at han skal bli åpenbart for Israel, er jeg kommet og døper med vann.» 32 Og Johannes vitnet og sa: «Jeg så Ånden komme ned fra himmelen som en due, og den ble over ham. 33 Jeg visste heller ikke hvem han var, men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Han du ser Ånden komme ned og bli over, han er det som døper med Den Hellige Ånd. 34 Og jeg har sett det, og dette er mitt vitnesbyrd: Han er Guds Sønn.»
   

De første disipler
35 Dagen etter stod Johannes der igjen sammen med to av sine disipler. 36 Da så han Jesus gå forbi og sa: «Se, der er Guds lam.» 37 De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus. 38 Jesus snudde seg og så at de fulgte ham, og han sa: «Hva vil dere?» De svarte: «Rabbi, hvor bor du?» Rabbi betyr lærer. 39 «Kom og se!» sa Jesus. De gikk da med ham og så hvor han bodde, og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende time.
   
40 Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hadde hørt det Johannes sa, og som hadde fulgt etter Jesus. 41 Han traff nå først sin bror Simon og sa til ham: «Vi har funnet Messias.» Messias betyr Den Salvede. 42 Så førte han Simon til Jesus. Jesus så på ham og sa: «Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal hete Kefas.» Kefas er det samme som Peter.
   
43 Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Da traff han Filip og sa til ham: «Følg meg!» 44 Filip var fra Betsaida, den byen Peter og Andreas var fra. 45 Filip traff Natanael og sa til ham: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.» 46 «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» sa Natanael. Filip svarte: «Kom og se!» 47 Jesus så Natanael komme og sa: «Se, det er en sann israelitt, en mann uten svik.» 48 «Hvor kjenner du meg fra?» spurte Natanael. Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.» 49 Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.» 50 «Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet?» sa Jesus. «Du skal få se større ting enn dette.» 51 Så sa han: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler stige opp og stige ned over Menneskesønnen.»
   
Neste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.