Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Elifas: Forlik deg med Gud
22Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
          
   
 2 Kan vel en mann hjelpe Gud?
          Nei, den kloke hjelper bare seg selv.
          
   
 3 Har Den veldige glede av din rettferd?
          Tjener han på at du er hel i din ferd?
          
   
 4 Er det for gudsfrykten din han anklager deg
          og stevner deg for retten?
          
   
 5 Er ikke ondskapen din stor
          og skylden uten ende?
          
   
 6 Du tok pant fra brødrene dine uten grunn,
          dro av dem deres siste plagg.
          
   
 7 Den utmattede nektet du vann,
          du holdt brød tilbake fra den sultne.
          
   
 8 Landet tilhørte den sterke,
          den fornemme fikk bo der.
          
   
 9 Enker sendte du tomhendt bort,
          du knuste styrken til de farløse.
          
   
10 Derfor er snarer satt omkring deg,
          plutselig redsel griper deg.
          
   
11 Eller ser du ikke mørket,
          vannmassene som kommer over deg?
          
   
12 Er ikke Gud høyt i himmelen?
          Se de øverste stjernene, hvor langt oppe de er!
          
   
13 Du sier: «Hva vet vel Gud?
          Kan han dømme gjennom tett tåke?
          
   
14 Skyer dekker så han ikke ser
          der han vandrer over himmelbuen.»
          
   
15 Vil du følge den gamle stien
          som ugjerningsmenn gikk,
          
   
16 de som ble revet for tidlig bort
          da flommen vasket vekk grunnvollen deres?
          
   
17 De hadde sagt til Gud: «Gå fra oss!
          Hva gjør vel Den veldige for oss?»
          
   
18 Men han hadde fylt husene deres med alt godt.
          La de urettferdiges planer være fjernt fra meg!
          
   
19 De rettferdige så det og jublet,
          de uskyldige spottet:
          
   
20 «Der forsvinner motstanderne våre,
          og ilden fortærer restene.»
          
   
21 Forlik deg med ham og slutt fred,
          så får du alt godt tilbake.
          
   
22 Ta imot rettledning fra hans munn,
          legg deg talen hans på hjertet.
          
   
23 Vend tilbake til Den veldige,
          så får du oppreisning.
          Hold urett borte fra teltet ditt!
          
   
24 Kast gullet ditt i støvet,
          ditt Ofir-gull blant steiner i bekken,
          
   
25 så skal Den veldige være gull for deg,
          ja, det fineste sølv.
          
   
26 Du har din glede i Den veldige.
          Du løfter ansiktet mot Gud.
          
   
27 Du ber til ham, og han hører deg.
          Du innfrir dine løfter.
          
   
28 Det du bestemmer deg for, skal lykkes.
          Lys skal stråle over dine veier.
          
   
29 Når det går nedover, skal du si: «Opp!»
          Han frelser dem som slår øynene ned.
          
   
30 Han berger også den som ikke er uskyldig;
          ved dine rene hender blir han berget.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

02. oktober 2022

Dagens bibelord

Markus 5,35–43

Les i nettbibelen

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» ... Vis hele teksten

35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.